Arveloven § 165: Plikt til å sørge for tinglysing eller registrering

Arveloven § 165: Plikt til å sørge for tinglysing eller registrering

Retten eller bostyreren skal sørge for at overføring av fast eiendom fra boet til en arving tinglyses i grunnboken. Om en arving gis rett til pant i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre, skal det sørges for at pantet tinglyses eller registreres. Det skal også sørges for rettsvern ved beslagsforbud etter dekningsloven § 3-3. Gebyr for tinglysing eller annen registrering i et realregister dekkes av boet.

Innledning

Arveloven § 165 pålegger retten eller bostyreren en plikt til å sørge for at overføring av fast eiendom og etablering av panterett i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre tinglyses eller registreres i de relevante offentlige registre. Bestemmelsen klargjør også at det skal sørges for rettsvern ved beslagsforbud etter dekningsloven § 3-3, og at gebyrer forbundet med tinglysing eller registrering dekkes av boet.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 165, med fokus på bestemmelsens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier vil bli brukt for å illustrere hvordan bestemmelsen fungerer i praksis.

Formål med arveloven § 165

Arveloven § 165 har flere formål:

• Sikre klarhet i eierforhold: Tinglysing av eiendomsoverdragelser i grunnboken er avgjørende for å skape notoritet og forutsigbarhet om hvem som er eier av en fast eiendom. Tilsvarende gjelder registrering av panterett i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre i Løsøreregisteret. Ved å sørge for tinglysing eller registrering bidrar bestemmelsen til å unngå uklarhet og tvister om eierforhold og rettigheter i eiendeler som inngår i et dødsbo.

• Beskytte avtaleparter og tredjepersoner: Tinglysing og registrering gir rettsvern for den som overtar eiendomsretten eller panteretten. Dette innebærer at overdragelsen eller pantsettelsen får prioritet foran senere disposisjoner over den samme eiendelen. Bestemmelsen beskytter dermed både arvingen som overtar eiendommen eller panteretten, og eventuelle kreditorer som har pant i eiendelen.

• Forenkle skiftebehandlingen: Ved å pålegge retten eller bostyreren å sørge for tinglysing eller registrering, bidrar bestemmelsen til å effektivisere og forenkle skiftebehandlingen. Arvingene slipper selv å forholde seg til disse formalitetene, og det reduserer risikoen for feil eller forsinkelser.

Anvendelsesområde

Arveloven § 165 får anvendelse ved offentlig skifte av dødsbo. Bestemmelsen gjelder ikke ved privat skifte. Ved privat skifte er det arvingene selv som har ansvaret for å sørge for tinglysing eller registrering av overdragelser og panteretter.

Bestemmelsen omfatter:

• Overføring av fast eiendom: Første punktum i bestemmelsen pålegger retten eller bostyreren å sørge for at overføring av fast eiendom fra boet til en arving tinglyses i grunnboken. Dette gjelder både der arvingen overtar eiendommen som arv etter loven eller etter testament, og der arvingen overtar eiendommen ved naturalutlegg etter arveloven § 104.

• Etablering av panterett: Annet punktum pålegger retten eller bostyreren å sørge for at panterett i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre tinglyses eller registreres. Dette gjelder både panterett som arvingen har i kraft av lov eller testament, og panterett som etableres ved skifteutlegg etter arveloven § 107 annet ledd.

• Beslagsforbud: Tredje punktum pålegger retten eller bostyreren å sørge for rettsvern ved beslagsforbud etter dekningsloven § 3-3. Bestemmelsen i dekningsloven § 3-3 gir adgang til å etablere et beslagsforbud for å verne en arvings råderett over arven. Et slikt beslagsforbud må tinglyses for å få rettsvern.

Tolkning av arveloven § 165

Bestemmelsen er relativt klar og enkel å forstå. Det er likevel noen punkter som fortjener en nærmere omtale.

“Retten eller bostyreren”: Bestemmelsen gir både retten og bostyreren kompetanse til å sørge for tinglysing eller registrering. Ved offentlig skifte med bostyrer vil det normalt være bostyreren som har ansvaret for dette.

“Fast eiendom”: Med fast eiendom menes i denne sammenhengen det samme som i tinglysingsloven § 1, det vil si grunn og bygninger, jf. også arveloven § 99 a.

“Realregistrerbart løsøre”: Med realregistrerbart løsøre menes løsøre som kan registreres i et realregister, for eksempel Løsøreregisteret. Dette omfatter blant annet skip, luftfartøy og motorvogner.

“Tinglyses i grunnboken”: Tinglysing av eiendomsoverdragelser og panteretter i fast eiendom skjer ved tinglysingen, jf. tinglysingsloven § 12.

“Registreres”: Registrering av panterett i realregistrerbart løsøre skjer i det aktuelle realregisteret, for eksempel Løsøreregisteret.

“Rettsvern ved beslagsforbud etter dekningsloven § 3-3”: Bestemmelsen i dekningsloven § 3-3 gir adgang til å etablere et beslagsforbud for å verne en arvings råderett over arven. Et slikt beslagsforbud må tinglyses for å få rettsvern.

“Gebyr for tinglysing eller annen registrering i et realregister dekkes av boet”: Bestemmelsen klargjør at det er boet som skal dekke gebyrene forbundet med tinglysing eller registrering. Dette innebærer at kostnadene er en prioritert forpliktelse, jf. arveloven § 143 første ledd og dekningsloven § 9-2. Andre kostnader i forbindelse med overtakelsen av eiendelen, som for eksempel dokumentavgift ved fast eiendom, bæres på den annen side av mottakeren av eiendelen.

Unntak fra arveloven § 165

Det er ingen uttrykkelige unntak fra bestemmelsen. Det kan imidlertid tenkes situasjoner der det ikke vil være hensiktsmessig å tinglyse eller registrere en overdragelse eller pantsettelse. Dette kan for eksempel være tilfelle der det er uenighet om gyldigheten av overdragelsen eller pantsettelsen, eller der det er tvil om hvem som er rette arving. I slike tilfeller kan retten eller bostyreren velge å avvente tinglysing eller registrering til tvisten er avklart.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Lars og Kari. Peder eide en enebolig. Barna er enige om at Lars skal overta eneboligen. Boet skiftes offentlig. Bostyreren har da plikt til å sørge for at overføringen av eiendommen fra boet til Lars tinglyses i grunnboken.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en sønn, Ola. Marte eide en bil som er registrert i Løsøreregisteret. I testament har Marte bestemt at Ola skal arve bilen, men at bilen skal være sikkerhet for et lån som Marte hadde tatt opp. Boet skiftes offentlig. Bostyreren har da plikt til å sørge for at overføringen av bilen fra boet til Ola registreres i Løsøreregisteret, og at pantsettelsen til fordel for långiveren også registreres.

Eksempel 3:

Hans Hansen dør og etterlater seg en datter, Anne. Hans eide en hytte. Anne er under vergemål. I testament har Hans bestemt at Anne skal arve hytta, men at det skal tinglyses et beslagsforbud for å verne Annes råderett over hytta. Boet skiftes offentlig. Bostyreren har da plikt til å sørge for at overføringen av hytta fra boet til Anne tinglyses i grunnboken, og at beslagsforbudet også tinglyses.

Avslutning

Arveloven § 165 er en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre klarhet og forutsigbarhet om eierforhold og rettigheter i eiendeler som inngår i et dødsbo. Bestemmelsen beskytter både arvin-gene og kreditorene og bidrar til å forenkle skiftebehandlingen.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]