Arveloven § 14: Når har man rett til uskifte?
Arveloven § 14: Retten til uskifte
Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven.
Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med særeie hvis dette er bestemt i ektepakt etter ekteskapsloven § 43 eller bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker. Gjør den lengstlevende bruk av denne retten, går også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteformuen hvis ikke noe annet er bestemt i ektepakt, testament etter arvelateren eller avtale med arvingene, eller hvis særeie er bestemt av en giver eller testator. For en arving som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må både vergen og statsforvalteren samtykke i uskifte etter første punktum og avtale etter annet punktum.
Det kan settes vilkår for samtykke etter annet ledd.
Hvis arvelateren eller den lengstlevende sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren.
§ 11 om opphør av arverettigheter i forbindelse med separasjon og skilsmisse gjelder tilsvarende.
Er den lengstlevende fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren begjærer uskifte.
Innledning
Arveloven § 14 regulerer lengstlevende ektefelles rett til å overta dødsboet uskiftet. Uskifte innebærer at den lengstlevende ektefellen overtar boet uten at det foretas et formelt skifte med arvingene. Den lengstlevende ektefellen blir da eier av boet, men råderetten over boet er begrenset av hensyn til arvingenes fremtidige arverett. Uskifte er en viktig del av norsk arverett og gir den lengstlevende ektefellen en betydelig økonomisk trygghet.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 14, med fokus på:
-
Vilkårene for å sitte i uskifte
-
Uskifteboets omfang
-
Unntak fra retten til uskifte
-
Samtykkekrav og vilkår for samtykke
-
Forholdet til andre bestemmelser i arveloven
Artikkelen vil også belyse hvordan lovbestemmelsen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler og rettspraksis. Først en oversikt:
| Emne | Forklaring | Vilkår |
|---|---|---|
| Grunnleggende rett til uskifte | Når en ektefelle dør, har den gjenlevende automatisk rett til å overta ektefellenes felles eiendeler (felleseie) uten å dele dem med avdødes andre arvinger. | – Må være ektefeller |
| Uskifte med særeie | Lengstlevende kan også overta avdødes særeie (eiendeler som ikke er en del av felleseiet) uskiftet. | – Må være bestemt i ektepakt, testament, avtale med arvinger, eller bestemt av giver/testator. |
| Lengstlevendes eget særeie | Hvis lengstlevende overtar avdødes særeie, blir også lengstlevendes eget særeie en del av uskifteformuen. | – Med mindre annet er bestemt i ektepakt, testament, avtale med arvinger, eller bestemt av giver/testator. |
| Mindreårige/umyndige arvinger | For arvinger som er mindreårige eller umyndige, må både verge og statsforvalter samtykke til uskifte av særeie og eventuelle avtaler knyttet til dette. | – Begge parter må samtykke |
| Vilkår for samtykke | Arvingene kan sette vilkår for sitt samtykke til uskifte av særeie. | – Vilkårene kan være av økonomisk eller praktisk art. |
| Eksisterende uskiftebo | Hvis det allerede eksisterer et uskiftebo (fra et tidligere dødsfall), må dette skiftes før det kan etableres et nytt uskifte etter det siste dødsfallet. | – Det første uskifteboet må avsluttes før et nytt kan opprettes. |
| Separasjon og skilsmisse | Reglene om opphør av arverettigheter ved separasjon og skilsmisse gjelder også for retten til uskifte. | – Hvis ektefellene er separert eller skilt, kan retten til uskifte bortfalle. |
| Umyndig lengstlevende | Hvis den lengstlevende er umyndig, er det vergen som må begjære uskifte med samtykke fra statsforvalteren. | – Vergen handler på vegne av den umyndige. |
1. Vilkårene for å sitte i uskifte
For å kunne sitte i uskifte etter arveloven § 14 må følgende vilkår være oppfylt:
-
Gyldig ekteskap: Den lengstlevende må ha vært gyldig gift med arvelateren på dødsfallstidspunktet.
-
Uskifterett i behold: Den lengstlevende må ikke ha mistet retten til uskifte, for eksempel ved separasjon eller skilsmisse, jf. arveloven § 11.
-
Arvinger etter loven: Arvelateren må etterlate seg arvinger etter loven. Uskifte er ikke aktuelt hvis arvelateren kun etterlater seg testamentsarvinger.
2. Uskifteboets omfang
2.1 Uskifte med felleseie
Utgangspunktet er at uskifteretten omfatter ektefellenes felleseie. Dette følger av arveloven § 14 første ledd, som slår fast at den lengstlevende ektefellen har rett til å overta «felleseiet» uskiftet. Med felleseie menes de eiendelene og forpliktelsene som ektefellene har ervervet i fellesskap under ekteskapet, jf. ekteskapsloven kapittel 12.
