Arveloven § 66: Arvefall og vilkår for å ta arv: En grundig gjennomgang
§ 66. Arvefall og vilkår for å ta arv
All arv skal anses falt ved arvelaterens død, hvis ikke noe annet er bestemt i loven eller i testament.
Rett til arv etter loven eller testament har bare den som lever ved arvelaterens død, og den som ved arvelaterens død er unnfanget og senere fødes levende.
Arveloven § 66 er en hjørnestein i norsk arverett, da den fastsetter to grunnleggende prinsipper: arvefallstidspunktet og vilkårene for å ta arv. Paragrafen er tilsynelatende enkel, men reiser en rekke komplekse juridiske spørsmål som kan ha stor betydning for fordelingen av arv. I denne artikkelen vil vi foreta en grundig gjennomgang av arveloven § 66, med fokus på dens praktiske anvendelse og de juridiske utfordringene den reiser.
Arvefallstidspunktet: Når faller arven?
Arveloven § 66 første ledd fastslår at:
“All arv skal anses falt ved arvelaterens død, hvis ikke noe annet er bestemt i loven eller i testament.”
Dette innebærer at arvingenes rettigheter til arven oppstår i det øyeblikket arvelateren dør. Fra dette tidspunktet kan arvingene gjøre gjeldende sine krav på arven, selv om den praktiske fordelingen av boet kan ta noe tid.
Hvem kan arve? Vilkårene for å ta arv
Arveloven § 66 annet ledd fastsetter vilkårene for å ta arv:
“Rett til arv etter loven eller testament har bare den som lever ved arvelaterens død, og den som ved arvelaterens død er unnfanget og senere fødes levende.”
Bestemmelsen oppstiller to kumulative vilkår for å kunne arve:
-
Arvingen må være i live på arvefallstidspunktet: Dette innebærer at personer som dør før arvelateren, ikke kan arve. Arveretten overføres i så fall til arvingens eventuelle livsarvinger etter representasjonsprinsippet.
-
Barn som er unnfanget, men ikke født, må fødes levende: Dette er et gammelt prinsipp i arveretten, som har som formål å unngå at et dødfødt barn påvirker arvegangen.
Unntak fra hovedregelen om arvefallstidspunktet
Hovedregelen om at arven faller ved arvelaterens død, har enkelte unntak. Disse unntakene kan følge av lovbestemmelser eller av testamentariske disposisjoner.
Unntak i lov
Et viktig unntak fra hovedregelen om arvefallstidspunktet finner vi i reglene om uskifte. Ved uskifte overtar lengstlevende ektefelle eller samboer hele eller deler av boet, og arvingenes arverett utsettes til et senere tidspunkt. Arvefallet forskyves dermed til det tidspunktet uskifteboet skal skiftes, enten ved lengstlevendes død eller ved et livstidsskifte.
Unntak i testament
Arvelateren kan i testament bestemme at arvefallet skal utsettes til et senere tidspunkt. Dette kalles utsatt arvefall. Arvelateren kan for eksempel bestemme at et barnebarn skal arve en hytte når barnebarnet fyller 30 år.
Adgangen til å bestemme utsatt arvefall er imidlertid begrenset av arveloven § 66 annet ledd, som fastsetter at bare personer som lever eller er unnfanget ved arvelaterens død, kan arve. Arvelateren kan dermed ikke testamentere til personer som ikke er født eller unnfanget på dødsfallstidspunktet.
Levende fødselskravet: En nærmere titt
Kravet om at et barn som er unnfanget, men ikke født, må fødes levende for å arve, reiser en rekke spørsmål.
Hva menes med “levende fødsel”?
Det er ikke gitt en legaldefinisjon av “levende fødsel” i arveloven. I medisinsk terminologi defineres levende fødsel som at barnet viser tegn til liv etter at det er fullstendig atskilt fra moren, uavhengig av svangerskapets lengde.
Levedyktighet: Et irrelevant kriterium
Det er ikke et krav at barnet skal være levedyktig for å arve. Et barn som dør kort tid etter fødselen, vil dermed kunne påvirke arvegangen.
Spørsmålet om å innføre et krav om levedyktighet ble vurdert i forarbeidene til arveloven, men ble forkastet. Begrunnelsen var at det ville være vanskelig å definere levedyktighet på en presis måte, og at enhver tidsgrense ville virke vilkårlig.
Arverett for barn unnfanget ved assistert befruktning etter dødsfallet
Arveloven § 66 annet ledd forutsetter at arvingen er unnfanget før arvelaterens død. Bestemmelsen tar ikke høyde for den teknologiske utviklingen innen assistert befruktning, som i dag gjør det mulig å befrukte et egg med sæd fra en avdød person.
Spørsmålet om arverett for barn unnfanget etter arvelaterens død er et komplekst juridisk og etisk spørsmål, som krever en grundig vurdering av en rekke hensyn.
Arveloven § 66: En oppsummering
Arveloven § 66 er en sentral bestemmelse i norsk arverett, som fastsetter to grunnleggende prinsipper:
-
Arvefallet: Arven faller som hovedregel i det øyeblikket arvelateren dør.
-
Vilkårene for å ta arv: Bare personer som lever eller er unnfanget ved arvelaterens død, kan arve. Barn som er unnfanget, men ikke født, må fødes levende.
Paragrafen er tilsynelatende enkel, men reiser en rekke komplekse juridiske spørsmål som kan ha stor betydning for fordelingen av arv.
Praktiske implikasjoner av arveloven § 66
Arveloven § 66 har en rekke praktiske implikasjoner for arveoppgjør:
-
For arvingene: Arvingene må være klar over at deres rettigheter til arven oppstår i det øyeblikket arvelateren dør. De bør snarest mulig sette seg inn i arvereglene og ta kontakt med tingretten for å få veiledning om skifteprosessen.
-
For lengstlevende ektefelle eller samboer: Lengstlevende må vurdere om han eller hun ønsker å sitte i uskifte eller skifte boet umiddelbart. Valget vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet formuesforholdet mellom ektefellene, arvingenes alder og behov, og lengstlevendes egne planer for fremtiden.
-
For testators: Testatorer må være klar over at de bare kan testamentere til personer som lever eller er unnfanget ved deres død. De bør også vurdere om de ønsker å bestemme utsatt arvefall for enkelte arvinger.
Avsluttende bemerkninger
Arveloven § 66 er en viktig bestemmelse som danner grunnlaget for fordelingen av arv i Norge. En grundig forståelse av paragrafen er derfor essensiell for alle som er involvert i arveoppgjør.
Ved tvil om tolkningen eller anvendelsen av arveloven § 66, bør man søke juridisk bistand fra en advokat med ekspertise innen arverett.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]