Arveloven § 32: Samboerens rett til uskifte

Samboeres rett til uskifte: En analyse av arveloven § 32

§ 32. Retten til uskifte

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har overfor arvelaterens andre arvinger etter loven rett til å overta følgende av arvelaterens eiendeler uskiftet:

a) felles bolig og innbo

b) bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.

Samboeren kan på samme måte overta også andre eiendeler uskiftet hvis det er fastsatt i testament eller arvingene samtykker. § 14 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Samboeren har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving bare hvis denne arvingen samtykker. § 15 gjelder tilsvarende.

Hvis arvelateren eller den lengstlevende samboeren sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren.

§ 14 sjette ledd og §§ 16 og 18 gjelder tilsvarende.

Innledning

Arveloven § 32 regulerer samboeres rett til å sitte i uskiftet bo etter sin avdøde samboer. Uskifte innebærer at den lengstlevende samboeren kan utsette arveoppgjøret og overta bestemte eiendeler uten å måtte gjøre opp med arvelaterens øvrige arvinger med en gang. Denne retten er betinget av en rekke vilkår, og paragrafen gir en detaljert oversikt over både vilkårene, omfanget av uskifteretten og relevante saksbehandlingsregler.

Vilkår for uskifterett

For at en samboer skal ha rett til å sitte i uskiftet bo etter arveloven § 32, må en rekke vilkår være oppfylt.

Samboerdefinisjonen: For det første må paret være å anse som samboere etter arvelovens definisjon. Dette innebærer at de må være over 18 år, bo sammen i et ekteskapsliknende parforhold og ikke være gift eller samboer med andre, jf. arveloven § 2 tredje ledd. Samboere i lovens forstand kan være av samme eller forskjellig kjønn. Samboerskapet må bestå ved dødsfallet, men det er akseptert at partene kan bo fra hverandre i en periode på grunn av for eksempel arbeid eller sykdom. Nært beslektede personer som lever sammen, for eksempel to søsken, omfattes ikke av definisjonen.
Felles barn: For det andre må samboerne ha, ha hatt eller vente barn sammen. Dette er et strengt vilkår, og det er ikke tilstrekkelig med et langvarig samboerskap for å utløse uskifterett, jf. Prop. 107 L (2017-2018) s. 67. Samboere uten felles barn har ikke rett til uskifte. De kan imidlertid gi hverandre arverett ved testament, jf. arveloven § 13, og i testamentet kan de også bestemme at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven § 32 annet ledd.
Samtykke fra særkullsbarn: For det tredje må arvelaterens eventuelle særkullsbarn samtykke til at samboeren sitter i uskifte. Dette følger av § 32 annet ledd, jf. § 15. Bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende regler om uskifterett for gjenlevende ektefeller, og formålet med regelen er å beskytte særkullsbarna mot en uønsket utsettelse av arveoppgjøret. Har avdøde samboer og lengstlevende samboer felles barn, vil manglende samtykke fra særkullsbarn ikke være til hinder for uskifte med fellesbarna, jf. arveloven § 16. Samtykkekravet gjelder uansett om det bare er uskifterett til bestemte eiendeler, eller om uskifteretten omfatter hele boet. Et samtykke kan gis på forhånd, og det kan settes vilkår for samtykket. I tilfeller der særkullsbarnet er umyndig, må vergen samtykke, og det kreves dessuten samtykke fra statsforvalteren.
Økonomiske forhold: For det fjerde må den lengstlevende samboerens økonomi være tilfredsstillende. Dette følger av § 32 fjerde punktum, jf. arveloven § 18. Bestemmelsen innebærer at den lengstlevende samboeren ikke har rett til uskifte dersom det er grunn til å tro at han eller hun har så stor gjeld at dette vil redusere arven til arvelaterens øvrige arvinger.
Tidligere uskiftebo: For det femte kan ikke lengstlevende samboer overta boet uskiftet dersom han eller hun allerede sitter i uskifte etter et tidligere dødsfall, eller dersom avdøde samboer satt i uskifte da han eller hun døde. I så fall må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres nytt uskifte, jf. § 32 tredje ledd.

