Arveloven § 5: Når arver foreldre?

Arv til foreldre og deres etterkommere: når arver foreldre etter Arveloven § 5?

§ 5. Andre arvegangsklasse

Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene.

Foreldrene arver likt. Hvis en forelder er død, går denne forelderens del av arven til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.

Hvis den ene av foreldrene er død uten å etterlate seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren. Dør arvelateren før fylte 25 år, går likevel halvparten av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side eller til deres livsarvinger i samsvar med § 6 dersom foreldrene verken var gift eller samboende med hverandre da den første døde, eller det forelå omstendigheter som nevnt i § 11. Er heller ingen slike arvinger i live, gjelder reglene i første punktum.

Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder reglene i kapittel 3 til 6.

Innledning

Arveloven § 5 omhandler arv i andre arvegangsklasse. Den regulerer hvem som arver når arvelateren dør uten å etterlate seg livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn osv.). I slike tilfeller trer foreldrene til arvelateren inn som arvinger, og dersom en eller begge foreldrene er døde, går arven videre til deres etterkommere. Bestemmelsen er sentral i norsk arverett og sikrer at arven fordeles til arvelaterens nærmeste familie når det ikke er livsarvinger.

Analyse av Arveloven § 5

Første ledd: Hovedregelen

Første ledd i § 5 slår fast hovedregelen: “Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene.” Dette innebærer at dersom arvelateren ikke har barn, barnebarn eller andre etterkommere, er det foreldrene som arver.

Andre ledd: Likedeling og representasjon

Andre ledd regulerer fordelingen av arven mellom foreldrene og deres etterkommere:

Likedeling: “Foreldrene arver likt.” Arven skal deles likt mellom arvelaterens mor og far.
Representasjon: “Hvis en forelder er død, går denne forelderens del av arven til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.” Dersom en av foreldrene er død, trer hans eller hennes livsarvinger inn i den avdøde forelderens sted og arver den delen av arven som forelderen ville ha arvet. Arven fordeles da likt mellom arvelaterens søsken. Har et søsken dødd, trer søskenets barn (arvelaterens nevøer og nieser) inn i søskenets sted, og arven fordeles likt mellom dem.

Tredje ledd: Særregler

Tredje ledd inneholder to viktige særregler:

Eneforelder som arving: “Hvis den ene av foreldrene er død uten å etterlate seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.” Dersom en av foreldrene er død uten å ha etterkommere, arver den gjenlevende forelderen hele arven. Har den gjenlevende forelderen barn fra et annet forhold (arvelaterens halvsøsken), vil disse arve sammen med den gjenlevende forelderen.
Unntak for unge arvelatere: “Dør arvelateren før fylte 25 år, går likevel halvparten av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side eller til deres livsarvinger i samsvar med § 6 dersom foreldrene verken var gift eller samboende med hverandre da den første døde, eller det forelå omstendigheter som nevnt i § 11. Er heller ingen slike arvinger i live, gjelder reglene i første punktum.” Denne regelen er et unntak fra hovedregelen om at den gjenlevende forelderen arver alt dersom den andre forelderen er død uten å etterlate seg livsarvinger. Unntaket gjelder kun dersom arvelateren dør før fylte 25 år, og foreldrene ikke var gift eller samboere da den første av dem døde. I slike tilfeller skal halvparten av arven gå til besteforeldrene på den avdøde forelderens side, eventuelt til deres livsarvinger. Dette forhindrer at en forelder indirekte arver sin tidligere partner gjennom sitt felles barn.

Fjerde ledd: Forholdet til ektefelle og samboer

Fjerde ledd klargjør forholdet til ektefelle og samboer: “Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder reglene i kapittel 3 til 6.” Dette innebærer at dersom arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, vil disse arve en del av arven, og reglene i kapittel 3 til 6 i arveloven vil regulere fordelingen mellom ektefelle/samboer og arvelaterens foreldre og deres etterkommere.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Begge foreldre i live

Ola dør uten å etterlate seg livsarvinger. Hans mor, Kari, og far, Per, er begge i live. Kari og Per arver da hele arven etter Ola, og de deler arven likt mellom seg.