2.2 Uskifte med særeie
Den lengstlevende ektefellen kan også sitte i uskifte med særeie, men dette krever særskilt hjemmel, jf. arveloven § 14 annet ledd. Særeie er de eiendelene og forpliktelsene som ikke inngår i felleseiet. Det kan være eiendeler som ektefellene har ervervet før ekteskapet, eller eiendeler som er gitt som gave eller arv med bestemmelse om at de skal være særeie.
Adgang til uskifte med særeie kan følge av:
-
Ektepakt: Ektefellene kan avtale i ektepakt at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med særeie, jf. ekteskapsloven § 43.
-
Bestemmelse fra giver eller testator: En giver eller testator kan bestemme at en gave eller arv skal være særeie, og at den lengstlevende ektefellen skal ha rett til å sitte i uskifte med særeie.
-
Samtykke fra arvingene: Arvingene kan samtykke til at den lengstlevende ektefellen sitter i uskifte med særeie.
2.3 Lengstlevendes særeie
Hvis den lengstlevende ektefellen sitter i uskifte med særeie, inngår også den lengstlevendes eget særeie i uskifteformuen, jf. arveloven § 14 annet ledd annet punktum. Dette gjelder med mindre noe annet er bestemt i ektepakt, testament etter arvelateren, avtale med arvingene, eller hvis særeie er bestemt av giver eller testator.
3. Unntak fra retten til uskifte
3.1 Separasjon og skilsmisse
Ektefellens rett til uskifte faller bort ved separasjon eller skilsmisse, jf. arveloven § 14 femte ledd, jf. § 11. Dette innebærer at dersom ektefellene var separert eller skilt på dødsfallstidspunktet, har ikke den lengstlevende ektefellen rett til å sitte i uskifte.
3.2 Arvelaterens testament
Arvelateren kan i testament begrense eller frata den lengstlevende ektefellen retten til uskifte, jf. arveloven § 17. Et slikt testament er imidlertid bare gyldig hvis den lengstlevende ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
4. Samtykkekrav og vilkår for samtykke
4.1 Uskifte med særeie
Som nevnt i punkt 2.2 kreves det samtykke fra arvingene for at den lengstlevende ektefellen skal kunne sitte i uskifte med særeie, med mindre dette er bestemt i ektepakt, testament etter arvelateren, eller hvis særeie er bestemt av giver eller testator.
4.2 Uskifte med særkullsbarn
Hvis arvelateren etterlater seg særkullsbarn, det vil si barn fra et tidligere forhold, må også særkullsbarna samtykke til uskifte, jf. arveloven § 15.
4.3 Mindreårige og personer fratatt rettslig handleevne
For arvinger som er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må både vergen og statsforvalteren samtykke til uskifte, jf. arveloven § 14 annet ledd tredje punktum.
4.4 Vilkår for samtykke
Det kan settes vilkår for samtykke til uskifte, jf. arveloven § 14 tredje ledd. Vilkårene kan for eksempel gå ut på at den lengstlevende ektefellen skal gi arvingene en viss økonomisk kompensasjon for å samtykke til uskifte, eller at den lengstlevende ektefellen skal gi arvingene en viss grad av innsyn i forvaltningen av uskifteboet.
5. Forholdet til andre bestemmelser i arveloven
5.1 Arveloven § 11
Arveloven § 14 femte ledd viser til § 11, som regulerer opphør av arverettigheter i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Dette innebærer at dersom ektefellene var separert eller skilt på dødsfallstidspunktet, har ikke den lengstlevende ektefellen rett til å sitte i uskifte.
5.2 Arveloven § 17
Arveloven § 17 regulerer arvelaterens adgang til å begrense eller frata den lengstlevende ektefellen retten til uskifte ved testament. Et slikt testament er imidlertid bare gyldig hvis den lengstlevende ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
5.3 Arveloven § 18
Arveloven § 18 regulerer den lengstlevendes råderett over uskifteboet. Den lengstlevende ektefellen rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale.
5.4 Arveloven § 19
Arveloven § 19 begrenser den lengstlevendes adgang til å gi gaver av uskifteformuen. Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.
5.5 Arveloven § 20
Arveloven § 20 regulerer den lengstlevendes gjeldsansvar. Ved å overta boet uskiftet blir den lengstlevende ektefellen ansvarlig for arvelaterens forpliktelser.
5.6 Arveloven § 21
Arveloven § 21 regulerer adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen. Den lengstlevende ektefellen kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke.
5.7 Arveloven § 24
Arveloven § 24 regulerer hvem som tar arv ved skifte av uskifteformuen. Arvingene etter den førstavdøde tar arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende ektefellen dør, når det skriftlig blir krevd offentlig skifte, når et privat skifte blir innledet, eller når uskifteformuen ellers skal skiftes.
