Arveloven § 42: Formkrav for testamenter
§ 42. Formkrav
Et testament skal være skriftlig. Testator skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.
Vitnene skal ha fylt 18 år, være habile etter reglene i § 44 og ikke være i en tilstand som nevnt i § 41 annet ledd.
Hvis reglene i første og annet ledd ikke er fulgt, er testamentet ugyldig.
Testamentet bør dateres.
Kongen kan i forskrift gi regler om at testamenter kan opprettes digitalt, og om hvilke krav som i så fall må være oppfylt for at slike testamenter skal være gyldige. I forskriften kan det gjøres unntak fra første og tredje ledd.
Innledning
Arveloven § 42 fastsetter formkravene for opprettelse av et gyldig testament i norsk rett. Formkravene er ment å sikre at testator (den som oppretter testamentet) har uttrykt sin siste vilje på en klar og utvetydig måte, og at testamentet er et resultat av en fri og bevisst beslutning. Formkravene skal også sikre at det er mulig å bevise testamentets innhold og gyldighet etter testators død.
Skriftlighet og underskrift
Hovedregelen er at et testament skal være skriftlig. Med “skriftlig” menes at testamentet skal være nedtegnet på et varig medium, for eksempel papir eller elektronisk dokument (jf. Arveloven § 42 første ledd). Bestemmelsen om skriftlighet skal sikre at det er mulig å bevise testamentets innhold og forhindre senere tvil om hva testator har ment.
Videre skal testamentet være underskrevet av testator. Underskriftskravet er ment å bekrefte at testator vedkjenner seg testamentets innhold som et uttrykk for sin siste vilje. Det er ikke et krav om at testator må underskrive med sitt fulle navn, men underskriften må være tilstrekkelig til å identifisere testator, jf. Rt. 1996 s. 98.
Vitnebekreftelse
Testamentsvitnene skal bekrefte at testamentet er gyldig opprettet ved å underskrive det. Kravet om vitnebekreftelse er en sentral del av formkra-vene i norsk rett, og et testament uten vitnepåteg-ning vil være ugyldig. Vitnebekreftelsen skal sikre notoritet, det vil si at det er mulig å bevise at testa-mentet er opprettet i samsvar med formkravene, og at det er testator selv som har opprettet testa-mentet.
Det følger av arveloven § 42 første ledd at to vitner skal bevitne testamentets underskrift ved at testator enten underskriver eller vedkjenner seg sin underskrift i vitnenes nærvær. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal underskrive dokumentet mens testator er til stede. Videre skal vitnene ha fylt 18 år, være habile etter reglene i arveloven § 44, og de skal ikke være i en slik tilstand som er nevnt i arveloven § 41 annet ledd (jf. Arveloven § 42 annet ledd). Arveloven § 42 tredje ledd presiserer at et testament er ugyldig dersom reglene i første og annet ledd ikke er fulgt.
Samtidighetskravet
Det var tidligere et krav om at testamentsvitnene skulle være til stede samtidig når testator under-skrev testamentet, men i forarbeidene til arveloven ble det forslått å fjerne dette kravet (jf. Ot.prp. 107 L (2017–2018) s. 116). Det følger av arveloven § 42 første ledd at det er tilstrekkelig at testator underskriver testamentet eller vedkjenner seg sin underskrift mens vitnene er til stede “sammen eller hver for seg”. Dette innebærer at testator kan underskrive testamentet med ett vitne til stede, og deretter vedkjenne seg sin underskrift for det andre vitnet på et senere tidspunkt.
Vitnenes kunnskap om testamentet
Arveloven § 42 første ledd slår fast at testa-mentsvitnene skal vite at dokumentet skal være et testament. Det vises til forarbeidene, hvor det er lagt til grunn at dette vilkåret er oppfylt hvis vitne-ne er informert om at dokumentet er et testament, uavhengig av om vitnene kjenner innholdet i testa-mentet, jf. Ot.prp. 107 L (2017-2018) s. 117.
Datering av testamenter
Arveloven § 42 fjerde ledd gir uttrykk for at et tes-tament bør dateres. Bestemmelsen er en såkalt “ordensregel” og innebærer ikke at et testament er ugyldig dersom det ikke er datert. En datering av testamentet kan imidlertid forebygge senere tvister om rekkefølgen på testamenter dersom testator har opprettet flere testamenter, og den kan gi holdepunkter for vurderingen av om testamentet er opprettet på et tidspunkt der testator har hatt testasjonsevne.
Digitale testamenter
Siste ledd i arveloven § 42 gir Kongen hjemmel til å fastsette regler i forskrift om at testamenter kan opprettes digitalt. Denne bestemmelsen ble tilføyd i loven i 2020, og innebærer at det i fremtiden vil kunne etableres alternative former for testa-menter, jf. lov 18. desember 2020 nr. 149.
Avslutning
Arveloven § 42 har strenge krav til opprettelse av et gyldig testament. Formkravene er imidlertid enkle å forstå, og vilkårene er nokså lett å oppfylle. Det er likevel viktig å være klar over at enhver avvi-kelse fra reglene i arveloven § 42, i utgangs-punktet vil medføre at testamentet er ugyldig.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]