Eksempel 2: En forelder død med livsarvinger

Lise dør uten å etterlate seg livsarvinger. Hennes mor, Anne, er død, men Anne etterlot seg to barn, Petter og Marte (Lises søsken). Lises far, Jan, er i live. Jan arver da halvparten av arven etter Lise, mens Petter og Marte deler den andre halvparten likt mellom seg.

Eksempel 3: En forelder død uten livsarvinger

Pål dør uten å etterlate seg livsarvinger. Hans far, Lars, er død, og Lars etterlot seg ingen livsarvinger. Påls mor, Gro, er i live. Gro arver da hele arven etter Pål.

Eksempel 4: Ung arvelater, foreldre ikke gift eller samboere

Eva dør 23 år gammel uten å etterlate seg livsarvinger. Hennes foreldre, Trine og Bjørn, var samboere i fem år og fikk Eva, men de flyttet fra hverandre for ti år siden og har ikke vært samboere siden. Trine har et barn fra et tidligere forhold, mens Bjørn ikke har andre barn. Evas mormor, Astrid, og morfar, Gunnar, er begge døde, men Astrid etterlot seg en sønn, Thomas (Evas onkel). Bjørn arver ikke hele arven etter Eva. I stedet skal arven deles slik at Bjørn arver en firedel, mens Thomas arver en firedel. Den resterende halvparten av arven tilfaller staten, jf. arveloven § 10.

Tolkning av Arveloven § 5

Arveloven § 5 er en sentral bestemmelse i norsk arverett, og den har vært gjenstand for en rekke tolkningsspørsmål i rettspraksis.

“Lik andel på hver gren”: Dette innebærer at arven fordeles likt mellom arvingene i hvert slektsledd. For eksempel, hvis arvelateren har to søsken, og det ene søskenet har to barn, mens det andre søskenet har ett barn, vil arven fordeles slik at hvert av søsknene ville ha arvet en halvpart, og deretter fordeles arven i hvert søsken ledd. Barnebarna arver da henholdsvis en firedel og en halvpart.
“Uten å etterlate seg livsarvinger”: Dette omfatter både tilfeller der arvingen aldri har hatt barn, og tilfeller der arvingens barn har dødd før arvelateren.
“Samboer med arverett”: Hvilke samboere som har arverett, fremgår av arveloven §§ 9 og 12.

Unntak fra Arveloven § 5

Det finnes enkelte unntak fra reglene i arveloven § 5.

Testament: Arvelateren kan i testament bestemme at arven skal fordeles på en annen måte enn det som følger av loven. Arvelateren kan for eksempel testamentere hele arven til en veldedig organisasjon, selv om han eller hun har foreldre i live.
Avkall på arv: En arving kan gi avkall på sin arverett, jf. arveloven § 74. Dette innebærer at arvingen fraskriver seg retten til å arve, og arven fordeles som om arvingen var død før arvelateren.
Fradømmelse av arverett: En arving kan i visse tilfeller fradømmes arveretten, jf. arveloven § 72. Dette gjelder for eksempel dersom arvingen har drept arvelateren.

Forholdet til andre lovbestemmelser

Arveloven § 5 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven, blant annet:

§ 4: Første arvegangsklasse: Denne paragrafen regulerer arveretten til livsarvingene.
§ 6: Tredje arvegangsklasse: Denne paragrafen regulerer arveretten til besteforeldre og deres etterkommere.
§§ 8-13: Ektefellens og samboerens arverett: Disse paragrafene regulerer arveretten til ektefelle og samboer.
§§ 40-65: Arv etter testament: Disse paragrafene regulerer reglene om testamenter.
§§ 66-72: Forskjellige bestemmelser om retten til arv: Disse paragrafene inneholder blant annet regler om arvefall, ukjent dødsrekkefølge og fraværende arvinger.
§§ 73–75: Avtaler om arv: Disse paragrafene regulerer reglene om avkall på arv, avkorting i arv og arveforskudd.

Avslutning

Arveloven § 5 er en sentral bestemmelse som sikrer at arven fordeles til arvelaterens nærmeste familie når det ikke er livsarvinger. Bestemmelsen er relativt kompleks, og det kan være behov for å søke juridisk bistand for å få avklart rettsstillingen i den enkelte sak.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]