Arveloven § 8: Ektefellens arverett når arvelateren har barn

Arverett for ektefeller når arvelateren etterlater seg livsarvinger – en analyse av arveloven § 8

 

§ 8. Ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

Fører retten til minstearv til at ektefellen arver alt, har livsarvingene likevel de samme rettighetene som arvinger har etter reglene i §§ 92, 93, 104, 108 og 121. §§ 105 til 107 gjelder tilsvarende. En livsarving kan kreve verdsettelse ved skiftetakst etter § 106 også av eiendeler som ektefellen skal overta, hvis det er grunn til å tro at verdsettelsen kan ha betydning for livsarvingens arverett.

Arveloven § 8 regulerer ektefellens arverett i tilfeller hvor arvelateren etterlater seg livsarvinger. Bestemmelsen fastsetter to sentrale rettigheter for ektefellen: en brøkdelsarv på en firedel og en ufravikelig minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G).

Bestemmelsen balanserer hensynet til en gjenlevende ektefelles økonomiske trygghet mot livsarvingenes rett til å arve etter sin avdøde forelder. I små dødsbo sikrer minstearven at ektefellen får en tilstrekkelig andel til å opprettholde sin levestandard, mens brøkdelsarven i større bo gir ektefellen en betydelig andel av arven, samtidig som livsarvingenes arverett ivaretas.

Oversikt:

Brøkdelsarv og minstearv

Ektefellens arverett utgjør etter § 8 første ledd første punktum en firedel av dødsboet. Denne brøkdelsarven kommer til anvendelse i konkurranse med arvelaterens livsarvinger, som etter arveloven § 4 omfatter arvelaterens barn og barnas etterkommere. De resterende tre firedeler av arven tilfaller livsarvingene, og to tredeler av arven utgjør pliktdelsarv som arvelateren ikke fritt kan disponere over ved testament, jf. arveloven § 50.

I mindre dødsbo kan minstearven etter § 8 første ledd annet punktum gi ektefellen en større andel av arven enn brøkdelsarven. Minstearven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), som per 1. mai 2023 er NOK 464 335 (G = 116 084). Departementet legger til grunn at minstearven skal sikre at ektefellen har tilstrekkelige midler til å opprettholde et hjem og til å dekke nødvendige levekostnader, jf. Prop. 107 L (2017–2018) s. 14.

Minstearven går foran livsarvingenes pliktdelsarv, og ektefellen vil i dødsbo opp til og med 4G arve alt.

Rettigheter for livsarvinger når ektefellen arver alt

Bestemmelsens annet ledd regulerer situasjoner der ektefellen arver alt på grunn av minstearven. I slike tilfeller ville livsarvingene etter hovedregelen i arveloven § 3 ikke ha noen rettigheter i boet.

For å bøte på dette urimelige utfallet, gir § 8 annet ledd livsarvingene de samme rettighetene som om de var arvinger i boet. Dette innebærer at livsarvingene i disse tilfellene får rettigheter etter følgende bestemmelser i arveloven:

• § 92: Rett til å kreve formuesfullmakt og bankboksfullmakt fra tingretten.

• § 93: Rett til å kreve at det utstedes proklama.

• § 104: Rett til å overta eiendeler på skiftet.

• § 108: Rett til å overta eiendom på grunnlag av odels- eller åsetesrett.

• § 121: Rett til å kreve at det utstedes proklama ved privat skifte.

I tillegg bestemmes det at reglene om verdsettelse av eiendeler i §§ 105 til 107 skal gjelde tilsvarende.

Bestemmelsen gir videre en livsarving rett til å kreve verdsettelse av eiendeler som ektefellen skal overta ved skiftetakst. Forutsetningen er at det er grunn til å tro at verdsettelsen kan ha betydning for livsarvingens arverett. I utgangspunktet vil en livsarving uten arverett heller ikke ha interesse av verdien av de eiendeler ektefellen overtar, men er det usikkerhet om verdiene i boet, kan livsarvingene ha en interesse i å få klarlagt verdien av eiendeler med stor økonomisk betydning.

Eksempel:

Ekteparet Ola og Kari har ett felles barn, Per. Ola har dessuten to barn fra et tidligere ekteskap, Lise og Lars. Ola dør og etterlater seg en nettoformue på 300 000 kroner. Kari har rett til å arve alt som minstearv (4G). Lise, Lars og Per har likevel de rettighetene som er nevnt i § 8 annet ledd. Lise kan for eksempel kreve å få overta en fritidseiendom etter sin far på skiftet, mot at hun betaler verdien av eiendommen til boet, selv om hun ikke har krav på noen andel av arven.

