Arveloven § 4: Når arver barn og barnebarn?

Arveloven § 4: Når arver barn og barnebarn?

De nærmeste slektsarvingene er arvelaterens livsarvinger.

Arven deles likt mellom arvelaterens barn, om ikke noe annet følger av særskilte lovregler. Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren. På samme måte arver fjernere livsarvinger. Hvis et barn er død og ikke etterlater seg livsarvinger, går dette barnets del av arven til de andre barna eller deres livsarvinger med lik andel på hver gren.

Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder reglene i kapittel 3 til 6.

For livsarvingenes rett til arv når arvelateren har opprettet testament, gjelder reglene i §§ 50 til 56.

 

Innledning

Arveloven § 4 er en hjørnestein i norsk arverett. Den fastsetter hvem som er de nærmeste arvingene til en person som dør uten å etterlate seg et gyldig testament, og hvordan arven skal fordeles mellom dem. Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 4, med fokus på dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan paragrafen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.

Formål med arveloven § 4

Arveloven § 4 har som formål å sikre en rettferdig og forutsigbar fordeling av arv i de tilfellene der arvelateren ikke har uttrykt sin vilje gjennom et testament. Paragrafen bygger på en grunnleggende forutsetning om at arvelaterens nærmeste familie, det vil si livsarvingene, er de som står arvelateren nærmest og som arvelateren presumptivt ville ønsket å tilgodese.

Paragrafen skal også bidra til å forebygge konflikter og tvister mellom arvingene ved å gi klare regler for arvefordelingen.

Anvendelsesområde

Arveloven § 4 kommer til anvendelse når en person dør uten å etterlate seg et gyldig testament. Paragrafen angir da hvem som er arvelaterens legalarvinger, det vil si de arvingene som har rett til arv i kraft av loven.

Paragrafen får anvendelse uavhengig av arvelaterens sivilstand, formue eller andre personlige forhold. Den gjelder både for store og små dødsbo, og for arvelatere med og uten barn.

Hvem er livsarvinger?

Arveloven § 4 bruker begrepet “livsarvinger”. Med livsarvinger menes arvelaterens barn og deres etterkommere. Dette omfatter:

• Barn

• Barnebarn

• Oldebarn

• Tippoldebarn

• Osv.

Arveretten i første arvegangsklasse er i teorien ubegrenset. Det vil si at også etterkommere lenger ut i slektslinjen enn barnebarn vil kunne være arvinger. I praksis er det imidlertid sjelden at arven går til oldebarn eller tippoldebarn. Dette skyldes blant annet at det er en grense for hvor mange etterfølgende slektsledd som kan etableres i en persons levetid. Videre tar de fjernere slektsleddene arv bare hvis leddene foran er døde.

Fordeling av arven

Hovedregel: Likedeling mellom barna

Arveloven § 4 slår fast at arven skal “deles likt mellom arvelaterens barn”. Dette er hovedregelen for fordelingen av arv i første arvegangsklasse. Hvert barn har dermed i utgangspunktet krav på en like stor andel av arven.

Eksempel:

Ola dør og etterlater seg tre barn: Per, Kari og Lars. Ola har ikke opprettet testament. Arven etter Ola skal da deles likt mellom Per, Kari og Lars, slik at de arver en tredjedel hver.

Unntak fra likedelingsprinsippet

Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om likedeling mellom barna. Disse unntakene følger av “særskilte lovregler”. De viktigste unntakene er:

• Avkorting: Har et barn mottatt betydelige gaver eller forskudd på arv fra arvelateren i levende live, kan det foretas avkorting i barnets arvelodd. Reglene om avkorting er inntatt i arveloven §§ 75 flg.

• Uskifte: Den lengstlevende ektefellen eller samboeren kan ha rett til å sitte i uskifte med arven etter den førstavdøde. I så fall utsettes arvefallet for den førstavdødes arvinger til et senere tidspunkt. Reglene om uskifte er inntatt i arveloven kapittel 5 og 6.

• Testament: Arvelateren kan i testament bestemme at arven skal fordeles på en annen måte enn det som følger av loven. Arvelateren kan for eksempel testamentere bort hele arven til ett av barna, eller til en veldedig organisasjon. Reglene om testamenter er inntatt i arveloven kapittel 7.

Representasjon: Når et barn er død

Hvis et av arvelaterens barn er død før arvelateren, går arven til dette barnets etterkommere. Dette kalles representasjon. Arveloven § 4 annet ledd andre punktum slår fast at “hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren”.

Eksempel:

Ola dør og etterlater seg to barn: Per og Kari. Olas tredje barn, Lars, døde for fem år siden. Lars etterlot seg to barn: Anne og Bjørn. Arven etter Ola skal da deles i tre. Per og Kari arver en tredjedel hver. Den siste tredjedelen, som Lars skulle ha arvet, går til Anne og Bjørn, som arver en sjettedel hver.

