§ 162. Anke mv.
Fristen for å anke over kjennelsen om booppgjøret er én måned regnet fra dagen kjennelsen ble avsagt. Reglene om ankesum i tvisteloven § 29-13 gjelder tilsvarende.
Retten kan omgjøre booppgjøret så langt dette ikke nødvendiggjør noen tilbakebetaling. Omgjøringen fastsettes ved en beslutning, og ankefristen etter første ledd løper i så fall fra dagen for beslutningen.
Innledning
Arveloven § 162 regulerer to viktige aspekter ved avslutningen av et offentlig skifte: arvingenes rett til å anke over booppgjøret og rettens adgang til å omgjøre booppgjøret. Bestemmelsen er plassert i arveloven kapittel 17, som omhandler offentlig skifte.
Et offentlig skifte er en prosess der tingretten har ansvaret for å fordele arvelaterens eiendeler og gjeld mellom arvingene. Skiftet avsluttes med at retten fastsetter et booppgjør. Booppgjøret er en oversikt over boets eiendeler og gjeld, og det viser hvordan eiendelene skal fordeles mellom arvingene.
Anke over booppgjør
Arveloven § 162 gir arvingene rett til å anke over kjennelsen om booppgjøret til lagmannsretten. Ankefristen er én måned fra den dagen kjennelsen ble avsagt. Ankefristen er absolutt, og den kan ikke forlenges.
Anke over booppgjør er regulert av tvisteloven kapittel 29. Det følger av tvisteloven § 29-1 at anke kan brukes for å overprøve både rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Ankeinstansen kan prøve alle sider av saken, både faktiske og rettslige spørsmål.
Ankesum
Det er ikke alle booppgjør som kan ankes. Det følger av arveloven § 162 første ledd annet punktum at reglene om ankesum i tvisteloven § 29-13 gjelder tilsvarende. Tvisteloven § 29-13 fastsetter at anke over dom i tingretten bare kan fremmes dersom verdien av det som tvistes om, er minst 125 000 kroner.
Ankesummen beregnes ut fra verdien av det den ankende part mener at han eller hun har fått for lite i booppgjøret. Har for eksempel en arving fått tildelt en arv på 100 000 kroner, men mener at han eller hun har krav på 300 000 kroner, vil ankesummen være 200 000 kroner.
Hvem kan anke?
Det er bare den som har rettslig interesse i å få endret booppgjøret, som kan anke. Dette vil typisk være en arving som mener at han eller hun har fått tildelt for lite i booppgjøret. Også en kreditor som mener at han eller hun ikke har fått tilstrekkelig dekning i booppgjøret, kan anke.
Virkningen av anke
Anke over booppgjøret har i utgangspunktet oppsettende virkning, jf. tvisteloven § 29-17. Det vil si at booppgjøret ikke kan gjennomføres før anken er avgjort. Ankeinstansen kan imidlertid bestemme at anken ikke skal ha oppsettende virkning.
Rettens adgang til omgjøring
Arveloven § 162 annet ledd gir tingretten adgang til å omgjøre booppgjøret. Omgjøring kan skje på rettens eget initiativ eller etter begjæring fra en av partene.
Vilkår for omgjøring
Det er et vilkår for omgjøring at dette ikke nødvendiggjør noen tilbakebetaling. Det vil si at retten bare kan endre booppgjøret på en slik måte at ingen av arvingene eller kreditorene må betale tilbake midler som de allerede har mottatt.
Retten kan for eksempel omgjøre booppgjøret hvis det viser seg at det er gjort en regnefeil, eller hvis det er utelatt en eiendel fra booppgjøret. Retten kan imidlertid ikke omgjøre booppgjøret hvis dette vil medføre at en arving må betale tilbake arv som han eller hun allerede har mottatt.
Saksbehandling ved omgjøring
Omgjøringen av booppgjøret skal fastsettes ved en beslutning. En beslutning er en avgjørelse som ikke er en dom eller kjennelse, jf. tvisteloven § 1-4. En beslutning kan ikke ankes særskilt, men den kan overprøves i forbindelse med en eventuell anke over kjennelsen om booppgjøret.
Ankefrist ved omgjøring
Dersom retten omgjøre booppgjøret, løper anke-fristen på én måned fra den dagen beslutningen om omgjøring ble truffet.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Regningsfeil
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 1 000 000 kroner. Han har to barn, Lars og Kari. Boet skiftes offentlig. I booppgjøret blir arven fordelt med 500 000 kroner til Lars og 400 000 kroner til Kari. Det viser seg at det er gjort en regnefeil i booppgjøret. Lars har i realiteten krav på 600 000 kroner. Retten kan da omgjøre booppgjøret slik at Lars får tildelt 600 000 kroner og Kari får tildelt 400 000 kroner.
Eksempel 2: Utelatt eiendel
Marthe Kirkerud dør og etterlater seg en formue på 2 000 000 kroner. Hun har to barn, Ola og Anne. Boet skiftes offentlig. I booppgjøret blir arven fordelt med 1 000 000 kroner til Ola og 1 000 000 kroner til Anne. Det viser seg at det er utelatt en bankkonto med 500 000 kroner fra booppgjøret. Retten kan da omgjøre booppgjøret slik at Ola får tildelt 1 250 000 kroner, Anne får tildelt 1 250 000 kroner, og de resterende 500 000 kronene fordeles mellom Ola og Anne etter arvelovens regler.
Eksempel 3: Uenighet om verdsettelse
Hans Tastad dør og etterlater seg en fritidseiendom. Han har to barn, Per og Lise. Boet skiftes offentlig. Per ønsker å overta fritidseiendommen. I booppgjøret fastsettes verdien av fritidseiendommen til 1 000 000 kroner. Lise mener at fritidseiendommen er verdt 1 500 000 kroner. Lise kan da anke over kjennelsen om booppgjøret til lagmannsretten.
Avslutning
Arveloven § 162 gir arvingene og kreditorene en viktig sikkerhetsventil ved at de kan anke over booppgjøret til lagmannsretten. Bestemmelsen gir også tingretten en adgang til å rette opp feil i booppgjøret uten at dette går ut over arvingene eller kreditorene.
Bestemmelsen er et viktig bidrag til å sikre at skifteoppgjøret blir riktig og at arven fordeles i samsvar med arvelaterens ønsker og lovens regler.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]