Formålet med § 8 annet ledd

Hensikten med bestemmelsen er å beskytte livsarvingenes interesser når minstearven til den gjenlevende ektefellen fører til at de ikke får noe arv i det hele tatt. Uten § 8 annet ledd ville livsarvingene i slike situasjoner stått helt uten rettigheter i arveoppgjøret. De ville ikke hatt noen mulighet til å påvirke fordelingen av arven, og de ville for eksempel ikke ha adgang til å kreve å få overta eiendeler med affeksjonsverdi som en dåpskjole eller et familieportrett.

Bestemmelsen skal sikre at livsarvingene likevel får visse rettigheter, selv om de ikke arver noe. Disse rettighetene er listet opp i § 8 annet ledd:

• Innsyn i arvelaterens formuesforhold: Livsarvingene har rett til innsyn i arvelaterens formuesforhold, herunder opplysninger om fastsetting av skatt. De får dermed mulighet til å kontrollere om arven faktisk ble brukt til å dekke arvelaterens forpliktelser, og om det er sannsynlig at ektefellen har mottatt for mye i arv.

• Kreve eiendeler solgt: Livsarvingene kan kreve at eiendeler som ingen arvinger har rett til å overta, blir solgt. Dette sikrer at verdiene i boet fordeles på en rettferdig måte, og at ikke ektefellen sitter igjen med alle eiendelene.

• Kreve verdsettelse ved skiftetakst: Livsarvingene kan kreve verdsettelse ved skiftetakst for å sikre at eiendelene som skal overtas av ektefellen blir verdsatt riktig, og at de ikke blir utsatt for urimelig økonomisk tap.

• Kreve å overta bestemte ting: Livsarvingene kan kreve å få overta bestemte ting som ektefellen skal ha. Dette sikrer i noen grad arvingenes rett til å få utdelt gjenstander med affeksjonsverdi som har en spesiell verdi for dem utover den økonomiske verdien.

Kritikk av § 8

Til tross for det positive formålet med § 8 annet ledd, har bestemmelsen også vært gjenstand for kritikk. En sentral innvending er at den kan slå urettferdig ut for særkullsbarn. Særkullsbarn arver ikke den gjenlevende ektefellen, og de er dermed bare berettiget til å arve den biologiske forelderen. En stor minstearv til den gjenlevende ektefellen kan fort føre til at særkullsbarna ikke får noe i det hele tatt.

For eksempel, hvis en arvelater etterlater seg en ektefelle og to barn fra et tidligere forhold, og boet utgjør 400 000 kroner, vil ektefellen arve hele boet på grunn av minstearven. Særkullsbarna vil dermed stå helt uten arv.

Denne situasjonen kan oppleves som urettferdig for særkullsbarna, som i realiteten blir fratatt arven fra den biologiske forelderen. Det kan argumente-res for at særkullsbarna har en spesiell tilknytning til arvelateren, og at de bør ha en større beskyttelse mot at ektefellens minstearv fører til at de ikke får noen arv.

Mulig løsning:

En mulig løsning på dette problemet kan være å innføre en regel som sikrer særkullsbarn en viss min-stearv, uavhengig av ektefellens minstearv. Alternativt kan man vurdere å øke terskelen for når min-stearven til ektefellen skal være tilstrekkelig til å gjøre vedkommende enearving.

Forholdet til andre bestemmelser:

§ 8 annet ledd må også sees i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, spesielt pliktdelsarv og uskifte.

• Pliktdelsarv: Livsarvingenes pliktdelsarv (§ 50) setter en grense for arvelaterens testasjonsfrihet, men minstearven til ektefellen går foran pliktdelsarven. I tilfeller med liten arv kan minstearven absorbere hele dødsboet, og dermed er det ingen arv igjen til livsarvingene.

• Uskifte: Den gjenlevende ektefellen har i noen tilfeller rett til å sitte i uskifte med arven. Hvis ektefellen sitter i uskifte, vil livsarvingene ikke få sin arv før den lengstlevende ektefellen dør.

Avslutning

Arveloven § 8 balanserer hensynet til ektefelle og livsarvinger i dødsbo hvor arvelateren etterlater seg begge arvinggrupper. Bestemmelsen sikrer den gjenlevende ektefellen en viss økonomisk trygghet, samtidig som den ivaretar livsarvingenes rett til å arve etter sin forelder. I små bo kan ektefellens minstearv gjøre at livsarvingene ikke får noen arv. Bestemmelsen gir imidlertid livs-arvingene i slike tilfeller visse rettigheter slik at de likevel kan ivareta sine interesser i boet.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]