§ 133. Åpning av offentlig skifte. Tvist om vilkårene er til stede
Retten åpner offentlig skifte i boet når vilkårene for dette er oppfylt.
Er det tvil om hvem som er rette arvinger, eller er det ellers uenighet om vilkårene for å åpne offentlig skifte er oppfylt, kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig inntil spørsmålet er avgjort, jf. § 129 annet ledd. Dette gjelder også etter at boet er overtatt til privat skifte. Bestrides det at vilkårene for offentlig skifte er til stede, avgjør retten ved kjennelse om det skal åpnes offentlig skifte. Det rettsspørsmålet som ligger til grunn for avgjørelsen, kan prøves senere under skiftet.
Inntil spørsmålet om offentlig skifte er avgjort skal retten treffe de midlertidige forføyninger som er påkrevd for å hindre at noe foregripes. Bestemmelsene i tvisteloven §§ 32-5 til 32-8 og §§ 34-2 til 34-7 gjelder tilsvarende.
Innledning
Arveloven § 133 omhandler åpning av offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen fastsetter vilkårene for når tingretten skal åpne offentlig skifte, og hvordan retten skal håndtere tvister om hvorvidt vilkårene for offentlig skifte er oppfylt.
Et dødsbo kan skiftes på to måter: privat skifte eller offentlig skifte. Ved et privat skifte er det arvingene selv som står for bobehandlingen. Ved et offentlig skifte er det tingretten som har ansvaret for skiftet, men vanligvis oppnevnes en bostyrer til å ta seg av den praktiske gjennomføringen.
Offentlig skifte er ofte et mer kostbart alternativ enn privat skifte, men det kan være nødvendig i tilfeller der det er uenighet mellom arvingene, eller der det er andre grunner til at arvingene ikke kan eller bør forestå skiftet selv.
Vilkårene for å åpne offentlig skifte
Arveloven § 133 fastslår at retten åpner offentlig skifte i boet når vilkårene for dette er oppfylt. Vilkårene for å åpne offentlig skifte er regulert i arveloven §§ 127 til 129.
Hvem kan kreve offentlig skifte?
Etter arveloven § 127 kan offentlig skifte kreves av:
-
En arving
-
En kreditor som har tatt utlegg i en arvings krav på arv
-
En arvings konkursbo
-
Fylkesmannen på vegne av en arving som er under vergemål, eller arvingens verge hvis dette omfattes av vergens mandat
-
Den som har et krav mot arvelateren, hvis det ikke er krevd privat skifte innen fristen etter § 117 første ledd
-
Den som har et krav mot arvelateren, hvis sannsynligheten for å få dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold
Arvelaterens bestemmelse om offentlig skifte
Arvelateren kan bestemme i testament at boet skal skiftes offentlig, jf. arveloven § 128. En slik bestemmelse er bindende for alle arvingene.
Tingrettens åpning av offentlig skifte av eget tiltak
Tingretten skal åpne offentlig skifte av eget tiltak i følgende tilfeller:
-
Dersom boet ikke er krevd overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristen i arveloven § 117 første ledd eller § 96 første ledd, og det er utvilsomt at boets eiendeler, etter at begravelsesomkostningene er dekket, er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene.
-
Dersom boets eiendeler ikke er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, men det foreligger “særlige grunner” til å åpne offentlig skifte. I så fall hefter staten for skifteomkostningene oppad begrenset til 50 ganger rettsgebyret.
-
I tilfeller der det er tvil om en testamentarisk bestemmelse om opprettelse av en stiftelse, jf. arveloven § 94 første ledd fjerde punktum.
-
I tilfeller der det er tvil om vilkårene for å åpne offentlig skifte er oppfylt, jf. arveloven § 133 annet ledd.
Tvist om vilkårene for offentlig skifte
Arveloven § 133 annet ledd regulerer situasjoner der det er tvil om hvem som er rette arvinger, eller der det ellers er uenighet om vilkårene for å åpne offentlig skifte er oppfylt.
I slike tilfeller kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig inntil spørsmålet er avgjort. Dette gjelder også etter at boet er overtatt til privat skifte.
Dersom det bestrides at vilkårene for offentlig skifte er til stede, skal retten avgjøre dette ved kjennelse. Det rettslige spørsmålet som ligger til grunn for kjennelsen, kan prøves på nytt senere under skiftet.
Eksempel
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Peder har to barn, Lars og Kari. Lars mener at han er enearving etter sin far, fordi Kari skal ha gitt avkall på arven sin for noen år siden. Kari bestrider dette og mener at hun har rett til arv. Lars krever privat skifte, mens Kari krever offentlig skifte.
I et slikt tilfelle er det uenighet om vilkårene for å åpne offentlig skifte er oppfylt. Tingretten kan da bestemme at boet skal skiftes offentlig inntil spørsmålet om Karis arverett er avgjort. Dersom Lars bestrider at vilkårene for offentlig skifte er til stede, kan retten avgjøre dette ved kjennelse. Spørsmålet om Karis arverett kan da prøves på nytt senere under skiftet.
Midlertidige forføyninger
Arveloven § 133 tredje ledd fastslår at inntil spørsmålet om offentlig skifte er avgjort, skal retten treffe de midlertidige forføyninger som er påkrevd for å hindre at noe foregripes.
Dette innebærer at retten kan treffe midlertidige tiltak for å sikre boets eiendeler og forhindre at arvingene eller andre foretar disposisjoner som kan være til skade for boet.
Bestemmelsen viser til tvisteloven §§ 32-5 til 32-8 og §§ 34-2 til 34-7, som gir regler om midlertidige forføyninger.
Eksempler på midlertidige forføyninger
-
Sikring av boets eiendeler: Retten kan for eksempel bestemme at boets eiendeler skal registreres og forsegles, jf. arveloven § 91.
-
Rådighetsforbud: Retten kan forby arvingene å disponere over bestemte eiendeler i boet, jf. tvisteloven § 34-2.
-
Arrest: Retten kan beslutte arrest i en arvings eiendeler for å sikre et krav mot arvingen, jf. tvisteloven § 32-5.
Forholdet til privat skifte
Arveloven § 133 annet ledd annet punktum fastslår at regelen om at retten kan beslutte offentlig skifte inntil spørsmålet om vilkårene er avgjort, også gjelder etter at boet er overtatt til privat skifte.
Dette innebærer at dersom det etter at boet er overtatt til privat skifte, oppstår tvil om arvingene eller om vilkårene for privat skifte er oppfylt, kan retten bestemme at boet likevel skal skiftes offentlig.
Eksempel
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Peder har to barn, Lars og Kari. Lars og Kari er enige om å skifte boet privat, og Lars påtar seg ansvaret for farens gjeld. Det viser seg imidlertid senere at Peder hadde en betydelig gjeld som Lars ikke var klar over da han påtok seg gjeldsansvaret. Lars ser seg ikke i stand til å dekke gjelden, og det er uenighet mellom Lars og Kari om hvordan boet skal behandles videre.
I et slikt tilfelle kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig, selv om det opprinnelig var overtatt til privat skifte.
Avslutning
Arveloven § 133 er en sentral bestemmelse i reglene om offentlig skifte. Bestemmelsen gir tingretten kompetanse til å åpne offentlig skifte i tilfeller der det er tvil om arvingene eller om vilkårene for offentlig skifte er oppfylt. Bestemmelsen gir også retten kompetanse til å treffe midlertidige forføyninger for å sikre boets eiendeler inntil spørsmålet om offentlig skifte er avgjort.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]