Arveloven § 75: Avkorting i arv

Innholdsfortegnelse

Arveloven § 75: Avkorting i arv

§ 75. Avkorting i arv

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende gjelde for avkortingen:

a. Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

b. Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.

c. Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen, dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.

d. Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.

Analyse av arveloven § 75

Arveloven § 75 omhandler “avkorting i arv”. Dette er et viktig prinsipp i norsk arverett som søker å sikre en rettferdig fordeling av arv mellom livsarvingene, selv når en eller flere av dem har mottatt betydelige gaver eller forskudd på arv fra arvelateren mens denne levde. Paragrafen skal sørge for at den totale fordelingen av arvelaterens verdier, inkludert gaver gitt i live, blir mest mulig i samsvar med arvelaterens ønsker.

Formålet med avkorting

Formålet med avkorting er å hindre at en livsarving som har mottatt en gave eller et forskudd på arv, får en uforholdsmessig stor andel av arvelaterens samlede verdier.

For å illustrere, la oss se for oss en far med tre barn. Han gir en av barna en gave på 500 000 kroner til kjøp av bolig mens han lever. Når han senere dør og etterlater seg en formue på 1 500 000 kroner, vil dette barnet, uten avkorting, motta 1/3 av arven (500 000 kroner) i tillegg til gaven på 500 000 kroner. Totalt har dette barnet da mottatt 1 000 000 kroner, mens de andre to barna får 500 000 kroner hver. Uten en regel om avkorting kan dette medføre en skjevfordeling som ikke er i samsvar med det faren ville ha ønsket.

Når skal det avkortes?

Et sentralt vilkår for at § 75 skal få anvendelse, er at det skal foretas avkorting i arven hvis dette var satt som en betingelse for den økonomiske ytelsen arvingen mottok. Dette innebærer at arvelateren i forbindelse med at livsarvingen mottok en gave eller et forskudd på arv, skal ha gjort det klart at gaven vil medføre avkorting i arvingens andel av arven når arvelateren senere dør.

Det stilles ikke et uttrykkelig krav i lovteksten om at arvelaterens betingelse må være gitt skriftlig. Men “en betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene” (første ledd, annet punktum). Ved å nedfelle betingelsen skriftlig og gi en kopi av avtalen til de andre arvingene vil man unngå usikkerhet om betingelsen ble stilt eller ikke.

Praktiske eksempler

La oss illustrere anvendelsen av § 75 med noen praktiske eksempler:

Eksempel 1: En mor gir sin datter 200 000 kroner i gave til kjøp av bil. I gavebrevet skriver moren at datteren skal få pengene “som et forskudd på arv”. Senere dør moren og etterlater seg en formue på 600 000 kroner.

Analyse: I dette eksempelet er vilkårene i § 75 oppfylt. Det skal gjøres avkorting i datterens arv ettersom moren i gavebrevet presiserte at gaven skulle anses som et “forskudd på arv”. Avkortingsbeløpet settes til gavens verdi da den ble gitt, det vil si 200 000 kroner. Datteren har dermed arverett til 400 000 kroner (600 000 – 200 000) mens morens øvrige arvinger skal dele de resterende 200 000 kronene seg imellom.

Eksempel 2: En far lar sin sønn bo vederlagsfritt i en utleieleilighet som faren eier. Sønnen og faren snakker flere ganger om at dette vil få konsekvenser for sønnens fremtidige arverett, men faren setter ikke opp en skriftlig erklæring om at avkorting skal foretas. Når faren senere dør, krever de andre arvingene at det skal foretas en avkorting for sønnens vederlagsfrie bruk av leiligheten.

Analyse: Dette eksempelet illustrerer en situasjon der lovens vilkår ikke nødvendigvis er oppfylt. I og med at det ikke er avtalt skriftlig at det skal foretas avkorting, vil sønnen med rimelig grunn ha kunnet legge til grunn at vederlagsfri bruk ikke skulle gå til fradrag i hans arv. Om sønnen “kunne ha ventet” avkorting må vurderes konkret ut fra blant annet varigheten av den vederlagsfrie bruken, verdien av ytelsen sammenholdt med fars øvrige formue, hva faren hadde gitt sine andre barn i tilsvarende perioder og andre familieforhold av betydning.

Hvilke rettsvirkninger utløses av avkorting?

Hvis vilkårene for avkorting er oppfylt, har § 75 visse regler for den videre skiftebehandlingen:

1. Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble gitt: Dette innebærer at verdsettelsen av eiendelen ikke skal justeres for endringer i markedsverdien. Det vil si at om en sønn i 2015 mottar en aksjepost i gave som den gang var verd 100 000 kroner, skal det foretas en avkorting på 100 000 kroner selv om verdien av aksjeposten senere er steget til 500 000 kroner. På denne måten unngår man vanskelige verdsettelsesspørsmål på skiftet.

2. Ingen tilbakebetalingsplikt: Dersom avkortningsbeløpet skulle bli større enn den arven en livsarving ellers har krav på, har ikke livsarvingen plikt til å betale noe tilbake til boet. Livsarvingen kan med andre ord aldri bli sittende i gjeld til boet, selv om den totale summen han har mottatt fra arvelateren, inkludert tidligere gaver, er større enn det de andre arvingene mottar i arv.

3. Avkorting etter representasjonsprinsippet: Om den av arvingene som har mottatt den forhåndsavkortede ytelsen dør før arvelateren, skal avkortingen i stedet gjøres i arven til avdøde arvings etterkommere. Arvelovens representasjonsprinsipp innebærer at barna trer inn i sin avdøde foreldres sted dersom foreldrene dør før besteforeldrene, jf. § 4. Barnebarnet får altså bare besteforeldrenes andel av arven, med fradrag for tidligere gaver besteforeldrene har gitt barnebarnets mor eller far. På den måten unngår man at barna skal “straffes” økonomisk fordi én av foreldrene døde først.

4. Begrenset rekkevidde: En vesentlig presisering er at avkorting “får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer”. Dette innebærer at verken en ektefelles rett til arv eller uskifte eller arvelaterens testasjonsfrihet påvirkes av avkortingsreglene. Departementet understreker med denne regelen at avkortingsreglene har et snevert anvendelsesområde som er begrenset til arvefordelingen mellom livsarvingene, slik at det ikke har noen betydning for øvrige arveforhold.

Konklusjon

Arveloven § 75 er et viktig verktøy for å sikre en rettferdig fordeling av arv. Bestemmelsen søker å balansere arvelaterens ønske om å gi gaver eller forskudd på arv til sine barn i levende live, med behovet for en rimelig fordeling av arven etter dødsfallet. Ved å stille krav om at avkorting av arv skal være en uttrykkelig betingelse for at gaven skal få konsekvenser for den fremtidige arveretten, sikrer lovgiver en balanse mellom disse hensynene og gir arvelaterens disposisjoner en tilstrekkelig forutberegnelighet. Bestemmelsens detaljerte regulering av hvordan en avkorting skal gjøres, og hvilke begrensinger som gjelder, gir videre en ryddig og effektiv løsning for den praktiske gjennomføringen av skiftet og gir samtidig en veiledning til arvingene i tvilstilfeller.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.