Arveloven § 127: Hvem kan kreve offentlig skifte

§ 127. Hvem som kan kreve offentlig skifte

Tingretten åpner offentlig skifte i boet når det kreves av:

a. en arving

b. en kreditor som har tatt utlegg i en arvings krav på arv

c. en arvings konkursbo

d. statsforvalteren på vegne av en arving som er under vergemål, eller arvingens verge hvis dette omfattes av vergens mandat

e. den som har et krav mot arvelateren, hvis det ikke er krevd privat skifte innen fristen etter § 117 første ledd

f. den som har et krav mot arvelateren, hvis sannsynligheten for å få dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold.

Som arving etter første ledd bokstav a til d regnes ikke arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. En slik arving kan likevel kreve offentlig skifte hvis vedkommende, når det har gått ett år etter dødsfallet, ennå ikke har mottatt det han eller hun har krav på, og de øvrige arvingene kan bebreides for dette.

Er arvingen mindreårig, fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området eller i en tilstand som nevnt i § 139 annet ledd annet punktum, er det vergen som må kreve offentlig skifte på vegne av arvingen etter første ledd bokstav a.

Innledning

Arveloven § 127 regulerer hvem som har rett til å kreve offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen er sentral i arveloven, da den definerer når tingretten kan tre inn og overta ansvaret for bobehandlingen. Offentlig skifte er et alternativ til privat skifte, der arvingene selv står for bobehandlingen.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 127, med fokus på bestemmelsens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan bestemmelsen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.

Formålet med arveloven § 127

Formålet med arveloven § 127 er å sikre en ryddig og rettferdig behandling av dødsbo, også i tilfeller der det er uenighet mellom arvingene, der arvingene ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, eller der det er fare for at kreditorene ikke vil få dekket sine krav.

Bestemmelsen skal bidra til å:

Beskytte arvingenes interesser: Ved å gi arvingene rett til å kreve offentlig skifte, sikrer man at bobehandlingen kan gjennomføres på en forsvarlig måte, også i tilfeller der det er uenighet eller konflikt mellom arvingene.
Ivareta kreditorenes interesser: Ved å gi kreditorene rett til å kreve offentlig skifte, sikrer man at de får dekket sine krav mot boet.
Sørge for en effektiv bobehandling: Ved å gi tingretten kompetanse til å åpne offentlig skifte av eget tiltak i visse tilfeller, sikrer man at bobehandlingen ikke stopper opp, for eksempel der arvingene ikke er i stand til å bli enige om privat skifte.

Hvem kan kreve offentlig skifte?

Arveloven § 127 gir en uttømmende liste over hvem som kan kreve offentlig skifte:

1. Arvinger

Enhver arving etter arvelateren har rett til å kreve offentlig skifte. Dette gjelder både legalarvinger, det vil si arvinger som har arverett etter loven, og testamentsarvinger, det vil si arvinger som er tilgodesett i arvelaterens testament.

Det er imidlertid et unntak for arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. En slik arving kan likevel kreve offentlig skifte dersom han eller hun ikke har mottatt det han eller hun har krav på innen ett år etter dødsfallet, og de øvrige arvingene kan bebreides for dette.

Eksempel:

Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Lars og Kari. I sitt testament har Peder bestemt at Lars skal arve en antikk klokke, mens Kari skal arve resten av boet. Lars er dermed en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode. Dersom Lars ikke har mottatt klokken innen ett år etter Peders død, og Kari kan bebreides for dette, kan Lars kreve offentlig skifte.

2. Kreditorer med utlegg i arvingens krav på arv

En kreditor som har tatt utlegg i en arvings krav på arv, har også rett til å kreve offentlig skifte. Dette er for å sikre at kreditoren får dekket sitt krav mot arvingen.

Eksempel:

Marthe Kirkerud har et pengekrav mot Lars Ås. Marthe tar utlegg i Lars’ krav på arv etter sin far, Peder Ås. Marthe kan da kreve offentlig skifte av Peders dødsbo for å sikre at hun får dekket sitt krav mot Lars.

3. Arvingens konkursbo

Dersom en arving er konkurs, har konkursboet rett til å kreve offentlig skifte. Dette er for å sikre at boets midler fordeles mellom kreditorene i kon-kursboet.

Eksempel:

Lars Ås går konkurs. Konkursboet kan da kreve offentlig skifte av Peders dødsbo for å sikre at Lars’ arv inngår i konkursboet og fordeles mellom kreditorene.

