Gjenlevende ektefelles adgang til å gi gaver av uskifteformuen – en analyse av arveloven § 23
§ 23. Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen
Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg.
Hvis den lengstlevende har gitt en gave av uskifteformuen og mottakeren forsto eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med reglene i første ledd, kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt ved at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi. Kravet må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.
Blir det krevd omstøtelse mens uskifteboet er under offentlig skifte, kan kravet avgjøres av tingretten i samsvar med § 168 første ledd bokstav f. Kravet må være sendt tingretten innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.
Innledning
Arveloven § 23 regulerer den lengstlevende ektefellens adgang til å gi bort gaver av uskifteformuen. Bestemmelsen er sentral for å beskytte arvingenes interesser i et uskiftet bo, og for å hindre at den lengstlevende ektefellen reduserer arven til arvingene etter den førstavdøde ved å gi bort gaver av uskifteformuen.
Vilkår for å gi gaver
Første ledd i § 23 slår fast hovedregelen om at den lengstlevende ektefellen ikke kan gi bort gaver av uskifteformuen uten samtykke fra arvingene. Forbudet gjelder gaver som “står i misforhold til formu-en i uskifteboet”. I forarbeidene til arveloven er det lagt til grunn at misforholdsbegrensningen skal tolkes strengt, og at det avgjørende er om gaven medfører en vesentlig reduksjon av arvingenes fremtidige arv, jf. Prop. 107 L (2017-2018) s. 80. I tillegg til rene gaver omfatter bestemmelsen også gavesalg. Et gavesalg foreligger der en eiendel selges til en pris som ligger betydelig under markedspris.
Det er ingen formkrav for arvingenes samtykke. Samtykket kan gis både muntlig og skriftlig. Det kan også gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke forutsetter at arvingene er kjent med disposisjonen og ikke protesterer. Har arvingen verge, må vergen samtykke, og det kreves også samtykke fra statsforvalteren dersom vergemålet omfatter økonomiske forhold.
Omstøtelse
Annet ledd regulerer arvingenes rett til å kreve omstøtelse av gaver som er gitt i strid med forbudet i første ledd. For at en gave skal kunne omstøtes, er det et vilkår at gavemottakeren “forsto eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med reglene i første ledd”. Bestemmelsen innebærer en aktsomhetsplikt for gavemottakeren, jf. Lødrup og Asland, Arverett, 6. utgave (2012), s. 404. Vurderingen av om gavemottakeren var i god tro, beror på en konkret vurdering, hvor blant annet gavemottakerens tilknytning til arvelateren og den lengstlevende ektefellen, gavemottakerens kunnskap om arvelaterens og den lengstlevendes økonomi og testamentets innhold, samt gavens størrelse og formål er relevante momenter.
Videre følger det av annet ledd at kravet om omstøtelse må fremsettes “ved søksmål innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven”. Tidsfristen er preseptorisk, jf. Lødrup og Asland, Arverett, 6. utgave (2012), s. 406. Tidsfristen begynner å løpe når arvingen har fått “positiv kunnskap” om gaven, jf. Prop. 107 L (2017-2018) s. 81. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig med en vag antakelse om at en gave kan ha blitt gitt.
Offentlig skifte
Tredje ledd regulerer omstøtelse av gaver for de tilfellene der uskifteboet er under offentlig skifte.
Bestemmelsen innebærer at spørsmålet om omstøtelse da kan avgjøres av tingretten etter skiftereglene, jf. arveloven § 168 første ledd bokstav f. Fristen for å sende inn krav om omstøtelse til tingretten, er ett år fra arvingen fikk kunnskap om gaven, jf. tredje ledd annet punktum.
Samboere
Arveloven har egne regler om uskifterett for samboere, jf. kapittel 6. Det følger av § 37 tredje ledd i lovforslaget at § 23 gjelder tilsvarende for samboere.
Virkningen av omstøtelse
Virkningen av omstøtelse er at gavemottakeren skal tilbakeføre gavens verdi til boet. Dette innebærer en forenkling av restitusjonsoppgjøret sammenliknet med tidligere rett, der utgangspunktet var at det skulle skje tilbakeføring in natura, se nærmere Arvelovutvalgets utredning NOU 2014:1 s. 85.
Arveloven § 23: Avslutning
Bestemmelsen i arveloven § 23 om den lengstlevende ektefellens adgang til å gi bort gaver av uskifteformuen, er et sentralt vern for arvingenes rettigheter i et uskiftet bo. Bestemmelsen balanserer hensynet til den lengstlevende ektefellens råderett over uskifteformuen med hensynet til å hindre at arven til arvingene etter den førstavdøde reduseres.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]