Arveloven § 51: testators bestemmelse om hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte
Arvelateren kan bestemme ved testament at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter.
Arvelateren kan ved testament gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens del av arven, forutsatt at livsarvingen betaler det overskytende til boet. En slik rett kan ikke gripe inn i ektefellens eller samboerens rettigheter etter §§ 113 og 114 i denne loven eller husstandsfellesskapsloven § 2.
1. Innledning
Arveloven § 51 gir arvelateren en betydelig grad av kontroll over hvordan eiendelene i dødsboet skal fordeles, selv når det gjelder livsarvingenes pliktdelsarv. Bestemmelsen gir arvelateren to verktøy for å styre fordelingen av eiendeler:
-
Kontantoppgjør av pliktdelsarv: Arvelateren kan bestemme at en livsarving skal få sin pliktdel utbetalt i penger, uavhengig av hvilke eiendeler som finnes i boet.
-
Overføring av bestemte eiendeler: Arvelateren kan gi en livsarving rett til å arve en bestemt eiendel, selv om verdien av eiendelen er høyere enn arvingens andel av arven. I så fall må arvingen betale differansen til boet.
Disse verktøyene gir arvelateren fleksibilitet til å skreddersy arveoppgjøret etter sine ønsker, og kan bidra til å forhindre konflikter mellom arvingene.
2. Analyse av Arveloven § 51
2.1 Formål
Formålet med arveloven § 51 er å gi arvelateren større kontroll over fordelingen av eiendelene i boet, og å legge til rette for smidigere arveoppgjør. Bestemmelsen anerkjenner at arvelateren kan ha spesifikke ønsker om hvem som skal arve hvilke eiendeler, og at disse ønskene bør respekteres så langt det lar seg gjøre innenfor rammene av loven.
2.2 Anvendelsesområde
Arveloven § 51 gjelder for alle testamentariske disposisjoner over eiendeler som tilfaller livsarvinger. Bestemmelsen gjelder både for eiendeler som inngår i pliktdelsarven, og for eiendeler som arvelateren fritt kan disponere over ved testament.
2.3 Tolkning
Første ledd: Første ledd gir arvelateren en ubetinget rett til å bestemme at en livsarving skal få sin pliktdel utbetalt i penger. Dette innebærer at arvingen ikke kan kreve å få utdelt noen bestemt eiendel, uavhengig av den følelsesmessige verdien eiendelen måtte ha for arvingen.
Annet ledd: Annet ledd gir arvelateren en betinget rett til å testamentere en bestemt eiendel til en livsarving, selv om verdien av eiendelen overstiger arvingens andel av arven. Vilkåret er at arvingen betaler differansen til boet. Denne bestemmelsen gir arvelateren mulighet til å tilgodese en arving med en eiendel som har en spesiell betydning for vedkommende, for eksempel familiehjemmet eller en hytte.
Unntak: Det er imidlertid et viktig unntak fra denne retten. Arvelateren kan ikke testamentere bort eiendeler som den gjenlevende ektefellen eller samboeren har rett til å overta etter loven. Dette følger av henvisningen til arveloven §§ 113 og 114 og husstandsfellesskapsloven § 2. Disse bestemmelsene gir lengstlevende ektefelle eller samboer fortrinnsrett til å overta felles bolig og innbo, samt visse andre eiendeler som har tjent til felles bruk.
3. Praktiske eksempler
3.1 Kontantoppgjør av pliktdelsarv
Eksempel: Arvelateren har to barn, og boet består hovedsakelig av en fritidseiendom verdt 3 millioner kroner. Arvelateren ønsker at fritidseiendommen skal gå til det ene barnet, mens det andre barnet skal få et tilsvarende pengebeløp. I testamentet bestemmer arvelateren at det ene barnet skal arve fritidseiendommen, og at det andre barnet skal få sin pliktdelsarv utbetalt i kontanter. Siden barnas pliktdelsarv utgjør 2/3 av boet, vil det si 2 millioner kroner, skal det barnet som ikke arver fritidseiendommen, få utbetalt 1 million kroner.
3.2 Overføring av bestemte eiendeler
Eksempel: Arvelateren har to barn, og boet består av en bolig verdt 5 millioner kroner og en bankkonto med 1 million kroner. Arvelateren ønsker at boligen skal gå til det ene barnet, og at det andre barnet skal få resten. I testamentet bestemmer arvelateren at det ene barnet skal arve boligen. Siden barnas pliktdelsarv utgjør 2/3 av boet (dvs. 4 millioner kroner), må det barnet som arver boligen, betale 1 million kroner til boet. Det andre barnet vil da arve 2 millioner kroner (1 million kroner fra bankkontoen pluss 1 million kroner fra det andre barnets innbetaling).
4. Konsekvenser av Arveloven § 51
Arveloven § 51 har flere viktige konsekvenser for arveoppgjør:
-
Økt testasjonsfrihet: Bestemmelsen gir arvelateren større frihet til å fordele eiendeler ved testament, selv når det gjelder livsarvingenes pliktdelsarv.
-
Smidigere arveoppgjør: Reglene i § 51 kan bidra til å forenkle arveoppgjør og å forhindre konflikter mellom arvingene.
-
Vern av lengstlevende: Unntaket i § 51 ivaretar den gjenlevende ektefellens eller samboerens interesser ved å forhindre at arvelateren testamenterer bort eiendeler som lengstlevende har rett til å overta.
5. Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven § 51 må ses i sammenheng med flere andre bestemmelser i arveloven, blant annet:
-
§ 50: Denne paragrafen fastsetter det grunnleggende prinsippet om at livsarvingene har rett til pliktdelsarv.
-
§§ 113 og 114: Disse paragrafene regulerer den gjenlevende ektefellens eller samboerens rett til å overta bestemte eiendeler i boet.
-
Husstandsfellesskapsloven § 2: Denne bestemmelsen gir den gjenlevende samboeren rett til å overta felles bolig og innbo under visse forutsetninger.
6. Avslutning
Arveloven § 51 gir arvelateren viktige verktøy for å styre fordelingen av eiendeler i dødsboet. Bestemmelsen kan bidra til å forhindre konflikter og å sikre at arveoppgjøret blir gjennomført i samsvar med arvelaterens ønsker.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]