Samboeres arverett: En omfattende guide

Innholdsfortegnelse

Samboeres arverett: En omfattende guide

Samboerskap har blitt en stadig mer vanlig samlivsform i Norge, og det er derfor viktig å ha en klar forståelse av samboeres rettigheter og plikter, spesielt når det gjelder arv. Denne artikkelen gir en omfattende oversikt over samboeres arverett i henhold til norsk lov, med fokus på de viktigste reglene og prinsippene.

Artikkelen er ment å være en nyttig ressurs for både samboere og andre som ønsker å forstå samboeres rettslige stilling i arvesaker.

 

Oppsummering av samboeres arverett

Tema Samboere med felles barn Samboere uten felles barn
Arverett etter loven 4G (484 416 kroner i 2023) Ingen arverett
Arverett etter testament Kan arve utover 4G, men begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv Kan arve inntil 4G, også foran livsarvingenes pliktdelsarv (etter 5 års samboerskap)
Uskifte Rett til uskifte med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig Ingen rett til uskifte
Avtaler om arv Kan inngå samboeravtale eller opprette testament Kan inngå samboeravtale eller opprette testament
Saker med tilknytning til utlandet Hovedregel: Arveretten i bostedslandet gjelder. Arvelater kan velge statsborgerskapslandets arverett. Hovedregel: Arveretten i bostedslandet gjelder. Arvelater kan velge statsborgerskapslandets arverett.

Viktige punkter:

  • Samboere uten felles barn har ikke arverett etter hverandre i kraft av loven.

  • Samboere med felles barn har en lovfestet arverett, men denne kan begrenses ved testament.

  • Samboere kan gi hverandre arverett ved testament, uavhengig av om de har felles barn.

  • Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å sitte i uskifte.

  • Det er viktig å inngå en samboeravtale eller opprette testament for å sikre en klar og forutsigbar arvefordeling.

2. Hvem er samboere?

2.1 Definisjon av samboerskap

For å ha arverett etter hverandre må samboere oppfylle visse vilkår. Arveloven § 2 definerer samboere som:

To personer over 18 år som bor sammen i et ekteskapsliknende parforhold. Personene regnes som samboere selv om de bor fra hverandre for en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende. To personer som ikke kan inngå ekteskap etter ekteskapsloven § 3, regnes ikke som samboere. Personene regnes heller ikke som samboere hvis en av dem er gift eller samboer med en annen.

Denne definisjonen innebærer at samboerskapet må ha et visst preg av stabilitet og forpliktelse, tilsvarende et ekteskap. Det er ikke tilstrekkelig å bo sammen som venner eller familiemedlemmer.

2.2 Samboerskapets varighet

I motsetning til ektefeller, som automatisk får arverett etter hverandre, er samboeres arverett etter loven betinget av at samboerskapet har vart i minst fem år.

2.3 Felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre uavhengig av samboerskapets varighet.

3. Samboeres arverett etter loven

3.1 Samboere med felles barn

Samboere med felles barn har en lovfestet arverett etter hverandre. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), som i 2023 er 484 416 kroner. Denne arveretten går foran livsarvingenes arv etter loven, men kan begrenses ved testament.

3.2 Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn har ikke arverett etter hverandre i kraft av loven, selv om samboerskapet har vart i mer enn fem år. De kan imidlertid gi hverandre arverett ved testament.

4. Samboeres arverett etter testament

4.1 Begunstigelse av samboer i testament

Samboere kan gi hverandre arverett ved testament, uavhengig av om de har felles barn eller samboerskapets varighet.

4.2 Forholdet til livsarvingenes pliktdelsarv

Livsarvinger har rett til en pliktdelsarv, som utgjør to tredeler av arven, men begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet (15G) per barn. Samboere kan i testament gis en arverett som går foran livsarvingenes pliktdelsarv, men bare innenfor en grense på 4G.

Eksempel:

Ola og Kari er samboere og har bodd sammen i seks år. De har ingen felles barn, men Ola har to barn fra et tidligere forhold. Ola dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner.

  • Uten testament: Olas barn arver alt. Kari arver ingenting.

  • Med testament: Ola kan i testament gi Kari en arv på inntil 4G (484 416 kroner). Olas barn arver resten, men har uansett krav på sin pliktdelsarv.

5. Uskifte for samboere

5.1 Hvilke eiendeler kan overtas uskiftet?

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å sitte i uskifte. Den gjenlevende samboeren kan overta følgende eiendeler uskiftet:

  • Felles bolig og innbo

  • Bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne

Også andre eiendeler kan overtas uskiftet, men dette må i så fall være fastsatt i testament, eller arvingene må samtykke.

5.2 Vilkår for uskifte

For å kunne sitte i uskifte må samboeren oppfylle de samme vilkårene som for arverett etter loven, det vil si ha felles barn eller ha vært samboere i minst fem år. I tillegg må arvelaterens særskilte livsarvinger samtykke til uskiftet.

5.3 Råderett over uskifteboet

Den lengstlevende samboeren rår over uskifteboet som en eier, men med visse begrensninger. Det er blant annet forbudt å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet.

5.4 Skifte av uskifteboet

Ved skifte av uskifteboet skal uskifteformuen deles på grunnlag av verdien av hver av samboernes eiendeler på det tidspunktet uskifteboet ble etablert.

6. Avtaler om arv mellom samboere

6.1 Samboeravtale

Samboere kan inngå en samboeravtale for å regulere sine økonomiske forhold, herunder fordeling av eiendeler ved samlivsbrudd eller død. En samboeravtale kan inneholde bestemmelser om arv, men disse bestemmelsene må være i samsvar med arvelovens regler.

6.2 Testament

Et testament er den sikreste måten for samboere å sikre hverandre arverett på. Testamentet bør være skriftlig og oppfylle arvelovens formkrav.

7. Saker med tilknytning til utlandet

7.1 Internasjonal skiftekompetanse

Dersom arvelateren hadde sitt vanlige bosted i Norge ved dødsfallet, kan dødsboet skiftes i Norge. Det kan også kreves skifte i Norge i andre tilfeller, for eksempel dersom arvelateren var norsk statsborger.

7.2 Lovvalg

Hovedregelen er at arveretten i den staten der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet, skal anvendes. Arvelateren kan imidlertid velge å la arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger, gjelde.

8. Oppsummering

Samboeres arverett er et komplekst område, og det er viktig å være klar over de viktigste reglene og prinsippene. Denne artikkelen har gitt en oversikt over de mest sentrale bestemmelsene i arveloven, men det kan være behov for å søke ytterligere informasjon og veiledning i den konkrete situasjonen.

Viktige punkter å huske på:

  • Samboere uten felles barn har ikke arverett etter hverandre i kraft av loven.

  • Samboere med felles barn har en lovfestet arverett, men denne kan begrenses ved testament.

  • Samboere kan gi hverandre arverett ved testament, uavhengig av om de har felles barn.

  • Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å sitte i uskifte.

  • Det er viktig å inngå en samboeravtale eller opprette testament for å sikre en klar og forutsigbar arvefordeling.


Kilder:

  • Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) av 14. juni 2019 nr. 21

  • NOU 2014: 1 Ny arvelov

  • Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.