Arveloven § 131: Forberedende rettsmøte før offentlig skifte

§ 131. Forberedende rettsmøte

Før det åpnes offentlig skifte skal retten innkalle arvingene og den som har krevd offentlig skifte, til et forberedende rettsmøte, med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt. En arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, innkalles bare om det anses hensiktsmessig. I møtet skal det gis veiledning om reglene som gjelder for arveoppgjøret, og om mulig skal spørsmål partene tvistes om, avklares. Dommeren kan mekle mellom partene.

Kommer partene til enighet, og dommeren finner det ubetenkelig, kan det i rettsmøtet inngås rettsforlik.

Om ikke noe annet er avtalt, skal rettsgebyret etter rettsgebyrloven § 16 nr. 3 dekkes av den som har krevd offentlig skifte. Åpnes det offentlig skifte, skal rettsgebyret dekkes av boet.

Forberedende rettsmøte etter denne paragrafen er ikke offentlig, og allmennheten har ikke rett til innsyn etter tvisteloven kapittel 14, med mindre retten bestemmer noe annet.

Innledning

Arveloven § 131 omhandler forberedende rettsmøte før et dødsbo kan åpnes til offentlig skifte. Bestemmelsen ble innført ved den nye arveloven av 2019, som trådte i kraft 1. januar 2021, og erstattet den tidligere skifteloven av 1930. Formålet med § 131 er å legge til rette for en smidig og effektiv behandling av dødsbo, og å redusere behovet for offentlig skifte.

Formål og bakgrunn for § 131

Før den nye arveloven trådte i kraft, var det ingen lovfestet plikt til å holde et forberedende rettsmøte før åpning av offentlig skifte. I praksis ble det likevel ofte holdt slike møter i tingretten, jf. rettsgebyrloven § 16 nr. 3. Innføringen av § 131 formaliserte denne praksisen og ga den et lovfestet grunnlag.

Bakgrunnen for å lovfeste ordningen med forberedende rettsmøter var blant annet:

Ønsket om å redusere antallet offentlige skifter: Et forberedende rettsmøte gir partene en mulighet til å komme til enighet om fordelingen av arven og gjennomføringen av skiftet, og dermed unngå offentlig skifte.
Behovet for veiledning: Arvingene kan ha behov for veiledning om de rettslige reglene som gjelder for arveoppgjør, og om de praktiske spørsmålene som reiser seg i forbindelse med et dødsbo.
Muligheten for å avklare tvister: Et forberedende rettsmøte gir partene en mulighet til å avklare eventuelle tvister om arveoppgjøret på et tidlig stadium.

Analyse av § 131

Første ledd: Innkalling til forberedende rettsmøte

Første ledd i § 131 slår fast hovedregelen om at retten skal innkalle til et forberedende rettsmøte før det åpnes offentlig skifte. Innkallingen skal rettes til arvingene og den som har krevd offentlig skifte.

Bestemmelsen inneholder imidlertid et unntak fra hovedregelen om innkalling til forberedende rettsmøte. Retten kan unnlate å innkalle til et slikt møte dersom den «finner at et slikt møte vil ha liten hensikt». Det vil være opp til rettens skjønn å vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. I forarbeidene til bestemmelsen er det gitt uttrykk for at unntaket først og fremst kan være aktuelt i tilfeller der det er åpenbart at boet må skiftes offentlig, for eksempel fordi det er uenighet mellom arvingene om fordelingen av arven, eller fordi det er en arving som er umyndig eller fratatt rettslig handleevne, jf. Prop. 107 L (2017–2018) s. 209.

Første ledd annet punktum gir en særregel for arvinger som etter testament bare skal motta et «bestemt, avgrenset gode av liten verdi». Slike arvinger skal innkalles til det forberedende rettsmøtet bare dersom retten finner det hensikts-messig. Departementet uttaler i forarbeidene at denne regelen er ment å fange opp tilfeller der testamentsarvingen har en mer tilbaketrukket rolle i bobehandlingen, og at det derfor ikke alltid vil være nødvendig å innkalle vedkommende til rettsmøtet, jf. Prop. 107 L (2017–2018) s. 209.

Annet ledd: Innholdet i det forberedende rettsmøtet

Annet ledd i § 131 angir hva som skal skje i det forberedende rettsmøtet. Det følger av bestemmel-sen at retten skal gi veiledning om de reglene som gjelder for arveoppgjør, og at man om mulig skal avklare spørsmål som partene er uenige om. Videre kan dommeren mekle mellom partene.

Veiledningen fra retten skal være generell og objektiv. Det vil si at retten ikke skal gi konkrete råd til partene om hvordan de bør fordele arven eller gjennomføre skiftet. Retten skal heller ikke ta stilling til partenes eventuelle uenighet om forde-lingen av arven. Formålet med veiledningen er å gi partene et bedre grunnlag for å kunne ta stilling til de spørsmålene som reiser seg i forbindelse med arveoppgjøret.

