Arveloven § 163: Utdeling av eiendeler før booppgjøret er rettskraftig

§ 163. Utdelinger på grunnlag av booppgjøret

Det kan ikke utdeles eiendeler på grunnlag av det fastsatte booppgjøret før kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig. En eiendel kan likevel utdeles til en arving tidligere enn dette hvis det er på det rene hva arvingen har krav på, og det er klart at boets eiendeler for øvrig er tilstrekkelige til å dekke øvrige utdelinger og forpliktelser.

Innledning

Arveloven § 163 regulerer et viktig aspekt ved offentlig skifte av dødsbo: utdeling av eiendeler til arvingene. Hovedregelen er at arvingene må vente til booppgjøret er rettskraftig før de kan motta sin arv. Paragrafen åpner imidlertid for unntak fra denne hovedregelen i visse tilfeller. Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 163, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og unntak.

Formål med bestemmelsen

Formålet med arveloven § 163 er å balansere to motstridende hensyn:

Arvingenes interesse i å få raskt tilgang til sin arv.
Hensynet til å sikre en korrekt og rettferdig fordeling av boet.

Hovedregelen om at arvingene må vente til booppgjøret er rettskraftig, sikrer at fordelingen av boet ikke endres som følge av en anke. Unntaket fra hovedregelen ivaretar arvingenes interesse i å få tilgang til sin arv så raskt som mulig, forutsatt at dette ikke går på bekostning av en korrekt og rettferdig fordeling.

Anvendelsesområde

Arveloven § 163 kommer til anvendelse ved offentlig skifte av dødsbo. Bestemmelsen gjelder ikke ved privat skifte, der arvingene selv står for fordelingen av boet.

Hovedregel: Venteplikt til booppgjøret er rettskraftig

Hovedregelen etter arveloven § 163 er at eiendeler ikke kan utdeles til arvingene før kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig. En kjennelse er rettskraftig når den ikke lenger kan ankes. Ankefristen for en kjennelse om booppgjør er én måned, jf. arveloven § 162.

Denne venteplikten har som formål å sikre at fordelingen av boet ikke endres som følge av en anke. Dersom en arving for eksempel har fått utdelt en eiendom, og booppgjøret deretter blir endret ved anke, kan det bli nødvendig å tilbakeføre eiendelen til boet. Dette kan være både praktisk utfordrende og føre til unødvendige kostnader.

Unntak: Tidlig utdeling i visse tilfeller

Arveloven § 163 åpner for unntak fra hovedregelen om venteplikt i tilfeller der:

Det er på det rene hva arvingen har krav på.
Det er klart at boets eiendeler for øvrig er tilstrekkelige til å dekke øvrige utdelinger og forpliktelser.

Disse vilkårene må være oppfylt kumulativt, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt for at det skal være adgang til å foreta utdeling før booppgjøret er rettskraftig.

1. “På det rene” hva arvingen har krav på

Vilkåret om at det skal være «på det rene» hva arvingen har krav på, innebærer at det må være tilnærmet full sikkerhet for at arvingens arverett ikke vil bli endret. Dette vil for eksempel være tilfellet der:

Arvingen er enearving etter loven eller testamentet.
Arvingen skal arve en bestemt eiendel som det ikke er tvist om.
Arvingen skal arve et bestemt pengebeløp som det ikke er tvist om.

Det vil derimot ikke være «på det rene» hva arvingen har krav på i tilfeller der:

Det er tvist om arvingens arverett.
Det er tvist om verdien av en eiendel som arvingen skal arve.
Det er uklart om boet har tilstrekkelige midler til å dekke arvingens arv.

2. “Klart” at boet kan dekke øvrige forpliktelser

Det andre vilkåret for tidlig utdeling er at det må være «klart» at boets eiendeler for øvrig er til-strekkelige til å dekke øvrige utdelinger og forpliktelser. Også dette vilkåret innebærer et krav om tilnærmet full sikkerhet.

Dette vil for eksempel være tilfellet der:

Boet har betydelige midler utover den eiendelen som skal utdeles.
Boets forpliktelser er avklart og av et beskjedent omfang.

Det vil derimot ikke være «klart» at boet kan dekke øvrige forpliktelser i tilfeller der:

Det er uklart om boet har tilstrekkelige midler til å dekke alle forpliktelser.
Det er tvist om gyldigheten eller omfanget av krav mot boet.
Det er en risiko for at det kan dukke opp nye krav mot boet.

Rettspraksis

Det foreligger begrenset rettspraksis om arveloven § 163. I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2019-167898) ble det lagt til grunn at vilkårene for tidlig utdeling var oppfylt i et tilfelle der en arving skulle arve en fritidseiendom, og det var klart at boet hadde tilstrekkelige midler til å dekke øvrige forpliktelser. Lagmannsretten uttalte at vilkårene i § 163 må tolkes strengt, og at det skal mye til for at det kan foretas utdeling før booppgjøret er rettskraftig.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Lars og Kari. Peder eide en enebolig og en hytte. I sitt testament har Peder bestemt at Lars skal arve eneboligen, mens Kari skal arve hytta. Det er ingen tvist om testamentets gyldighet eller innhold. Boet har dessuten betydelige midler utover verdiene av eneboligen og hytta. I et slikt tilfelle vil vilkårene i arveloven § 163 være oppfylt, og retten kan tillate at Lars og Kari overtar henholdsvis eneboligen og hytta før booppgjøret er rettskraftig.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en betydelig formue i bankinnskudd. Marte har i sitt testament bestemt at hele formuen skal gå til en stiftelse som skal arbeide for dyrs rettigheter. Det er tvist om testamentets gyldighet. I et slikt tilfelle vil det ikke være «på det rene» hva stiftelsen har krav på, og det vil derfor ikke være adgang til å foreta utdeling før tvisten om testamentets gyldighet er avgjort.

Konsekvenser av ulovlig utdeling

Dersom det foretas utdeling av eiendeler i strid med arveloven § 163, kan dette få flere konsekvenser:

Bostyreren kan bli erstatningsansvarlig overfor arvingene eller kreditorene.
Utdelingen kan bli omstøtt.
Retten kan tilbakekalle bostyrerens oppnevning.

Avslutning

Arveloven § 163 er en viktig bestemmelse som sikrer en korrekt og rettferdig fordeling av boet ved offentlig skifte. Bestemmelsen balanserer arvingenes interesse i å få raskt tilgang til sin arv med hensynet til å sikre en korrekt fordeling. Unntaket fra hovedregelen om venteplikt til booppgjøret er rettskraftig, skal imidlertid tolkes strengt, og det skal mye til for at det kan foretas utdeling før booppgjøret er rettskraftig.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]