Arveloven § 155: Bostyrerens utkast til booppgjør og godtgjørelse

§ 155. Utkast til booppgjør

Når et bo er ferdig til avslutning, utarbeider bostyreren utkast til booppgjør, jf. § 160.
Forslag til bostyrerens godtgjørelse tas inn i utkastet til booppgjør.

Innledning

Arveloven § 155 omhandler bostyrerens plikt til å utarbeide et utkast til booppgjør når et dødsbo under offentlig skiftebehandling er ferdig til avslutning. Paragrafen fastslår også at bostyrerens forslag til egen godtgjørelse skal inngå i utkastet.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 155, med fokus på dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier vil bli brukt for å illustrere hvordan paragrafen fungerer i praksis.

Formål og anvendelsesområde

Arveloven § 155 har to hovedformål:

1. Sikre en ryddig og oversiktlig avslutning av det offentlige skiftet: Ved å pålegge bostyreren å utarbeide et utkast til booppgjør, sikrer man at det foreligger en systematisk oversikt over boets eiendeler, gjeld og fordeling av arv før tingretten fatter en endelig beslutning om booppgjøret.

2. Gi arvingene og kreditorene innsyn i bostyrerens arbeid og godtgjørelse: Ved å inkludere bostyrerens forslag til godtgjørelse i utkastet til booppgjør, sikrer man åpenhet om bostyrerens honorar og gir arvingene og kreditorene mulighet til å komme med innsigelser før godtgjørelsen endelig fastsettes av tingretten.

Paragrafen kommer til anvendelse ved offentlig skifte av dødsbo, jf. arveloven kapittel 17. Den gjelder ikke ved privat skifte, der arvingene selv står for bobehandlingen.

Analyse av bestemmelsen

Første punktum: “Når et bo er ferdig til avslutning, utarbeider bostyreren utkast til booppgjør, jf. § 160.”

Dette punktum fastslår bostyrerens plikt til å utarbeide et utkast til booppgjør når bobehandlingen er ferdig. Med “ferdig til avslutning” menes at bostyreren har utført de nødvendige oppgavene i forbindelse med skiftet, slik som:

• Registrert boets eiendeler og gjeld

• Utstedet proklama for å avdekke eventuelle ukjente kreditorer

• Avklart tvister mellom arvingene

• Solgt eiendeler som ikke skal overtas av arvingene

Annet punktum: “Forslag til bostyrerens godtgjørelse tas inn i utkastet til booppgjør.”

Dette punktum fastslår at bostyrerens forslag til egen godtgjørelse skal inngå i utkastet til booppgjør. Dette sikrer åpenhet om bostyrerens honorar og gir arvingene og kreditorene mulighet til å komme med innsigelser.

Innholdet i booppgjøret (arveloven § 160)

Arveloven § 160 gir nærmere regler om innholdet i booppgjøret. Booppgjøret skal inneholde:

• En oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser

• En oversikt over hvordan kreditorene gis dekning

• En oversikt over hvordan eiendelene fordeles mellom arvingene

Foreleggelse av utkastet til booppgjør

Etter at bostyreren har utarbeidet utkastet til booppgjør, skal det forelegges arvingene og kreditorene, jf. arveloven § 160 annet ledd. Disse skal gis en frist på minst to uker til å påpeke eventuelle feil ved utkastet. Bostyreren skal deretter rette opp eventuelle feil før utkastet oversendes til tingretten.

Fastsettelse av booppgjøret og bostyrerens godtgjørelse

Tingretten fastsetter booppgjøret ved kjennelse, jf. arveloven § 160 tredje ledd. Kjennelsen omfatter også bostyrerens godtgjørelse. Arvingene kan anke over kjennelsen, jf. arveloven § 162.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg en ektefelle og to barn. Boet skiftes offentlig. Bostyreren har registrert boets eiendeler og gjeld, solgt en fritidseiendom og avklart en tvist mellom arvingene om fordelingen av innbo. Bostyreren utarbeider et utkast til booppgjør som viser:

• Boets eiendeler og gjeld

• At arvelaterens gjeld er dekket

• At ektefellen skal overta boligen og innbo

• At barna skal arve et likt beløp hver

• At bostyreren krever 100 000 kroner i godtgjørelse

Utkastet sendes til arvingene og kreditorene. Barna mener at bostyrerens godtgjørelse er for høy. De ber bostyreren om å redusere godtgjørelsen til 80 000 kroner. Bostyreren er enig i dette og sender et revidert utkast til tingretten. Tingretten fastsetter booppgjøret ved kjennelse.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg tre barn. Boet skiftes offentlig. Bostyreren har registrert boets eiendeler og gjeld, men det viser seg at boet er insolvent. Bostyreren utarbeider et utkast til booppgjør som viser:

• Boets eiendeler og gjeld

• At boet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke all gjeld

• At kreditorene skal få utbetalt dividende

• At bostyreren krever 50 000 kroner i godtgjørelse

Utkastet sendes til arvingene og kreditorene. En av kreditorene mener at bostyreren ikke har gjort nok for å innhente utestående fordringer fra boet. Kreditoren reiser skiftetvist om dette. Tingretten behandler tvisten og kommer til at bostyreren har utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Tingretten fastsetter booppgjøret ved kjennelse.

Unntak

Det finnes ingen uttrykkelige unntak fra reglene i arveloven § 155. Imidlertid kan det tenkes situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å utarbeide et formelt utkast til booppgjør, for eksempel i svært små bo der det er på det rene hvordan boet skal fordeles. I slike tilfeller kan retten, etter samråd med arvingene, bestemme at bostyreren i stedet skal sette opp en enkel oversikt over boets eiendeler og gjeld.

Avslutning

Arveloven § 155 er en sentral bestemmelse for å sikre en ryddig og oversiktlig avslutning av det offentlige skiftet. Paragrafen gir bostyreren et klart ansvar for å utarbeide et utkast til booppgjør som ivaretar både arvingenes, kreditorenes og rettens interesser.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]