En lettfattet oversikt over arveretten: Alt du trenger å vite

Arveretten: Oppsummering i tabellform

Merk: Denne tabellen gir en forenklet oversikt over arveloven. For en mer detaljert forståelse, se de enkelte avsnittene i artikkelen.

1. Innledning

1.1 Formålet med arveloven

Arveloven i Norge har som formål å regulere fordelingen av en persons eiendeler og gjeld etter dødsfallet. Loven skal sikre en rettferdig og forutsigbar fordeling av arven, og samtidig gi arvelateren en viss grad av frihet til å bestemme over sine etterlatenskaper.

1.2 Hovedprinsipper i arveretten

Arveretten i Norge bygger på noen grunnleggende prinsipper:

• Legalarv: I utgangspunktet fordeles arven etter lovens arvegangsregler dersom arvelateren ikke har opprettet testament.

• Testamentsarv: Arvelateren kan innenfor visse rammer bestemme i testament hvem som skal arve ham eller henne.

• Familievern: Loven prioriterer arvelaterens nærmeste familie, og gir ektefeller, samboere og livsarvinger en betydelig andel av arven.

• Likebehandling: Arveloven legger opp til en mest mulig lik fordeling av arven mellom arvingene, men gir samtidig arvelateren en viss grad av frihet til å forskjellsbehandle.

• Partsautonomi: Arvelateren og arvingene har innenfor lovens rammer en viss grad av frihet til å avtale hvordan arven skal fordeles.

2. Slektens arverett

2.1 Arvegangsklasser

Arveloven deler arvelaterens slektninger inn i tre arvegangsklasser:

• Første arvegangsklasse: Arvelaterens barn og deres etterkommere (livsarvingene).

• Andre arvegangsklasse: Arvelaterens foreldre og deres etterkommere.

• Tredje arvegangsklasse: Arvelaterens besteforeldre og deres etterkommere.

Arven fordeles til den nærmeste arvegangsklassen. Det vil si at dersom arvelateren etterlater seg barn, går arven til barna. Dersom arvelateren ikke har barn, men har foreldre, går arven til foreldrene, osv.

2.2 Fordeling av arv innenfor arvegangsklassene

Innenfor hver arvegangsklasse fordeles arven etter linjeprinsippet. Det vil si at arven fordeles likt mellom de ulike grenene i arvelaterens slekt. For eksempel, dersom arvelateren har to barn som begge er døde, men det ene barnet har tre barn og det andre barnet har to barn, skal arven deles likt mellom de to grenene. Barnebarna i grenen med tre barn deler en halvpart i tre, mens barnebarna i grenen med to barn deler en halvpart i to.

2.3 Betydningen av foreldreskap

For å ha arverett etter loven må det foreligge et juridisk foreldreskap mellom arvingen og arvelateren. Juridisk foreldreskap følger av reglene i barneloven og adopsjonsloven. Sosialt foreldreskap, for eksempel i en stefamilie eller et fosterhjem, gir ikke arverett etter loven.

2.4 Adopsjon og arverett

Et adoptert barn har samme arverett etter sine adoptivforeldre som et biologisk barn. Adopsjonen bryter arvebåndet til barnets biologiske foreldre.

2.5 Særkullsbarn og arverett

Særkullsbarn har arverett etter begge sine biologiske foreldre. Dersom en av foreldrene er død, går arven etter denne forelderen til særkullsbarnet.

3. Ektefellens arverett

3.1 Arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger

Dersom arvelateren etterlater seg både ektefelle og livsarvinger, arver ektefellen en firedel av arven. Resten fordeles til livsarvingene.

3.2 Arverett når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger

Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, men har arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen halvparten av arven. Dersom arvelateren bare har arvinger i tredje arvegangsklasse eller ingen slektsarvinger, arver ektefellen hele arven.

3.3 Minstearv for ektefeller

Uavhengig av arvelaterens øvrige arvinger har ektefellen alltid rett til en minstearv. Minstearven er fire ganger folketrygdens grunnbeløp dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger, og seks ganger grunnbeløpet i andre tilfeller. Minstearven kan ikke fratas ektefellen ved testament.

