Arveloven § 142: Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama) ved offentlig skifte
§ 142. Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama)
Det skal kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav etter reglene om proklama i §§ 100 til 103 hvis dette ikke allerede er gjort etter § 93. Proklamaet utstedes av retten eller den oppnevnte bostyreren.
Innledning
Arveloven § 142 regulerer plikten til å kunngjøre en frist for kreditorer til å melde sine krav i et dødsbo som er under offentlig skiftebehandling. Denne kunngjøringen, kalt proklama, er et viktig ledd i prosessen med å sikre en ryddig og rettferdig fordeling av arvelaterens eiendeler.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig analyse av arveloven § 142, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Vi vil også belyse hvordan paragrafen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.
Formål med proklama
Proklama har flere viktige formål:
-
Sikre at alle kreditorer får varsel om dødsfallet: Ved å kunngjøre dødsfallet og oppfordre kreditorer til å melde sine krav, sikrer man at alle som har et økonomisk krav mot avdøde, får mulighet til å få det dekket.
-
Gi arvingene oversikt over boets gjeld: Proklama gir arvingene en oversikt over boets samlede gjeld, slik at de kan ta et informert valg om skifteform og fordeling av eiendeler.
-
Forebygge senere krav: Ved å sette en frist for å melde krav, unngår man at det dukker opp ukjente kreditorer etter at boet er gjort opp.
-
Effektivisere skifteprosessen: Proklama bidrar til en mer effektiv skifteprosess ved at alle krav blir avklart på et tidlig tidspunkt.
Anvendelsesområde
Arveloven § 142 gjelder kun for dødsbo som er under offentlig skiftebehandling. Ved privat skifte er det ikke noe krav om å utstede proklama, men arvingene kan velge å gjøre det hvis de ønsker det, jf. arveloven § 121.
Paragrafen slår fast at det skal kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav. Dette innebærer en plikt for tingretten eller bostyreren til å sørge for at proklama utstedes.
Unntak fra plikten til å utstede proklama
Det finnes ett unntak fra plikten til å utstede proklama ved offentlig skifte. Dersom det allerede er kunngjort en frist for kreditorene til å melde sine krav før det ble åpnet offentlig skifte, jf. arveloven § 93, er det ikke nødvendig å utstede et nytt proklama.
Hvem utsteder proklamaet?
Proklamaet utstedes av tingretten eller den oppnevnte bostyreren. Ved offentlig skifte er det vanlig at tingretten oppnevner en bostyrer til å gjennomføre skiftet, jf. arveloven § 134 annet ledd. Bostyreren har da den samme kompetansen som tingretten under gjennomføringen av skiftebehandlingen, jf. arveloven § 150.
Reglene om proklama
De nærmere reglene om proklama er gitt i arveloven §§ 100 til 103. Disse reglene omhandler blant annet:
-
Innholdet i proklamaet: Proklamaet skal inneholde arvelaterens navn, fødselsnummer, bopel, en oppfordring til kreditorene om å melde sine krav, fristen for å melde krav og opplysninger om hvem kravet skal meldes til, jf. arveloven § 101.
-
Kunngjøring av proklamaet: Proklamaet skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og ved to innrykk i en avis som er alminnelig lest på stedet der arvelateren hadde sin siste bopel, jf. arveloven § 101 tredje ledd.
-
Frist for å melde krav: Fristen for å melde krav er seks uker fra siste kunngjøring, jf. arveloven § 102 første ledd.
-
Virkning av proklamaet: Krav som ikke meldes innen fristen, faller bort, jf. arveloven § 102 første ledd annet punktum. Dette innebærer at proklamaet er preklusivt.
-
Unntak fra preklusjonsregelen: Det er gjort unntak fra preklusjonsregelen for visse offentligrettslige krav, jf. arveloven § 102 første ledd annet punktum. For eksempel vil skatte- og avgiftskrav ikke falle bort selv om de ikke meldes innen proklamafristen, jf. skattebetalingsloven § 10-3.
Tolkning av arveloven § 142
Arveloven § 142 er en klar og tydelig bestemmelse som ikke gir rom for særlig tolkningstvil. Det er imidlertid grunn til å peke på følgende:
-
Plikten til å utstede proklama er absolutt: Det er ingen unntak fra plikten til å utstede proklama ved offentlig skifte, med mindre det allerede er utstedt proklama før det ble åpnet offentlig skifte.
-
Proklamaet skal utstedes så snart som mulig: Selv om det ikke er gitt noen uttrykkelig frist for når proklamaet skal utstedes, bør dette gjøres så snart som mulig etter at offentlig skifte er åpnet.
-
Retten har et ansvar for å sikre at proklamaet blir korrekt: Tingretten eller bostyreren har et ansvar for å sikre at proklamaet inneholder alle nødvendige opplysninger og at det blir korrekt kunngjort.
Praktiske eksempler
Eksempel 1:
Peder Ås dør og etterlater seg en betydelig formue. Peder har tre barn fra to tidligere ekteskap. Barna er uenige om fordelingen av arven og begjærer offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner en bostyrer. Bostyreren har da plikt til å utstede proklama for å varsle Peders kreditorer om dødsfallet og oppfordre dem til å melde sine krav.
Eksempel 2:
Marte Kirkerud dør og etterlater seg en mindre formue. Marte har ingen barn, men en samboer som hun har bodd sammen med de siste ti årene. Samboeren ønsker å overta boet i uskifte, men en av Martes søsken bestrider uskifteretten og krever offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte. Fordi det ikke er utstedt proklama før det ble åpnet offentlig skifte, har tingretten plikt til å utstede proklama.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]