Arveloven § 176: Prøving av krav og omstøtelse i insolvente dødsbo

Arveloven § 176: Prøving av krav og omstøtelse i insolvente dødsbo

§ 176. Prøving av krav. Omstøtelse
Kravene prøves av bostyreren eller ved at kreditorene innkalles til skiftesamling når retten finner at dette er mest hensiktsmessig. Reglene i konkursloven § 118 gjelder tilsvarende.
Tingretten kan avgjøre spørsmål om omstøtelse etter dekningsloven kapittel 5.

Innledning

Arveloven § 176 regulerer hvordan krav mot et insolvent dødsbo skal prøves, og gir hjemmel for omstøtelse av disposisjoner foretatt av arvelateren før dødsfallet. Bestemmelsen er en del av et særregelsett for insolvente dødsbo, som trådte i kraft 1. januar 2021, og erstatter deler av skifteloven 1930.

Et dødsbo er insolvent når eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelsene etter arvelateren. I slike tilfeller er det nødvendig med en grundig og rettferdig prosess for å sikre at kreditorene får best mulig dekning for sine krav, samtidig som at arvingenes rettigheter ivaretas.

Analyse av bestemmelsen

Første punktum: Prøving av krav

Første punktum i arveloven § 176 fastslår at kravene mot et insolvent dødsbo skal prøves enten av bostyreren eller ved at kreditorene innkalles til skiftesamling. Det er tingretten som avgjør hvilken fremgangsmåte som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak.

Ved å gi tingretten denne valgmuligheten legges det opp til en fleksibel skiftebehandling. I noen tilfeller vil det være mest effektivt at bostyreren gjennomgår og vurderer kravene. I andre tilfeller kan det være behov for en mer formell behandling i en skiftesamling, der kreditorene gis mulighet til å fremme sine krav og argumentere for dem.

Bestemmelsen viser til konkursloven § 118, som gir regler om prøving av krav i konkursbo. Konkursloven § 118 første ledd bestemmer at bostyreren skal prøve de kravene som er meldt i boet. Dersom bostyreren ikke godkjenner et krav, skal bostyreren gi melding om dette til fordringshaveren. Fordringshaveren kan da kreve at spørsmålet om kravet skal godkjennes, avgjøres av tingretten.

Ved å la konkursloven § 118 gjelde tilsvarende for insolvente dødsbo, sikrer man at det er samme system for prøving av krav i de to sakstypene. Dette bidrar til rettsenhet og forutsigbarhet.

Annet punktum: Omstøtelse

Annet punktum i arveloven § 176 fastslår at tingretten kan avgjøre spørsmål om omstøtelse etter dekningsloven kapittel 5. Dekningsloven kapittel 5 gir regler om omstøtelse av disposisjoner foretatt av skyldneren før konkursåpning eller før dødsfallet.

Omstøtelse innebærer at en disposisjon som skyldneren har foretatt, settes til side. Formålet med omstøtelsesreglene er å hindre at skyldneren forfordeler enkelte kreditorer på bekostning av andre, eller at skyldneren reduserer deknings-grunnlaget for kreditorene.

Dekningsloven kapittel 5 inneholder en rekke omstøtelsesregler. Det er blant annet regler om omstøtelse av gaver, omstøtelse av betaling for eldre gjeld og omstøtelse av sikkerhetsstillelse for eldre gjeld.

Ved å la dekningsloven kapittel 5 gjelde tilsvarende for insolvente dødsbo, sikrer man at det er samme system for omstøtelse i insolvente dødsbo som i konkursbo. Dette bidrar til rettsenhet og forutsigbarhet.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Prøving av krav

Peder Ås dør og etterlater seg en gjeld på 2 millioner kroner. Boets eiendeler er verdt 1 million kroner. Boet er dermed insolvent. Arvingene etter Peder Ås velger å skifte boet offentlig.

Tingretten oppnevner Marte Kirkerud som bostyrer. Marte Kirkerud mottar krav fra flere av Peder Ås’ kreditorer. Marte Kirkerud gjennomgår kravene og godkjenner de fleste av dem.

En av kreditorene, Ola Nordmann, har et krav på 500 000 kroner. Ola Nordmann mener at Peder Ås skyldte ham penger for utført arbeid. Marte Kirkerud er imidlertid usikker på om kravet er reelt, og ber Ola Nordmann om å dokumentere kravet. Ola Nordmann kan ikke fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon, og Marte Kirkerud avviser kravet.

Ola Nordmann er uenig i bostyrerens avgjørelse og krever at spørsmålet om kravet skal godkjennes, avgjøres av tingretten. Tingretten innkaller partene til skiftesamling. I skiftesamlingen fremlegger Ola Nordmann ytterligere dokumentasjon for sitt krav. Tingretten finner at dokumentasjonen er tilstrekkelig, og bestemmer at kravet skal godkjennes.

Eksempel 2: Omstøtelse

Peder Ås dør og etterlater seg en gjeld på 2 millioner kroner. Boets eiendeler er verdt 1 million kroner. Boet er dermed insolvent. Arvingene etter Peder Ås velger å skifte boet offentlig.

Tingretten oppnevner Marte Kirkerud som bostyrer. Marte Kirkerud finner at Peder Ås seks måneder før dødsfallet ga en gave på 500 000 kroner til sin sønn, Lars Ås.

Marte Kirkerud mener at gaven kan omstøtes etter dekningsloven § 5-2, som gir regler om omstøtelse av gaver. Marte Kirkerud reiser sak for tingretten om omstøtelse av gaven.

I tingretten bestrider Lars Ås at gaven kan omstøtes. Lars Ås mener at gaven var en gave til konfirmasjonen hans, og at den ikke kan anses som en dødsdisposisjon.

Tingretten finner at gaven ble gitt i en tid da Peder Ås forsto at han var alvorlig syk, og at gaven må anses som en dødsdisposisjon. Tingretten bestemmer at gaven skal omstøtes.

Unntak fra bestemmelsen

Det er ingen uttrykkelige unntak fra arveloven § 176. Bestemmelsen må imidlertid ses i sammenheng med de øvrige reglene i arveloven, herunder reglene om privat skifte.

Dersom boet skiftes privat, er det arvingene som selv står for prøvingen av kravene. Arvingene har da også ansvaret for å vurdere om det er grunnlag for å omstøte disposisjoner som arvelateren har foretatt.

Tolkning av bestemmelsen

Arveloven § 176 er en relativt ny bestemmelse, og det foreligger foreløpig lite rettspraksis knyttet til den. Bestemmelsen må imidlertid tolkes i lys av forarbeidene til loven, og i lys av de alminnelige prinsippene i arve- og konkursretten.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]