Arveloven § 73: Rådighet over fremtidig og falt arv

Arveloven § 73: Rådighet over fremtidig og falt arv

§ 73. Arvingens råderett over fremtidig og falt arv

En avtale om å selge, pantsette eller foreta andre disposisjoner over fremtidig arv er ikke gyldig uten særskilt hjemmel i lov. Med fremtidig arv menes også retten til arv når arvelaterens ektefelle eller samboer sitter i uskifte.

Første ledd er ikke til hinder for at arvingene før arvefallet avtaler hvordan eiendeler skal deles mellom dem i det fremtidige skifteoppgjøret.

Etter arvefallet kan arvingen rå over arven. Arvingen kan likevel ikke overføre de rettighetene som tilkommer en arving under skiftet, på annen måte enn ved å gi avkall på arven.

Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv.

1. Innledning

Arveloven § 73 omhandler arvingers rådighet over fremtidig og falt arv. Paragrafen setter viktige begrensninger for hva en arving kan gjøre med en arv før og etter at arvelateren er død. Formålet med reglene er å beskytte både arvingen, arvelateren og eventuelle medarvinger.

2. Forbud mot disposisjoner over fremtidig arv

Hovedregelen i § 73 første ledd er at arvinger ikke kan inngå avtaler som medfører salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over arv som de forventer å motta i fremtiden. Dette kalles ofte for et rådighetsforbud over fremtidig arv.

2.1 Fremtidig arv

Med fremtidig arv menes den arven en person forventer å motta etter en arvelater som ennå lever. Dette omfatter både legalarv (arv etter loven) og testamentsarv (arv etter testament). Forbudet gjelder også arvingens rett til arv i et uskiftebo, det vil si når arvelaterens ektefelle eller samboer sitter i uskifte med førstavdødes andre arvinger.

2.2 Begrunnelse for rådighetsforbudet

Rådighetsforbudet over fremtidig arv er begrunnet i flere hensyn:

• Hensynet til arvelateren: Det kan virke støtende for arvelateren at hans eller hennes fremtidige død gjøres til en formuesverdi som kan omsettes. Arvelateren bør kunne bestemme fritt over sin egen formue mens han eller hun lever, uten å bli utsatt for press fra arvinger som har solgt sin fremtidige arv.

• Hensynet til arvingen: Det kan være en fare for at arvingen i en økonomisk presset situasjon selger sin fremtidige arv til en lav pris. Rådighetsforbudet beskytter dermed arvingen mot å gjøre ugunstige disposisjoner.

• Hensynet til forutberegnelighet: Fremtidig arv er beheftet med stor usikkerhet. Arvelateren kan endre sitt testament, eller inngå nye ekteskap eller samboerskap som endrer arvefordelingen. Arvingen kan også dø før arvelateren. Dette gjør disposisjoner over fremtidig arv svært risikable.

2.3 Unntak fra rådighetsforbudet

Det finnes noen unntak fra rådighetsforbudet i § 73 første ledd:

• Avkall på arv: Arvingen kan gi avkall på sin fremtidige arv, se arveloven § 74. Avkallet må gis til arvelateren. Virkningen av avkallet er at arvingen anses som død før arvelateren. Dette innebærer at arven går videre til avkallsgiverens livsarvinger, eventuelt til de øvrige arvingene.

• Forhåndsavtaler mellom arvingene: § 73 første ledd er ikke til hinder for at arvingene før arvefallet avtaler hvordan eiendeler i boet skal fordeles mellom dem på skiftet. Slike avtaler kan være praktiske for å unngå konflikter senere. Det kreves ikke samtykke fra arvelateren.

3. Rådighet over falt arv

Etter at arvelateren er død, faller arven til arvingene. § 73 tredje ledd første punktum slår fast at arvingen da kan rå over arven. Dette innebærer at arvingen kan selge, pantsette eller på annen måte disponere over arven etter arvefallet.

3.1 Begrensning i rådigheten

Arvingen kan likevel ikke overføre rettighetene som tilkommer en arving under skiftet, på annen måte enn ved å gi avkall på arven, jf. § 73 tredje ledd annet punktum. Dette innebærer for eksempel at arvingen ikke kan selge sin posisjon som arving til en annen person.

3.2 Kreditorers dekningsrett

Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv, jf. § 73 fjerde ledd. Dette innebærer at en arving som har gjeld, kan miste sin arv til kreditorene dersom disse tar utlegg i arven. Kreditor kan ta utlegg i arven så snart den er falt, selv om skifteoppgjøret ikke er ferdig.

4. Praktiske eksempler

For å illustrere reglene i § 73 følger her noen praktiske eksempler:

• Eksempel 1: Marte er arving etter sin far, Peder. Peder lever fortsatt. Marte har gjeld til banken. Banken kan ikke ta utlegg i Martes fremtidige arv etter Peder. Marte kan heller ikke selge sin fremtidige arv til en tredjeperson.

• Eksempel 2: Peder dør. Marte arver en million kroner etter ham. Banken kan nå ta utlegg i Martes arv. Marte kan også selge arven sin til en tredjeperson.

• Eksempel 3: Peder dør. Han etterlater seg ektefellen Kari og sønnen Lars. Kari sitter i uskifte med Lars. Lars har gjeld til banken. Banken kan ikke ta utlegg i Lars’ fremtidige arv etter Peder så lenge Kari sitter i uskifte.

• Eksempel 4: Kari dør. Lars arver nå sin del av uskifteboet etter Peder. Banken kan nå ta utlegg i Lars’ arv.

• Eksempel 5: Peder har to barn, Marte og Lars. Peder eier en hytte. Før Peder dør, inngår Marte og Lars en avtale om at Marte skal arve hytta. Denne avtalen er gyldig, selv om Peder ikke har samtykket til den.

5. Avslutning

Arveloven § 73 setter viktige rammer for arvingers rådighet over fremtidig og falt arv. Reglene er ment å beskytte både arvingen, arvelateren og medarvingene. Ved å sette klare grenser for hva arvinger kan gjøre med sin fremtidige arv, bidrar reglene til å unngå konflikter og sikre en ryddig arveprosess.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]