Arveloven § 84: Hvilken tingrett behandler dødsboet?
§ 84. Skiftemyndighetens stedlige kompetanse
Behandlingen av et dødsbo foretas av tingretten i den rettskretsen der arvelateren ved dødsfallet hadde sitt alminnelige verneting etter tvisteloven § 4-4. Kan det ikke påvises noe alminnelig verneting, behandles boet av tingretten i den rettskretsen der arvelateren oppholdt seg ved dødsfallet. Etterlater arvelateren seg ektefelle, og det er et felleseie som også skal skiftes, eller skal det skiftes etter at en ektefelle eller samboer har sittet i uskifte, behandles boet av tingretten i den rettskretsen der ektefellen eller samboeren har sitt alminnelige verneting, eventuelt oppholdssted hvis det ikke kan påvises noe alminnelig verneting etter tvisteloven § 4-4.
Skifte av arv som etter § 125 eller § 146 er satt av til en arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted, foretas av tingretten på det stedet der arven først falt.
Kreves det skifte etter § 85 uten at arvelateren hadde sitt vanlige bosted i Norge, foretas skiftet ved tingretten for Oslo.
Det kan ikke vedtas en annen tingrett enn den som følger av loven.
Den tingretten som er kompetent til å behandle boet, kan beslutte at bobehandlingen skal overføres til en annen tingrett etter reglene i domstolloven § 38. Arvingene anses som parter etter de nevnte reglene. Det samme gjør kreditorene i et dødsbo som nevnt i § 175.
Analyse av Arveloven § 84
Arveloven § 84 fastsetter hvilken tingrett som er stedlig kompetent til å behandle et dødsbo. Dette er et spørsmål om hvilken domstol som har myndighet til å behandle saken, og det er viktig å avklare dette før skiftebehandlingen kan starte.
Paragrafen inneholder flere kumulative bestemmelser som må tolkes i sammenheng.
Hovedregel: Arvelaterens alminnelige verneting
Hovedregelen er at dødsboet behandles av tingretten i den rettskretsen der arvelateren ved dødsfallet hadde sitt alminnelige verneting. Dette følger av tvisteloven § 4-4, som bestemmer at en persons alminnelige verneting er på det stedet der vedkommende er bosatt.
Eksempel:
Peder Ås bor i Oslo når han dør. Dødsboet etter ham skal da behandles av Oslo tingrett.
Unntak 1: Arvelaterens oppholdssted
Dersom det ikke kan påvises noe alminnelig verneting for arvelateren, for eksempel fordi han eller hun ikke var bosatt i Norge, skal boet behandles av tingretten i den rettskretsen der arvelateren oppholdt seg ved dødsfallet.
Eksempel:
Marte Kirkerud er norsk statsborger, men bor i Spania når hun dør. Hun oppholdt seg imidlertid i Bergen da hun døde. Dødsboet etter henne skal da behandles av Bergen tingrett.
Unntak 2: Ektefelle eller samboer i uskifte
Dersom arvelateren etterlater seg ektefelle, og det er et felleseie som også skal skiftes, eller skal det skiftes etter at en ektefelle eller samboer har sittet i uskifte, skal boet behandles av tingretten i den rettskretsen der ektefellen eller samboeren har sitt alminnelige verneting. Dersom det ikke kan påvises noe alminnelig verneting for ektefellen eller samboeren, skal boet behandles av tingretten i den rettskretsen der ektefellen eller samboeren oppholdt seg ved dødsfallet.
Eksempel:
Lars Holm dør og etterlater seg sin ektefelle Kari Nordmann. De har felleseie, og Kari bor i Trondheim. Dødsboet etter Lars skal da behandles av Trondheim tingrett.
Unntak 3: Fraværende arving
Dersom det skal skiftes arv som er satt av til en arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted, jf. arveloven §§ 125 og 146, skal skiftet foretas av tingretten på det stedet der arven først falt.
Eksempel:
Ola Hansen dør og etterlater seg to barn. Det ene barnet er forsvunnet. Arven etter Ola skal skiftes i Oslo, der Ola bodde. Arven som er satt av til det forsvunne barnet, skal også skiftes i Oslo, selv om det ikke er kjent hvor barnet oppholder seg.
Unntak 4: Arvelater uten vanlig bosted i Norge
Dersom det kreves skifte etter arveloven § 85, og arvelateren ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge, skal skiftet foretas ved tingretten for Oslo.
Eksempel:
Anne Berg er norsk statsborger, men bor i Frankrike når hun dør. Hun etterlater seg en bankkonto i Norge. Dødsboet etter Anne skal da behandles av Oslo tingrett.
Overføring av bobehandling
Det følger av arveloven § 84 femte ledd at den tingretten som er kompetent til å behandle boet, kan beslutte at bobehandlingen skal overføres til en annen tingrett etter reglene i domstolloven § 38.
Eksempel:
Dødsboet etter Peder Ås skal behandles av Oslo tingrett. Oslo tingrett kan beslutte at bobehandlingen skal overføres til Drammen tingrett.
Hvem er parter i en sak om overføring?
Det følger av arveloven § 84 femte ledd at arvingene og kreditorene i et dødsbo som nevnt i § 175 anses som parter i en sak om overføring av bobehandlingen.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]