Representasjonsprinsippet gjelder også for fjernere livsarvinger. Dør et barnebarn før arvelateren, går arven videre til barnebarnets barn (arvelaterens oldebarn), osv.

Fordeling når et barn dør uten livsarvinger

Hvis et av arvelaterens barn dør før arvelateren uten å etterlate seg livsarvinger, går arven til arvelaterens øvrige barn eller deres livsarvinger. Dette følger av arveloven § 4 annet ledd tredje punktum.

Eksempel:

Ola dør og etterlater seg to barn: Per og Kari. Olas tredje barn, Lars, døde for fem år siden uten å etterlate seg barn. Arven etter Ola skal da deles likt mellom Per og Kari.

Forholdet til ektefelle og samboer

Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, vil ektefellens eller samboerens arverett helt eller delvis fortrenge slektsarvingenes arverett. Arveloven § 4 fjerde punktum viser til reglene i kapittel 3 til 6 for en nærmere regulering av dette.

Forholdet til testament

Hvis arvelateren har opprettet testament, vil testamentet gå foran lovens arveregler. Arveloven § 4 femte punktum viser til reglene i §§ 50 til 56 for en nærmere regulering av livsarvingenes rett til arv når arvelateren har opprettet testament.

Tolkning av arveloven § 4

“Særskilte lovregler”

Arveloven § 4 annet ledd første punktum slår fast at arven skal deles likt mellom arvelaterens barn “om ikke noe annet følger av særskilte lovregler”.

Med “særskilte lovregler” menes bestemmelser i arveloven eller i andre lover som gir unntak fra hovedregelen om likedeling.

“Lik andel på hver gren”

Arveloven § 4 annet ledd andre punktum slår fast at arven skal fordeles “med lik andel på hver gren”. Dette innebærer at arven skal fordeles likt mellom arvingene innenfor hver slektslinje.

Eksempel:

Ola dør og etterlater seg to barn: Per og Kari. Per har tre barn, mens Kari har ett barn. Arven etter Ola skal da deles i to. Den ene halvparten går til Pers barn, som arver en sjettedel hver. Den andre halvparten går til Karis barn, som arver en halvpart alene.

“Ektefelle eller samboer med arverett”

Arveloven § 4 fjerde punktum slår fast at “hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder reglene i kapittel 3 til 6”.

Med “ektefelle eller samboer med arverett” menes ektefeller og samboere som oppfyller vilkårene for arverett etter arveloven.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Arv til barnebarn

Marit dør og etterlater seg to barn: Anne og Bjørn. Annes sønn, Carl, døde for to år siden. Carl etterlot seg en datter, Dina. Arven etter Marit skal fordeles slik:

• Anne arver en halvpart.

• Den andre halvparten, som Bjørn skulle ha arvet, går til hans datter, Dina, som arver en halvpart alene.

Eksempel 2: Avkorting i arv

Peder dør og etterlater seg to barn: Hans og Grete. For ti år siden ga Peder Hans en hytte verdt 1 million kroner. Peder bestemte da at gaven skulle avkortes i Hans’ arv. Arven etter Peder er på 3 millioner kroner. Arven skal fordeles slik:

• Gretes arvelodd er 1,5 millioner kroner.

• Hans’ arvelodd er 1,5 millioner kroner, men reduseres med 1 million kroner på grunn av avkorting. Hans arver dermed 500 000 kroner.

Eksempel 3: Uskifte

Lise dør og etterlater seg ektemannen, Per, og to barn: Kari og Lars. Lise og Per hadde felleseie. Per ønsker å sitte i uskifte med arven etter Lise. Arven etter Lise skal da fordeles slik:

• Per overtar hele arven i uskifte.

• Kari og Lars’ arverett etter Lise utsettes til et senere tidspunkt, når uskifteboet skal skiftes.

Rettspraksis

Det finnes en rekke rettsavgjørelser som omhandler arveloven § 4. Her er noen eksempler:

• Rt. 1994 s. 650: Høyesterett slo fast at et barn som er unnfanget, men ikke født, ved arvelaterens død, har rett til arv dersom det senere fødes levende.

• Rt. 2005 s. 1634: Høyesterett slo fast at en person som er dømt for å ha drept arvelateren, kan fradømmes arveretten.

• Rt. 2012 s. 401: Høyesterett slo fast at et forhåndssamtykke til uskifte er gyldig.

Konklusjon

Arveloven § 4 er en sentral bestemmelse i norsk arverett. Den sikrer en rettferdig og forutsigbar fordeling av arv i de tilfellene der arvelateren ikke har opprettet testament. Paragrafen bygger på et prinsipp om likedeling mellom arvelaterens barn, men det finnes enkelte unntak fra dette prinsippet.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]