Arveloven § 141: Registrering av eiendeler og gjeld i dødsbo under offentlig skifte

§ 141. Registrering av boets eiendeler og forpliktelser

Boets eiendeler og forpliktelser skal registreres. Reglene om registrering i § 91 gjelder tilsvarende.

Skiftes det mellom ektefellen eller samboeren og arvelaterens øvrige arvinger, og minst én av arvingene har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, kan registrering og proklama unnlates hvis ektefellen eller samboeren fremlegger en oversikt over boets eiendeler og forpliktelser som ikke bestrides av noen av arvingene.

Innledning

Arveloven § 141 omhandler registrering av eiendeler og forpliktelser i et dødsbo under offentlig skifte. Bestemmelsen fastsetter hovedregelen om at boets eiendeler og gjeld skal registreres, og gir samtidig et unntak fra denne hovedregelen i visse tilfeller.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 141, med fokus på bestemmelsens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan bestemmelsen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.

Formål med registrering

Formålet med å registrere eiendeler og gjeld i et dødsbo er å skape oversikt over boets økonomiske stilling. Dette er viktig for å kunne:

Fastslå om boet er solvent eller insolvent.
Bestemme arvingenes arvelodder.
Sikre at arvelaterens kreditorer får oppgjør for sine krav.
Forhindre at eiendeler unndras bobehandlingen.

Registreringen gir også arvingene et bedre grunnlag for å vurdere om de skal velge privat eller offentlig skifte.

Hovedregelen om registrering

Hovedregelen etter arveloven § 141 første punktum er at boets eiendeler og forpliktelser skal registreres når boet er overtatt til offentlig skifte. Dette innebærer at det skal settes opp en oversikt over:

Eiendeler: Fast eiendom, bankinnskudd, aksjer, løsøre, mv.
Gjeld: Lån, kredittkortgjeld, ubetalte regninger, mv.

Registreringen skal være så fullstendig som mulig. Det vises i den forbindelse til arvingenes plikt til å gi opplysninger om arvelaterens formuesforhold, jf. arveloven § 89 annet ledd. Retten har også en plikt til å søke å finne frem til arvelaterens eiendeler og gjeld, jf. arveloven § 141 første punktum, jf. § 91.

Reglene i arveloven § 91

Arveloven § 141 første punktum viser til at reglene om registrering i § 91 gjelder tilsvarende. Arveloven § 91 gir regler om registrering og sikring av boets eiendeler i den innledende fasen av bobehandlingen, det vil si før det er bestemt om boet skal skiftes privat eller offentlig. Bestemmelsen i § 91 gir enhver som har rettigheter i boet, adgang til å kreve at retten foretar en foreløpig registrering av boets eiendeler. Retten kan også av eget tiltak ta de skritt som er nødvendige for å sikre boets eiendeler.

Når det gjelder registrering etter § 91, skal retten bestemme omfanget av registreringen og om det i forbindelse med registreringen samtidig skal skje en veiledende verdsettelse av eiendelene. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til behovet for å verne rekvirentens interesser.

Henvisningen i § 141 til § 91 innebærer at de samme prinsippene skal gjelde for registrering av boets eiendeler og gjeld når boet er overtatt til offentlig skifte. Det vil si at retten skal bestemme omfanget av registreringen og om det skal foretas en verdsettelse av eiendelene. Retten skal også ta hensyn til behovet for å verne arvingenes og kreditorenes interesser.

Unntak fra registreringsplikten

Arveloven § 141 annet punktum gir et unntak fra hovedregelen om registrering. Unntaket gjelder i tilfeller der:

Boet skiftes mellom ektefellen eller samboeren og arvelaterens øvrige arvinger.
Minst én av arvingene har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser.
Ektefellen eller samboeren fremlegger en oversikt over boets eiendeler og forpliktelser som ikke bestrides av noen av arvingene.

I disse tilfellene kan registrering og proklama unnlates.

Unntaket fra registreringsplikten er begrunnet i at det i disse tilfellene ofte vil være enklere og mer effektivt å la ektefellen eller samboeren sette opp en oversikt over boets eiendeler og gjeld. Dette forutsetter imidlertid at arvingene er enige i oversikten. Er det uenighet om oversikten, må boet registreres på vanlig måte.

Forholdet til proklama

Proklama er en kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet der arvelateren hadde sin siste bopel, der arvelaterens kreditorer gis en frist til å melde sine krav. Formålet med proklama er å sikre at alle kreditorer får kjennskap til dødsfallet og mulighet til å melde sine krav i boet.

Som det fremgår av § 141 annet punktum, kan proklama unnlates i de tilfellene der det gjøres unntak fra registreringsplikten. Dette innebærer at kreditorene ikke vil få en formell melding om dødsfallet og en frist til å melde sine krav.

Unntaket fra plikten til å utstede proklama er begrunnet i at det i disse tilfellene ofte vil være mindre risiko for at det dukker opp ukjente kreditorer. Arvingene som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, vil som regel ha oversikt over arvelaterens gjeld.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg en ektefelle, Marte Kirkerud, og to felles barn. Marte ønsker å overta boet i uskifte, men det ene barnet, Lars Ås, nekter å samtykke til uskifte. Marte krever derfor offentlig skifte. Boets eiendeler og gjeld må da registreres etter reglene i arveloven § 141 første punktum, jf. § 91.

Eksempel 2:

Kari Nordmann dør og etterlater seg en samboer, Ola Hansen, og ett felles barn. Ola og barnet er enige om å skifte boet privat, og Ola påtar seg ansvaret for Karis gjeld. Det er ikke nødvendig å registrere boets eiendeler og gjeld eller å utstede proklama.

Eksempel 3:

Anne Olsen dør og etterlater seg en ektefelle, Bjørn Nilsen, og to særkullsbarn. Bjørn og særkullsbarna er enige om at Bjørn skal overta boet i uskifte. Bjørn setter opp en oversikt over boets eiendeler og gjeld. Særkullsbarna er enige i oversikten. Det er ikke nødvendig å registrere boets eiendeler og gjeld eller å utstede proklama.

Tolkningsspørsmål

Bestemmelsen i arveloven § 141 reiser enkelte tolkningsspørsmål.

Spørsmål 1:

Hva ligger i kravet om at oversikten over boets eiendeler og forpliktelser «ikke bestrides av noen av arvingene»?

Dette innebærer at alle arvingene må være enige i oversikten. Det er ikke tilstrekkelig at flertallet av arvingene er enige. En arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, skal imidlertid ikke regnes med, jf. arveloven § 138 første ledd annet punktum.

Spørsmål 2:

Hvilke konsekvenser får det hvis det senere viser seg at oversikten over boets eiendeler og forpliktelser var uriktig eller ufullstendig?

I så fall kan det bli aktuelt å gjenåpne skiftet, jf. arveloven § 166. Arvingene kan også kreve erstatning fra den som har satt opp oversikten, dersom de har lidt tap som følge av feilene i oversikten.

Avslutning

Arveloven § 141 er en sentral bestemmelse for å sikre en ryddig og oversiktlig bobehandling ved offentlig skifte. Bestemmelsen fastsetter hovedre-gelen om at boets eiendeler og gjeld skal registreres, og gir samtidig et unntak fra denne hovedregelen i visse tilfeller.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]