Arveloven § 93: Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama) før skifteform er valgt
Denne artikkelen gir en oversikt over arveloven § 93 og dens betydning for arvinger og kreditorer i et dødsbo.
§ 93. Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama) før skifteform er valgt
Før det er avgjort om boet skal skiftes privat eller offentlig, skal retten, hvis noen av arvingene krever det, kunngjøre en frist for kreditorene til å melde sine krav etter reglene om proklama i §§ 100 til 103.
Innledning
Når en person dør, etterlater vedkommende seg et dødsbo bestående av eiendeler og gjeld. Arvingene må da avgjøre hvordan boet skal skiftes. Det finnes to hovedalternativer: privat skifte og offentlig skifte. Ved et privat skifte tar arvingene selv ansvar for å fordele eiendelene og gjøre opp gjelden. Ved et offentlig skifte er det tingretten som har ansvaret for dette.
Et viktig ledd i skifteprosessen er å få oversikt over arvelaterens gjeld. Dette kan gjøres ved å kunngjøre en frist for kreditorene til å melde sine krav. En slik kunngjøring kalles proklama. Arveloven § 93 regulerer adgangen til å utstede proklama før det er avgjort om boet skal skiftes privat eller offentlig.
Analyse av lovparagrafen
Formål
Formålet med arveloven § 93 er å gi arvingene en mulighet til å få oversikt over arvelaterens gjeld før de bestemmer seg for skifteform. Dette kan være nyttig informasjon for å vurdere om boet har tilstrekkelige midler til å dekke gjelden, og om det dermed er forsvarlig å velge privat skifte.
Anvendelsesområde
Bestemmelsen gjelder i den innledende fasen av bobehandlingen, før det er avgjort om boet skal skiftes privat eller offentlig. Den gir arvingene en rett til å kreve at retten utsteder proklama.
Tolkning
Bestemmelsen er en “kan-regel”. Det vil si at retten har en adgang til å utstede proklama, men ikke en plikt. Retten må vurdere om det er hensiktsmessig å utstede proklama i det konkrete tilfellet.
Det er arvingene som har initiativet til å kreve proklama. Enhver av arvingene kan kreve dette. Retten kan ikke utstede proklama av eget tiltak.
Unntak
Det er ingen uttrykkelige unntak fra bestemmelsen. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der retten finner det lite hensiktsmessig å utstede proklama, for eksempel hvis det er på det rene at boet har betydelige midler og at det ikke er noen risiko for at gjelden vil overstige eiendelene.
Praktiske eksempler
Eksempel 1
Per dør og etterlater seg to barn, Marte og Lars. Marte og Lars er usikre på om de skal skifte boet privat eller offentlig. De er bekymret for at Per kan ha hatt gjeld de ikke kjenner til. Marte henvender seg til tingretten og krever at det utstedes proklama. Retten finner det hensiktsmessig og kunngjør en frist for kreditorene til å melde sine krav.
Eksempel 2
Kari dør og etterlater seg en betydelig formue. Hennes eneste arving er hennes sønn, Ola. Ola vet at Kari ikke hadde gjeld av betydning. Han ser derfor ikke behov for å utstede proklama og velger å skifte boet privat.
Forholdet til andre lovbestemmelser
Arveloven § 93 må ses i sammenheng med reglene om proklama i §§ 100 til 103. Disse bestemmelsene regulerer blant annet:
-
Proklamaets innhold
-
Kunngjøring av proklamaet
-
Fristen for å melde krav
-
Virkningen av å oversitte fristen
Konsekvenser av å utstede proklama
Å utstede proklama kan ha både positive og negative konsekvenser:
Positive konsekvenser
-
Arvingene får oversikt over arvelaterens gjeld og kan ta et mer informert valg av skifteform.
-
Kreditorene får beskjed om dødsfallet og kan melde sine krav i tide.
Negative konsekvenser
-
Proklamaet kan være forbundet med kostnader, for eksempel utgifter til kunngjøring.
-
Skifteprosessen kan bli noe forsinket.
Konklusjon
Arveloven § 93 gir arvingene en viktig mulighet til å få oversikt over arvelaterens gjeld før de tar stilling til skifteform. Bestemmelsen er et nyttig verktøy for å sikre en ryddig og forsvarlig bobehandling.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]