Arveloven § 27: Bortfall av retten til uskifte ved gjengifte eller samboerskap
§ 27. Bortfall av retten til uskifte hvis den lengstlevende gifter seg eller blir samboer
Retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg, jf. ekteskapsloven § 8.
En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.
Arveloven § 27 regulerer situasjoner der den lengstlevende ektefellens rett til å sitte i uskifte faller bort. Uskifte er en skifteform som gir den lengstlevende ektefellen mulighet til å utsette delingen av arven etter førstavdøde med førstavdødes arvinger. Uskifte innebærer at lengstlevende overtar ansvaret for avdødes gjeld og råder over uskifteformuen som en eier, med visse begrensninger.
Bestemmelsen fastsetter to ulike scenarier som medfører bortfall av uskifteretten:
-
Gjengifte: Dersom den lengstlevende ektefellen inngår nytt ekteskap, faller retten til uskifte automatisk bort. Dette følger av en direkte henvisning til ekteskapsloven § 8, som slår fast at dersom en person som sitter i uskiftet bo, ønsker å gifte seg på nytt, må vedkommende først godtgjøre at boet er skiftet. Formålet med denne bestemmelsen er å beskytte arvingenes interesser og hindre at et uskiftet bo fra et tidligere ekteskap blandes med den nye ektefellens formue.
-
Samboerskap: Arvingene kan kreve skifte av uskifteformuen dersom den lengstlevende etablerer samboerskap. Samboerskapet må ha vart i minst to år, eller den lengstlevende må ha, ha hatt eller vente barn med sin samboer. Bestemmelsen avviker dermed fra den alminnelige samboerdefinisjonen i arveloven § 2 tredje ledd, som opererer med et krav om fem års samboerskap for at samboerskapet skal utløse arverett. To år er den samme grensen som anvendes i husstandsfellesskapsloven, og i bestemmelsen om når en arving kan kreve skifte av et uskiftebo dersom den lengstlevende ektefellen etablerer samboerskap (arveloven § 28 annet ledd annet punktum).
Bestemmelsen gir ikke den lengstlevende noen mulighet til å motsette seg et krav om skifte i de tilfellene som er omtalt i § 27. Ved gjengifte faller retten til uskifte automatisk bort. Samboerskap av en viss varighet eller med felles barn gir arvingene en ubetinget rett til å kreve skifte. Ønsker den lengstlevende å forbli i et uskiftet bo, må han eller hun derfor avstå fra å gifte seg på nytt. Ved samboer-skap er det arvingene som kan velge om de vil kreve skifte.
Formål og begrunnelse
Formålet med reglene i arveloven § 27 er å beskytte arvingenes interesser. Uskifteretten er en gave fra lovgiver til den lengstlevende ektefellen. Bestemmelsen i § 27 begrenser denne gaven ved at den setter skranker for den lengstlevendes adgang til å gifte seg på nytt eller etablere samboerskap uten å måtte skifte med arvingene. Bakgrunnen for dette er et ønske om å unngå at uskiftearvingene utsettes for en økt risiko for at de ikke får sin arv. Ved gjengifte eller samboerskap kan det skapes uklarheter om hvilke eiendeler som tilhører uskifteboet, og det kan oppstå kompliserte spørsmål i forbindelse med det eventuelle skifteoppgjøret. For å unngå vanskelige grensedragninger og dermed redusere mulighetene for tvister og konflikt i forbindelse med skiftet, har lovgiver valgt å innføre klare regler som gir arvingene en ubetinget rett til å kreve skifte i de nevnte tilfellene.
Nærmere om reglene
Det følger av lovforslagets § 27 at uskifteretten faller bort når den lengstlevende ektefellen inngår nytt ekteskap. Inngåelse av ekteskap, med de rettslige konsekvensene dette innebærer, må være frivillig. Bestemmelsen i ekteskapsloven § 8 annet ledd innebærer at dersom uskiftet skal fortsette på tross av det nye ekteskapet, må arvin-gene samtykke til det. Det antas at man i samtykket kan sette vilkår, som for eksempel at gjenlevende må skifte dersom det nye ekteskapet opp-hører ved skilsmisse.
I praksis vil det nok sjelden være aktuelt for den gjenlevende ektefellen å inngå nytt ekteskap uten å skifte uskifteboet først. Dette henger sammen med at uskifteordningen i dag stort sett anvendes av eldre ektefeller. Dessuten vil det i mange tilfeller være slik at det nye ekteskapet inngås etter at uskifteboet er skiftet. Det kan for eksem-pel tenkes at ektefellene giftet seg da begge var i syttiårene og at den ene av dem dør etter et par års ekteskap. I et slikt tilfelle kan det være naturlig at den gjenlevende inngår nytt ekteskap noen år senere, etter at uskifteboet er skiftet.
Samboerskap
Ved samboerskap er det opp til arvingene om de ønsker å kreve at uskifteboet skiftes. En samboer defineres i arveloven § 2 som en person over 18 år som bor sammen med en annen i et ekteskapsliknende forhold. Det er bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, som har rett til arv etter hverandre. Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, har ikke legalarverett, men kan gi hverandre arve-rett i testament, jf. arveloven § 13. Arveretten går i så fall foran arvingenes pliktdelsarv innenfor en grense på 4 G. Også for samboere med kortere samboerskap enn fem år må arverett eventuelt følge av testament, men arveretten vil i disse til-fellene ikke gå foran pliktdelsarven dersom arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger.
Uskifte
Arveloven gir både ektefeller og samboere som oppfyller visse tilknytningskrav, rett til å sitte i uskifte etter at den ene av dem dør. For ektefeller er hovedregelen at man bare kan sitte i uskifte med felleseiemidler. Uskifte med særeie krever særskilt hjemmel. For samboere er utgangspunktet at uskifte bare omfatter felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig med innbo. I motsetning til ektefeller, kan ikke samboere sitte i uskifte med andre eien-deler enn dem som er nevnt, uten samtykke fra arvingene.
En ektefelle eller samboer som har overtatt boet i uskifte, er ansvarlig for avdødes forpliktelser og rår over uskifteformuen i levende live som en eier, jf. arveloven §§ 20, 22 og 35. Råderetten er imidlertid underlagt en del begrensninger. En av disse begrensningene er at den lengstlevende ektefellen eller samboeren ikke uten samtykke fra arvingene kan gi gaver som står i misforhold til formuene i boet, jf. §§ 23 og 37.
Arvingene har rett til å kreve uskifteboet skiftet dersom den lengstlevende rår over boet på en kritikkverdig måte. Dette følger av arveloven §§ 28 og 39. Videre kan et særkullsbarn som har samtykket til uskifte, kreve skifte når han eller hun er blitt myndig, jf. arveloven §§ 28 og 39.
Avslutning
Uskifte er et komplisert rettsområde med mange fallgruver, særlig der det er særkullsbarn eller der det kan bli aktuelt med gjengifte eller etablering av samboerskap. I disse tilfellene bør den lengstlevende ektefellen eller samboeren i samarbeid med arvingene vurdere grundig de langsiktige konsekvensene av å sitte i uskifte.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]