5.8 Arveloven § 27
Arveloven § 27 regulerer bortfall av retten til uskifte hvis den lengstlevende gifter seg eller blir samboer. Retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg. En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.
5.9 Arveloven § 28
Arveloven § 28 regulerer retten til å kreve skifte av uskifteformuen. Den lengstlevende ektefellen kan når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene. En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende rår over den på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.
5.10 Arveloven § 29
Arveloven § 29 regulerer skifte av uskifteformuen. Ved skifte etter den lengstlevende ektefellens død skal uskifteformuen deles likt mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger om ikke noe annet er bestemt.
5.11 Arveloven § 30
Arveloven § 30 regulerer arvingenes krav på vederlag ved skifte av uskifteformuen. Er uskifteformuen vesentlig redusert fordi den lengstlevende ektefellen har vanskjøttet sin økonomi, misbrukt sin rett til å rå over uskifteformuen eller handlet utilbørlig på annen måte, kan den førstavdødes arvinger kreve vederlag av uskifteformuen eller, der den ikke strekker til, av den lengstlevendes formue utenfor uskifteformuen.
5.12 Arveloven § 31
Arveloven § 31 regulerer hva som inngår i uskifteformuen når den skal skiftes. Alt som den lengstlevende ektefellen eier, hører med til uskifteformuen når det skal skiftes, hvis ikke noe annet blir sannsynliggjort.
6. Praktiske eksempler
Eksempel 1: Uskifte med felleseie
Ektefellene Marte og Per har vært gift i 20 år og har to felles barn. De har felleseie. Per dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Marte ønsker å sitte i uskifte med felleseiet. Hun har rett til dette etter arveloven § 14 første ledd. Uskifteformuen vil bestå av Pers del av felleseiet (1 million kroner) og Martes del av felleseiet (1 million kroner).
Eksempel 2: Uskifte med særeie
Ektefellene Lise og Hans har vært gift i 10 år og har ett felles barn. Lise har et særkullsbarn fra et tidligere forhold. Lise dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner, hvorav 1 million kroner er særeie. I testamentet har Lise bestemt at Hans skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiet. Hans ønsker å benytte seg av denne retten. Han har rett til dette etter arveloven § 14 annet ledd. Uskifteformuen vil bestå av Lises særeie (1 million kroner), Hans eget særeie (forutsatt at han har særeie) og ektefellenes felleseie (2 millioner kroner).
Eksempel 3: Samtykke til uskifte med særeie
Ektefellene Kari og Ola har vært gift i 5 år og har ingen felles barn. Kari har to særkullsbarn fra et tidligere ekteskap. Kari dør og etterlater seg en formue på 4 millioner kroner, hvorav 2 millioner kroner er særeie. Ola ønsker å sitte i uskifte med særeiet, men dette er ikke bestemt i ektepakt eller testament. Karis særkullsbarn samtykker til at Ola sitter i uskifte med særeiet. Ola har da rett til å sitte i uskifte med særeiet etter arveloven § 14 annet ledd. Uskifteformuen vil bestå av Karis særeie (2 millioner kroner), Olas eget særeie (forutsatt at han har særeie) og ektefellenes felleseie (2 millioner kroner).
Eksempel 4: Vilkår for samtykke til uskifte
I eksempel 3 kan Karis særkullsbarn sette vilkår for sitt samtykke til uskifte. De kan for eksempel kreve at Ola skal gi dem en viss økonomisk kompensasjon for å samtykke til uskifte, eller at Ola skal gi dem en viss grad av innsyn i forvaltningen av uskifteboet.
7. Rettspraksis
Rettspraksis har behandlet en rekke spørsmål knyttet til arveloven § 14. Her er noen eksempler:
-
Rt. 1992 s. 374: Høyesterett slo fast at det kan settes vilkår for samtykke til uskifte.
-
Rt. 2004 s. 777: Høyesterett la til grunn at en testamentsarving kan samtykke til uskifte, slik at arven først utbetales i forbindelse med at uskifteboet skiftes.
-
Rt. 2012 s. 401: Høyesterett la til grunn at det kan gis forhåndssamtykke til uskifte.
8. Konklusjon
Arveloven § 14 gir den lengstlevende ektefellen en viktig rett til å overta dødsboet uskiftet. Bestemmelsen er imidlertid kompleks og reiser en rekke spørsmål knyttet til vilkårene for uskifte, uskifteboets omfang, unntak fra retten til uskifte, samtykkekrav og vilkår for samtykke, og forholdet til andre bestemmelser i arveloven.
Det er viktig å være klar over at informasjonen i denne artikkelen kan være ufullstendig eller unøyaktig, og at den ikke kan erstatte juridisk rådgivning fra en kvalifisert advokat. Har du spørsmål om arveloven § 14 eller andre arverettslige spørsmål, bør du kontakte en advokat for å få bistand.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]