3.4 Bortfall av ektefellens arverett

Ektefellens arverett faller bort dersom ektefellene er separert eller skilt ved arvelaterens død. Et samlivsbrudd uten formell separasjon eller skilsmisse påvirker ikke arveretten.

4. Samboeres arverett

4.1 Vilkår for samboeres arverett

For å ha arverett etter loven må samboerne ha, ha hatt eller vente barn sammen. Samboere uten felles barn har ikke arverett etter hverandre i kraft av loven.

4.2 Omfanget av samboeres arverett

Samboere med felles barn har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Arven kan begrenses ved testament.

4.3 Arverett etter testament for samboere

Samboere uten felles barn kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på fire ganger grunnbeløpet går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

5. Uskifte

5.1 Uskifte for ektefeller

5.1.1 Vilkår for uskifte

En gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med den førstavdødes arvinger. Uskifteretten gjelder i utgangspunktet bare for ektefellenes felleseie. For å sitte i uskifte med særeiemidler kreves det samtykke fra arvingene eller at dette er fastsatt i ektepakt.

5.1.2 Hva inngår i uskifteboet?

Uskifteboet omfatter den førstavdødes del av felleseiet og eventuelle særeiemidler som inngår i uskiftet. Alt den lengstlevende ektefellen erverver etter at uskiftet er etablert, inngår også i uskifteboet, med unntak av særeiemidler.

5.1.3 Rådighetsbegrensninger under uskifte

Den lengstlevende ektefellen rår over uskifteboet som en eier, men det gjelder visse begrensninger i råderetten. Blant annet kan ikke den lengstlevende gi bort fast eiendom uten arvingenes samtykke, og det er begrensninger i adgangen til å gi gaver som står i misforhold til formuen i boet.

5.1.4 Opphørsgrunner for uskifte

Uskifteretten faller bort dersom den lengstlevende ektefellen gifter seg på nytt. Arvingene kan kreve skifte dersom den lengstlevende misbruker sin råderett over boet, eller dersom samboerskapet med en ny partner har vart i minst to år.

5.1.5 Skifteoppgjøret

Ved skifte av uskifteboet skal formuen deles likt mellom arvingene etter den førstavdøde og arvingene etter den lengstlevende.

5.2 Uskifte for samboere

5.2.1 Vilkår for uskifte

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å sitte i uskifte.

5.2.2 Hva inngår i uskifteboet?

Uskifteboet omfatter felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.

5.2.3 Rådighetsbegrensninger under uskifte

De samme rådighetsbegrensningene som gjelder for ektefeller, gjelder også for samboere.

5.2.4 Opphørsgrunner for uskifte

De samme opphørsgrunnene som gjelder for ektefeller, gjelder også for samboere.

5.2.5 Skifteoppgjøret

Ved skifte av uskifteboet skal formuen deles på grunnlag av verdien av hver av samboernes eiendeler på det tidspunktet uskiftet ble etablert.

6. Livsarvingenes pliktdelsarv

6.1 Omfanget av pliktdelsarven

Livsarvingene har rett til en pliktdelsarv som utgjør to tredeler av arven. Pliktdelsarven er imidlertid begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

6.2 Begrensninger i arvelaterens rådighet over pliktdelsarven

Arvelateren kan i utgangspunktet ikke testamentere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven. Arveloven har imidlertid en bestemmelse som gir arvelateren adgang til å bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter.

6.3 Arvelaterens adgang til å råde over pliktdelsarven

Arveloven gir arvelateren en viss adgang til å råde over pliktdelsarven ved testament. Blant annet kan arvelateren bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie, og det er en viss adgang til å gjøre livsarvingen arveløs dersom livsarvingen har begått en straffbar handling mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie.

6.4 Forloddsrett for barn

Et barn som ikke har fått fullført sin forsørgelse, har rett til en forlodds utbetaling fra boet for å sikre livsopphold og utdanning.

7. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner

7.1 Definisjon av livs- og dødsdisposisjoner

En livsdisposisjon er en disposisjon som har eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. En dødsdisposisjon er en disposisjon som får realitet først etter arvelaterens død.

7.2 Relevans for arveretten

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner er avgjørende for om arvelovens testamentsregler kommer til anvendelse. En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig.

8. Opprettelse av testament

8.1 Testasjonsevne

For å kunne opprette testament må testator ha fylt 18 år og være ved sans og samling.

8.2 Formkrav for testamenter

8.2.1 Vitnetestamenter

Et vitnetestament skal være skriftlig, underskrevet av testator og bevitnet av to vitner som er til stede samtidig.

8.2.2 Nødtestamenter

I nødstilfeller kan det opprettes et nødtestament som enten er muntlig med to vitner eller skriftlig uten vitner.

8.2.3 Notartestamenter

Arveloven åpner for at det kan opprettes notartestamenter, der testamentet underskrives eller vedkjennes for tingretten.

8.3 Ugyldige testamentariske disposisjoner

8.3.1 Ugyldighet på grunn av formfeil

Et testament som ikke oppfyller formkravene, er ugyldig.

8.3.2 Ugyldighet på grunn av testators sinnstilstand

Et testament er ugyldig dersom testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.

8.3.3 Ugyldighet på grunn av utnyttelse av testator

Et testament er ugyldig dersom det er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning.

8.3.4 Ugyldighet på grunn av testamentets innhold

Et testament er ugyldig dersom det går ut på bruk eller ødeleggelse som åpenbart ikke har noe fornuftig formål.

9. Tilbakekall og endring av testament

9.1 Tilbakekall av testament

Et testament kan tilbakekalles ved å følge formkravene for opprettelse av testament, eller ved ødeleggelse eller overstryking av hele testamentet.

9.2 Endring av testament

Endring av testament må skje i testaments form.

9.3 Bortkommet testament

Et testament som ikke kan finnes etter testators død, skal likevel gjelde dersom innholdet kan klarlegges, med mindre det kan antas at testamentet er tilbakekalt.

10. Arvepakter

10.1 Definisjon av arvepakt

En arvepakt er en avtale der testator binder seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament.

10.2 Formkrav for arvepakter

En arvepakt skal opprettes etter de samme formkravene som gjelder for testamenter.

10.3 Virkninger av arvepakt

En arvepakt begrenser arvelaterens testasjonsfrihet.

11. Tolkning av testamenter

11.1 Subjektiv tolkning

Et testament skal tolkes i samsvar med det testator mente.

11.2 Supplerende tolkningsregler

Arveloven har enkelte supplerende tolkningsregler som gjelder dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet.

11.3 Forutsetningssvikt

En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom testator var uvitende om eller hadde en uriktig oppfatning av forhold som var avgjørende for disposisjonen, eller dersom forhold som var avgjørende for disposisjonen, har endret seg etter at testamentet ble opprettet.

12. Felles testamenter og gjensidige testamenter

12.1 Definisjon av felles testamenter og gjensidige testamenter

Et felles testament er et testament som er opprettet av to eller flere personer i samme dokument. Et gjensidig testament er et testament som er opprettet av to eller flere personer til fordel for hverandre.

12.2 Tilbakekall og endring

Tilbakekall eller endring av et felles testament eller gjensidig testament er bare gyldig dersom den andre testatoren har fått kunnskap om det før arvelaterens død.

12.3 Supplerende tolkningsregler

Arveloven har supplerende tolkningsregler for felles testamenter og gjensidige testamenter.

13. Registrering og oppbevaring av testamenter

13.1 Innlevering og registrering

Testator kan levere testamentet til oppbevaring og registrering hos tingretten.

13.2 Oppbevaring og utlevering

Testamentet oppbevares av tingretten og kan kreves utlevert av testator.

