Arveloven § 161: Oversendelse av kjennelsen om booppgjør
Kjennelsen om booppgjøret skal straks meddeles arvingene og de kreditorene som ikke allerede har fått fullt oppgjør.
Er en arving under vergemål, skal kjennelsen om booppgjøret også sendes til statsforvalteren og vergen.
Er en arving forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted, jf. § 146, skal kjennelsen om booppgjøret sendes til vergen eller en annen som er oppnevnt for å ivareta personens interesser. I tillegg skal kjennelsen sendes til statsforvalteren i det fylket der personen sist var bosatt.
Går et testament ut på at det skal opprettes en stiftelse, skal kjennelsen om booppgjøret sendes Stiftelsestilsynet.
Innledning
Arveloven § 161 regulerer hvem som skal motta kjennelsen om booppgjør etter et dødsfall. Booppgjøret er en rettslig avgjørelse som fastsetter den endelige fordelingen av eiendeler og gjeld i et dødsbo. Kjennelsen om booppgjør er et viktig dokument som gir en oversikt over hvordan boet er gjort opp, og hvem som har rett til hva.
Paragrafen har som formål å sikre at alle berørte parter får kjennskap til booppgjøret og dermed mulighet til å ivareta sine interesser. Dette gjelder både arvinger, kreditorer og andre som kan ha rettigheter i boet.
Hvem skal motta booppgjøret?
Hovedregelen er at kjennelsen om booppgjør skal sendes til:
-
Arvingene: De som har rett til arv etter arvelateren, enten etter loven eller etter testament.
-
Kreditorene: De som har et krav mot dødsboet, for eksempel på grunn av gjeld arvelateren etterlot seg.
Det er imidlertid ikke nødvendig å sende kjennelsen til de som allerede har fått fullt oppgjør. Dette kan for eksempel være arvinger som har fått utbetalt sin arv i sin helhet før booppgjøret er fastsatt, eller kreditorer som har fått dekket sine krav.
Særregler for visse tilfeller
Arveloven § 161 har i tillegg til hovedregelen også noen særregler for visse tilfeller:
Arving under vergemål
Dersom en arving er under vergemål, skal kjennelsen om booppgjør sendes til både statsforvalteren og vergen. Dette gjelder både mindreårige arvinger og voksne arvinger som er fratatt rettslig handleevne.
Vergemålsloven regulerer hvem som kan settes under vergemål og hvilke oppgaver vergen har. Vergen har blant annet ansvar for å ivareta den umyndiges økonomiske interesser. Ved å sende kjennelsen om booppgjør til både statsforvalteren og vergen sikrer man at arvingens interesser blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Fraværende eller forsvunnet arving
Dersom en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted, skal kjennelsen om booppgjør sendes til vergen eller en annen som er oppnevnt for å ivareta personens interesser. I tillegg skal kjennelsen sendes til statsforvalteren i det fylket der personen sist var bosatt.
Dette gjelder arvinger som man ikke vet om lever eller ikke, eller som man ikke vet hvor oppholder seg. Ved å sende kjennelsen til både vergen og statsforvalteren sikrer man at arvingens interesser blir ivaretatt, og at arven forvaltes på en forsvarlig måte inntil arvingen eventuelt kommer til rette.
Stiftelse opprettet ved testament
Dersom et testament bestemmer at det skal opprettes en stiftelse, skal kjennelsen om booppgjør sendes til Stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet er et forvaltningsorgan som har tilsyn med stiftelser. Ved å sende kjennelsen til Stiftelsestilsynet sikrer man at stiftelsen blir gjort oppmerksom på sin rett til arv, og at stiftelsen kan ivareta sine interesser i boet.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Ordinært arveoppgjør
Ola Nordmann dør og etterlater seg ektefelle og to barn. Boet består av en bolig, en bankkonto og en bil. Ektefellen og barna er enige om fordelingen av boet, og det blir gjennomført et privat skifte. Kjennelsen om booppgjør vil i et slikt tilfelle bli sendt til ektefellen og de to barna.
Eksempel 2: Arving under vergemål
Kari Hansen dør og etterlater seg en mindreårig sønn. Boet består av en bankkonto og noen verdisaker. Sønnen er under vergemål, og moren er verge. Kjennelsen om booppgjør vil i et slikt tilfelle bli sendt til moren som verge, og til statsforvalteren i det fylket der sønnen er bosatt.
Eksempel 3: Fraværende arving
Peder Ås dør og etterlater seg to barn. Det ene barnet har vært forsvunnet i flere år, og det er uvisst om han lever. Boet består av en fritidseiendom og en bankkonto. Det er oppnevnt en verge for å ivareta den forsvunne arvingens interesser. Kjennelsen om booppgjør vil i et slikt tilfelle bli sendt til den gjenlevende arvingen, til vergen for den forsvunne arvingen, og til statsforvalteren i det fylket der den forsvunne arvingen sist var bosatt.
Eksempel 4: Stiftelse opprettet ved testament
Marit Olsen dør og etterlater seg et testament der hun bestemmer at det skal opprettes en stiftelse til fremme av dyrevelferd. Boet består av en betydelig formue. Kjennelsen om booppgjør vil i et slikt tilfelle bli sendt til Stiftelsestilsynet.
Avslutning
Arveloven § 161 er en viktig bestemmelse som sikrer at alle berørte parter får kjennskap til booppgjøret etter et dødsfall. Bestemmelsen har som formål å ivareta interessene til både arvinger, kreditorer og andre som kan ha rettigheter i boet.
Ved å regulere hvem som skal motta kjennelsen om booppgjør bidrar paragrafen til en ryddig og forutsigbar skiftebehandling.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]