4. Statsforvalteren eller vergen på vegne av en umyndig arving

Dersom en arving er under vergemål, kan statsforvalteren eller vergen kreve offentlig skifte på arvingens vegne. Dette er for å sikre at den umyndige arvingens interesser ivaretas.

Eksempel:

Kari Ås er 16 år og dermed under vergemål. Statsforvalteren eller Karis verge kan kreve offentlig skifte av Peders dødsbo for å sikre at Karis interesser ivaretas.

5. Kreditorer med krav mot arvelateren

En kreditor som har et krav mot arvelateren, kan kreve offentlig skifte i to tilfeller:

Dersom det ikke er krevd privat skifte innen fristen: Dersom ingen av arvingene har påtatt seg ansvaret for arvelaterens gjeld innen fristen på 60 dager etter dødsfallet, jf. arveloven § 117 første ledd, kan enhver kreditor kreve offentlig skifte.
Dersom det er fare for at kreditorene ikke vil få dekning: Dersom sannsynligheten for at kreditorene vil få dekket sine krav mot boet vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold, kan enhver kreditor kreve offentlig skifte.

Eksempel:

Peder Ås hadde et lån i banken. Banken kan kreve offentlig skifte av Peders dødsbo dersom ingen av arvingene har påtatt seg ansvaret for lånet innen 60 dager etter Peders død, eller dersom banken mener at det er fare for at den ikke vil få dekket sitt krav mot boet som følge av arvingenes forhold.

Unntak fra retten til å kreve offentlig skifte

Som nevnt er det et unntak fra retten til å kreve offentlig skifte for arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.

Eksempel:

I sitt testament har Peder bestemt at Lars skal arve en antikk klokke, mens Kari skal arve resten av boet. Lars er dermed en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode. Dersom verdien av klokken er lav, kan ikke Lars kreve offentlig skifte, med mindre han ikke har mottatt klokken innen ett år etter dødsfallet, og Kari kan bebreides for dette.

Vergens kompetanse

Dersom en arving er mindreårig, fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, eller i en tilstand som nevnt i arveloven § 139 annet ledd annet punktum, er det vergen som må kreve offentlig skifte på arvingens vegne.

Eksempel:

Kari Ås er 16 år og dermed under vergemål. Det er Karis verge som må kreve offentlig skifte av Peders dødsbo på Karis vegne.

Forholdet til privat skifte

Arveloven § 127 må ses i sammenheng med reglene om privat skifte i arveloven kapittel 16. Hovedregelen er at et dødsbo kan skiftes privat dersom minst én av de myndige arvingene påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, jf. arveloven § 116 første ledd.

Dersom ingen av arvingene krever offentlig skifte, og vilkårene for privat skifte er oppfylt, vil tingretten utstede skifteattest til arvingene. Skifte-attesten gir arvingene legitimasjon til å rå over arvelaterens eiendeler og til å forplikte boet.

Forholdet til uskifte

Arveloven § 127 må også ses i sammenheng med reglene om uskifte i arveloven kapittel 5 og 6. Uskifte innebærer at den lengstlevende ektefellen eller samboeren overtar boet udelt.

Dersom den lengstlevende ektefellen eller samboeren ønsker å sitte i uskifte, må han eller hun sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet, jf. arveloven § 96 første ledd.

Dersom vilkårene for uskifte er oppfylt, vil ting-retten utstede uskifteattest. Uskifteattesten gir den lengstlevende ektefellen eller samboeren legitimasjon til å rå over arvelaterens eiendeler.

Rettspraksis

Det finnes en rekke dommer fra Høyesterett som omhandler arveloven § 127. Her er noen eksempler:

Rt. 1994 s. 650: I denne dommen slo Høyesterett fast at en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode, ikke har rett til å kreve offentlig skifte.
Rt. 2004 s. 777: I denne dommen slo Høyesterett fast at en testamentsarving kan samtykke til at den gjenlevende ektefellen sitter i uskifte, selv om testamentet bestemmer at testamentsarvingen skal ha sin arv straks.
Rt. 2010 s. 488: I denne dommen slo Høyesterett fast at det er utstedelsen av uskifteattesten som er avgjørende for når et uskiftet bo er etablert.

Konklusjon

Arveloven § 127 er en sentral bestemmelse som regulerer adgangen til å kreve offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen skal bidra til å sikre en ryddig og rettferdig behandling av dødsbo, også i tilfeller der det er uenighet mellom arvingene, der arvingene ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, eller der det er fare for at kreditorene ikke vil få dekket sine krav.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]