Omfanget av uskifteretten

Uskifteretten etter arveloven § 32 omfatter i utgangspunktet følgende eiendeler etter arvelateren:

a) felles bolig og innbo

b) bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.

I tillegg til disse eiendelene kan samboeren overta også andre eiendeler uskiftet dersom dette er fastsatt i testament fra arvelateren, eller arvelaterens arvinger samtykker. Det vises til § 32 annet ledd. Samboerparet kan for eksempel inngå en avtale med arvingene om at uskifteboet skal omfatte hele arvelaterens formue. Etter arveloven § 14 annet ledd, jf. § 32 annet ledd, kan samtykke gis for både hele og deler av boet, og det kan settes vilkår for samtykket. For en arving som er umyndig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det samtykke fra både vergen og statsforvalteren.

I tillegg til eiendeler som samboeren overtar uskiftet fra arvelateren, vil også enkelte av lengst-levende samboerens egne eiendeler gå inn i uskifteformuen, jf. arveloven § 36. Dette gjelder eiendeler som naturlig hører sammen med de eiendelene som er overtatt uskiftet. Bestemmelsen omfatter for eksempel sameieandeler i bolig eller fritidseiendom, og den omfatter innbo som erstatter det opprinnelige innboet i uskifteboligen.

Saksbehandlingsregler

En samboer som vil benytte seg av retten til å sitte i uskifte, må innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til tingretten, jf. arveloven § 34, jf. § 96. I meldingen skal det gis nødvendige opplysninger om arvingene, og en oversikt over arvelaterens og den lengstlevende samboerens eiendeler og forpliktelser.

Når vilkårene for uskifte er oppfylt, utsteder retten en uskifteattest. Uskifteattesten legitimerer den lengstlevende til å råde over arvelaterens eien-deler. Ved privat skifte skal attesten utstedes når arvingene gir samtykke til uskiftet.

Ved å overta boet uskiftet, blir samboeren ansvarlig for arvelaterens forpliktelser. Samboeren kan utstede proklama for å få avklart omfanget av gjelden. Nærmere regler om proklama følger av arveloven §§ 100 til 103.

I tillegg kan lengstlevende samboer kreve å få de opplysningene som er nødvendige for å vurdere omfanget av arvelaterens gjeld. Slike opplysninger kan kreves fra blant annet lignings-myndighetene, banker og forsikringsselskaper.

Ved skiftet av uskifteboet deles boet i forhold til verdien av hver av samboernes eiendeler i boet da uskiftet ble etablert. Nærmere regler om dette følger av arveloven § 39 annet ledd.

Rådighetsbegrensninger og opphør av uskifte

Den lengstlevende samboeren rår over uskifteboet som en eier, jf. arveloven § 37, men en del begrensninger i råderetten over uskifteboet gjelder, blant annet:

Den lengstlevende samboeren kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til uskifteboet.
Den lengstlevende samboeren kan gi en arving forskudd på arv bare hvis alle arvingene får et tilsvarende forskudd eller samtykker til dette.

Uskifteretten opphører når den lengstlevende dør. Da skal boet skiftes mellom arvingene. Den lengstlevende samboeren kan når som helst kreve at uskifteboet skiftes. En arving kan kreve skifte hvis den lengstlevende samboeren rår over uskifteboet på en slik kritikkverdig måte at boet blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. Videre kan en arving kreve skifte dersom samboeren inngår nytt samboerskap, og det nye samboerskapet har vart i minst to år, eller hvis den lengstlevende samboeren har, har hatt eller venter barn med den nye samboeren.

Avslutning

Arveloven § 32 gir samboere med felles barn en verdifull rett til å utsette arveoppgjøret og overta bestemte eiendeler. Bestemmelsen er detaljert og inneholder en rekke presiseringer med hensyn til vilkårene for å kunne sitte i uskifte, omfanget av uskifteretten og de rådighetsbegrensninger som gjelder for den lengstlevende samboeren.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]