Arveloven § 159: Innstilling av offentlig skiftebehandling
Denne artikkelen gir en oversikt over arveloven § 159 om innstilling av offentlig skiftebehandling. Bestemmelsen regulerer situasjoner der det viser seg at et dødsbo ikke har tilstrekkelige midler til å dekke omkostningene ved offentlig skifte, eller at boet allerede er skiftet.
§ 159. Innstilling av skiftebehandlingen
Skiftebehandlingen skal innstilles hvis det viser seg at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles sikkerhet for disse. Dette gjelder likevel ikke hvis vilkårene i § 129 første ledd annet punktum er til stede.
Skiftebehandlingen skal innstilles også hvis det viser seg at boet allerede er skiftet.
Innstillingen skjer ved kjennelse. § 158 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Når skiftebehandlingen er innstilt, er arvingene solidarisk ansvarlige for arvelaterens forpliktelser inntil verdien av boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket.
§ 158 femte ledd om bostyrerens godtgjørelse gjelder tilsvarende.
Innledning
Når en person dør, skal den formuen personen etterlater seg (dødsboet) fordeles mellom arvingene. I de fleste tilfeller fordeles arven mellom arvingene privat. I noen tilfeller er det imidlertid behov for offentlig skiftebehandling.
Hovedregelen er at den som begjærer offentlig skifte, må stille sikkerhet for skifteomkostningene, jf. arveloven § 132. Sikkerhetsstillelsen skal dekke omkost-ningene retten forventes å ha ved behandlingen av boet. Dersom boet har tilstrekkelige midler, er det ikke nødvendig å stille sikkerhet. I slike tilfeller kan det likevel være usikkerhet om boets reelle verdier. Dette kan medføre at retten åpner offentlig skifte uten at det er stilt sikkerhet for skifteomkostningene, og det kan vise seg at boets eiendeler ikke er tilstrekkelige til å dekke både arvelaterens gjeld og skifteomkostningene.
I noen tilfeller vil det vise seg at det er andre grunner til at det ikke er grunnlag for å fortsette skiftebehandlingen. Et eksempel er at arvelaterens bo allerede er skiftet. Arveloven § 159 gir regler om innstilling av skiftebehandlingen for disse situa-sjonene.
Analyse av bestemmelsen
Første ledd første punktum
Første ledd første punktum angir når et offentlig skifte skal innstilles på grunn av manglende midler i boet. Det er to kumulative vilkår som må være opp-fylt for at skiftebehandlingen skal kunne innstilles etter denne bestemmelsen. For det første må det være på det rene at eiendelene i boet ikke strekker til for å dekke skifteomkostningene. For det andre må det ikke være stilt sikkerhet for skifteomkostningene, jf. arveloven § 132.
I de fleste tilfellene der det åpnes offentlig skifte, vil det være en bostyrer som tar seg av den praktiske gjennomføringen, jf. arveloven § 134 annet ledd. Bostyreren har rett til godtgjørelse for sitt arbeid, jf. arveloven § 155 annet ledd. I tillegg til dette vil det påløpe omkostninger i forbindelse med for eksempel registre-ring og verdsettelse av boets eiendeler, jf. arveloven §§ 91 og 106, og utstedelse av proklama, jf. arveloven § 101 tredje ledd.
Hvor det er tvil om eiendelene i boet er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, vil retten i utgangspunktet kreve at den som begjærer offent-lig skifte, stiller sikkerhet. I noen tilfeller vil retten likevel åpne offentlig skifte uten sikkerhetsstillelse. Dette kan være aktuelt dersom retten på bakgrunn av opplysninger fra arvingene eller andre får inntrykk av at eiendelene er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Viser det seg i en slik situasjon at eiendelene ikke strekker til, skal retten innstille skiftebehandlingen.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at boet senere kan tas opp til behandling på nytt hvis det dukker opp ytterligere eiendeler etter arvelateren, jf. arve-loven § 166.
Første ledd annet punktum – unntaket for særlige grunner
Første ledd annet punktum gjør unntak fra regelen i første punktum for de tilfellene der vilkårene i arveloven § 129 første ledd annet punktum er opp-fylt. Denne bestemmelsen gir retten adgang til å åpne offentlig skifte selv om det ikke er tilstrekke-lige midler i boet til å dekke skifteomkostningene, når det foreligger «særlige grunner». Departementet gir i forarbeidene eksempler på hva som kan være slike særlige grunner. Dette kan for eksempel være tilfeller der offentlig skiftebehandling kan medvirke til at rettighetene til barn eller andre svake grupper ivaretas, eller til at verdier ikke går tapt, eller der offentlig skiftebehand-ling er nødvendig for å avvikle næringsvirksomhet, jf. Prop. 107 L (2017–2018) side 16.