Dersom det er uenighet mellom partene om arveoppgjøret, kan dommeren forsøke å mekle mellom partene. Meklingen skal være frivillig for partene, og dommeren skal ikke kunne tvinge partene til å inngå forlik. Formålet med meklingen er å hjelpe partene til å komme til enighet om fordelingen av arven og gjennomføringen av skiftet.

Tredje ledd: Rettsforlik

Tredje ledd i § 131 slår fast at dersom partene kommer til enighet i det forberedende rettsmøtet, og dommeren finner det ubetenkelig, kan det inngås rettsforlik. Rettsforliket vil da ha samme rettsvirkninger som en dom.

Det er et vilkår for å inngå rettsforlik at dommeren finner det «ubetenkelig». Dette innebærer at dommeren må vurdere om forliket er i samsvar med loven og om det er tilstrekkelig opplyst. Dommeren skal også vurdere om forliket er til det beste for alle partene, herunder eventuelle umyndige arvinger.

Fjerde ledd: Rettsgebyr

Fjerde ledd i § 131 regulerer hvem som skal betale rettsgebyret for det forberedende rettsmøtet. Hovedregelen er at den som har krevd offentlig skifte, skal betale rettsgebyret. Dette gjelder imidlertid bare dersom ikke noe annet er avtalt. Partene kan for eksempel avtale at de skal dele kostnadene for rettsmøtet.

Åpnes det offentlig skifte, skal rettsgebyret dekkes av boet. Dette gjelder uavhengig av hvem som har krevd offentlig skifte.

Femte ledd: Offentlighet og innsyn

Femte ledd i § 131 slår fast at forberedende rettsmøter ikke er offentlige, og at allmennheten ikke har rett til innsyn etter tvisteloven kapittel 14. Dette innebærer at bare partene i saken og deres eventuelle advokater har rett til å være til stede i rettsmøtet.

Bestemmelsen inneholder imidlertid et unntak fra hovedregelen om at forberedende rettsmøter ikke er offentlige. Retten kan bestemme at rettsmøtet skal være offentlig, eller at allmennheten skal ha rett til innsyn, dersom det foreligger «særlige grunner». Det vil være opp til rettens skjønn å vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Uenighet om arveoppgjøret

Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Peder har to barn, Anne og Bjørn. Anne mener at hun bør arve hele formuen, mens Bjørn mener at de bør dele arven likt. Anne krever offentlig skifte.

Tingretten innkaller Anne og Bjørn til et forberedende rettsmøte. I møtet gir retten veiledning om reglene om arveoppgjør, og dommeren forsøker å mekle mellom Anne og Bjørn. Meklingen fører ikke frem, og retten åpner offentlig skifte.

Eksempel 2: Arving med begrenset arverett

Kari Nordmann dør og etterlater seg en formue på 5 millioner kroner. Kari har to barn, Lars og Marte. I tillegg har Kari testamentert 100 000 kroner til sin niese, Nina. Lars krever offentlig skifte.

Tingretten innkaller Lars og Marte til et forberedende rettsmøte. Retten vurderer at det ikke er nødvendig å innkalle Nina til møtet, siden hun bare skal arve et «bestemt, avgrenset gode av liten verdi». I møtet gir retten veiledning om reglene om arveoppgjør, og partene kommer til enighet om å skifte boet privat.

Eksempel 3: Samboer med arverett

Ola Hansen dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Ola har bodd sammen med Kari Olsen i 10 år, og de har to felles barn. Ola har også et barn fra et tidligere forhold, Per. Per krever offentlig skifte.

Tingretten innkaller Kari og Per til et forberedende rettsmøte. I møtet gir retten veiledning om reglene om arveoppgjør, og dommeren forsøker å mekle mellom Kari og Per. Partene kommer til enighet om at Kari skal overta boet i uskifte.

Fordeler og ulemper med § 131

Fordeler

Reduserer behovet for offentlig skifte: Forberedende rettsmøter gir partene en mulighet til å komme til enighet og dermed unngå offentlig skifte.
Gir veiledning til arvingene: Arvingene kan ha behov for veiledning om de rettslige reglene som gjelder for arveoppgjør.
Bidrar til å avklare tvister: Forberedende rettsmøter gir partene en mulighet til å avklare eventuelle tvister på et tidlig stadium.
Effektiv og kostnadsbesparende: Forberedende rettsmøter kan bidra til en mer effektiv og kostnadsbesparende behandling av dødsbo.

Ulemper

Kan forsinke skiftebehandlingen: Dersom partene ikke kommer til enighet i det forberedende rettsmøtet, kan dette forsinke skiftebehandlingen.
Kan være en ekstrabelastning for arvingene: Det kan være en ekstrabelastning for arvingene å måtte delta i et rettsmøte i en tid som allerede er preget av sorg.
Kan være kostbart: Dersom det åpnes offentlig skifte, må boet betale rettsgebyret for det forberedende rettsmøtet.

Avslutning

Arveloven § 131 om forberedende rettsmøter er en viktig bestemmelse som bidrar til en mer effektiv og smidig behandling av dødsbo. Bestemmelsen gir partene en mulighet til å komme til enighet om fordelingen av arven og gjennomføringen av skiftet, og dermed unngå offentlig skifte.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]