13.3 Innsynsrett

Bare testator har rett til innsyn i testamentet før dødsfallet. Etter dødsfallet har arvingene og andre som har rettslig interesse, rett til innsyn.

13.4 Erstatningsansvar

Staten har erstatningsansvar dersom noen lider tap fordi et testament som er levert til oppbevaring, ikke blir lagt frem etter testators død.

14. Samtidige dødsfall og ukjent dødsrekkefølge

14.1 Hovedregel

Dersom en arving dør uten at man vet om arvingen overlevde arvelateren, skal arvingen anses for ikke å ha overlevd arvelateren.

14.2 Unntak for dødsfall som følge av samme hendelse

Dersom arvingen og arvelateren dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse, skal arvingen uansett regnes for ikke å ha overlevd arvelateren.

15. Avtaler om arv

15.1 Arvingens råderett over fremtidig arv

En arving kan ikke råde over fremtidig arv, med mindre det er særskilt hjemmel for det i lov.

15.2 Avkall på arv

En arving kan gi avkall på fremtidig eller falt arv. Arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

15.3 Avkorting av arv

Dersom en livsarving har mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen.

16. Fradømmelse av arverett

16.1 Vilkår for fradømmelse

En arving kan fradømmes arveretten dersom han eller hun har gjort seg skyldig til straff for en straffbar handling mot arvelateren eller en arving etter arvelateren, og handlingen har forårsaket arvelaterens eller arvingens død eller tap av testasjonsevne.

16.2 Virkninger av fradømmelse

Arv som en arving er fradømt, fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

17. Saker med tilknytning til utlandet

17.1 Internasjonal skiftekompetanse

Et dødsbo kan skiftes i Norge dersom arvelateren på dødstidspunktet hadde sitt vanlige bosted i Norge. Det kan også kreves skifte i Norge i andre tilfeller, for eksempel dersom arvelateren var norsk statsborger.

17.2 Lovvalg

Hovedregelen er at arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, skal anvendes. Arvelateren kan imidlertid velge å la arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger, gjelde.

17.3 Anerkjennelse av utenlandske skifteoppgjør

Utenlandske skifteoppgjør anerkjennes i Norge dersom de er i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper i norsk rett.

18. Dødsbo som omfatter en landbrukseiendom

18.1 Meldeplikt til landbruksmyndighetene

Dersom det inngår en landbrukseiendom i dødsboet, skal tingretten melde fra til landbruksmyndighetene i den kommunen eiendommen ligger, om hvem som er arvinger i boet.

18.2 Bo- og driveplikt

Dødsbo som omfatter en landbrukseiendom, kan ikke unndra seg bo- og driveplikt i lang tid. Det kan settes en frist for skifte av slike dødsbo.

19. Stiftelser som opprettes ved testament

19.1 Ivaretakelse av stiftelsens interesser

Arveloven har særlige regler som skal sikre at stiftelsens interesser ivaretas under skiftebehandlingen.

19.2 Tvister om stiftelsens arverett

Det er gitt regler om hvem som skal reise skiftetvist og hvem som er å anse som part i tilfeller der det er tvist om stiftelsens arverett.

20. Ikrafttredelse og overgangsregler

Den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021. Loven gjelder for dødsfall som finner sted etter ikrafttredelsen. Det er gitt overgangsregler for tilfeller der arvelateren døde før ikrafttredelsen.

21. Økonomiske og administrative konsekvenser

Den nye arveloven vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Loven vil imidlertid ha betydning for fordelingen av arv mellom private parter.

22. Oppsummering

Arveloven i Norge er et omfattende regelverk som regulerer fordelingen av arv og gjennomføringen av dødsboskifte. Loven skal sikre en rettferdig og forutsigbar fordeling av arven, og samtidig gi arvelateren en viss grad av frihet til å bestemme over sine etterlatenskaper. Denne guiden har gitt en oversikt over de viktigste reglene i arveloven, og kan være et nyttig verktøy for både jurister og lekfolk som ønsker å forstå sine rettigheter og plikter i forbindelse med arv og dødsboskifte.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]