Følger man unntaksbestemmelsen i § 159 første ledd annet punktum, skal altså retten ikke innstille skiftebehandlingen av et dødsbo som er i underbalanse, dersom det foreligger slike særlige grunner som er beskrevet foran. I disse tilfellene skal staten dekke skifteomkostningene oppad begrenset til 50 ganger rettsgebyret.
Annet ledd
Annet ledd bestemmer at skiftebehandlingen skal innstilles også hvis det viser seg at boet alle-rede er skiftet. En slik situasjon kan oppstå der-som det for eksempel er utstedt skifteattest i forbindelse med privat skifte, og boet deretter blir overtatt til offentlig skifte. Er det utstedt skifteattest, vil det fremgå av denne hvem som har overtatt ansvaret for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 118 tredje ledd. Retten kan dermed overlate den videre behandlingen av boet til den eller de som har overtatt gjeldsansvaret.
Tredje ledd
Tredje ledd slår fast at innstillingen av skiftebehandlingen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles arvingene og kreditorer som har meldt krav i boet. Har det vært tvist om hvorvidt det skal åpnes offentlig skifte, skal kjennelsen forkynnes for den parten som tapte tvisten.
Fjerde ledd
Fjerde ledd gjelder arvingenes ansvar for arvelaterens gjeld når skiftebehandlingen er innstilt. Bestemmelsen viderefører i hovedsak skifteloven § 100 første ledd, som gjelder ved offentlig skifte der arvelaterens gjeld ikke er overtatt.
I normaltilfellene vil arvingenes gjeldssansvar være av mer teoretisk enn praktisk karakter siden retten bare innstiller skiftebehandlingen når eien-delene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke skif-teomkostningene. Det vil da si at boet er insolvent. Det er i fjerde ledd presisert at arvingenes solidaransvar i disse tilfellene begrenses til ver-dien av boets eiendeler etter at begravelses-omkostningene er dekket.
Femte ledd
Femte ledd bestemmer at reglene om bostyre-rens godtgjørelse i § 158 femte ledd får tilsvarende anvendelse ved innstilling av skiftebehandlingen. Bestemmelsen i § 158 femte ledd gir regler om fastsettelse av bostyrerens godtgjørelse ved tilba-kelevering av boet til privat skifte eller uskifte.
Praktiske eksempler
Eksempel 1 – Manglende sikkerhetsstillelse
Per dør og etterlater seg en nettoformue på 50 000 kroner. Pers samboer Marte har ikke rett til arv eller uskifte. Per har to søsken, Lars og Kari. Lars krever offentlig skifte. Retten finner på bakgrunn av det Lars opplyser om verdiene i boet, at det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Det åpnes derfor offentlig skifte uten at det stilles sikkerhet for skifteomkostningene. Bostyreren avdekker under skiftebehandlingen at Per hadde en usikret gjeld på 150 000 kroner som ingen av arvingene kjente til. Gjelden overstiger boets midler, og det er heller ikke stilt sikkerhet for skifteomkostningene. Retten må da innstille skiftebehandlingen etter § 159 første ledd første punktum. Arvingene blir solidarisk ansvarlige for den resterende gjelden etter at boets midler er brukt til å dekke skifteomkostningene og utgiftene til begravelsen. Det antas at det blir lite eller ingenting igjen til dekning av kreditorenes krav.
Eksempel 2 – Boet er allerede skiftet
Pål dør og etterlater seg et testament der han har gjort sin samboer Lise til enearving. Påls sønn fra et tidligere forhold, Espen, er ikke nevnt i testamentet. Lise er usikker på om testamentet er gyldig. Hun henvender seg derfor til tingretten og ber om veiledning. Tingretten gir Lise en skifteattest etter arveloven § 118. Lise overtar da boet til privat skifte og påtar seg ansvaret for Påls gjeld. Senere får Espen kjennskap til at faren er død. Espen mener at testamentet er ugyldig, og begjærer offentlig skifte av boet. Espen stiller sikkerhet for skifteomkostningene, og tingretten åpner offentlig skifte. Bostyreren avdekker at det er utstedt skifteattest til Lise. Retten må da innstille skiftebehandlingen etter § 159 annet ledd. Tvisten mellom Lise og Espen om gyldigheten av testamentet må i så fall avgjøres etter reglene i tvisteloven. Er testamentet ugyldig, kan Espen kreve sin arv etter reglene i arveloven § 69.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]