Naboloven (grannelova) § 4: Nabogrensen
Naboloven (naboloven) § 4 – Bygging og avstand til nabogrensen § 4. Ingen må byggja såleis at takdrop eller snøras fell ned på granneeigedom til skade eller ulempe for grannen. Dør og likeins vindauga eller annan gjennomsynleg opning i vegg mot granne må ikkje vera nærare granneeigedomen enn 1,25 meter. Har veggopning som nemnt serleg […]
Naboloven § 3: Kan jeg hugge treet til naboen?
1. Innledning Et vakkert og majestetisk tre kan være en pryd for ethvert nabolag, men hva skjer når nabotreet blir en kilde til konflikt? Kanskje det skygger for solen, slipper ned løv i hagen din, eller til og med truer bygninger på eiendommen din. I slike situasjoner kan det være fristende å ta saken i […]
Naboloven (grannelova) § 2: Forbud mot å plage naboen
Naboloven (Grannelova) § 2: En Grunnleggende Bestemmelse i Naboforhold [Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven] Innledning Naboloven (Grannelova) § 2 er en av de mest sentrale bestemmelsene i norsk nabolovgivning. Den angir et grunnleggende prinsipp om at ingen skal bruke sin eiendom på en måte som påfører naboen urimelig eller unødvendig skade eller ulempe. […]
Naboloven (grannelova): § 1 – Avtalefrihet og særlige rettsforhold
Naboloven (Lov om rettshøve mellom grannar): § 1 – Avtalefrihet og særlige rettsforhold [Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven] Innledning Denne artikkelen tar for seg § 1 i lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar (naboloven). Bestemmelsen lyder slik: «Føresegnene i denne lova gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av […]
Testamentsvitners habilitet: En analyse av arveloven § 44
§ 44. Ugyldighet ved testasjon til fordel for testamentsvitne mv. En disposisjon i testamentet til fordel for et av testamentsvitnene er ugyldig. Det samme gjelder en disposisjon til fordel for følgende personer som står vitnet nær: a. ektefellen eller samboeren b. ektefellens eller samboerens barn c. slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken […]
Arveloven § 43: Påtegning på testamentet om formkrav mv.
Arveloven § 43: Påtegning på testamentet om formkrav mv. § 43. Påtegning på testamentet om formkrav mv. Testamentsvitnene bør i påtegning på testamentet opplyse om reglene i § 42 er fulgt, om testator har opprettet testamentet av fri vilje, og om testator var ved sans og samling. Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi […]
Arveloven § 42: Formkrav for testamenter
Arveloven § 42: Formkrav for testamenter § 42. Formkrav Et testament skal være skriftlig. Testator skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de […]
Arveloven § 41: Testasjonsevne
Testasjonsevne og ugyldighet i norsk arverett: En analyse av arveloven § 41 § 41. Testasjonsevne Den som har fylt 18 år, kan opprette testament. Et testament fra noen som er under 18 år, er gyldig bare hvis det er stadfestet av Kongen. En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, […]
Arveloven § 40: alt du treger å vite om testament!
Arveloven § 40: Dødsdisposisjoner og skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner § 40. DødsdisposisjonerEn arvelater kan innenfor lovens rammer bestemme i testament hvem som skal arve ham eller henne. En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet […]
Arveloven § 39: Skifte av uskifteformuen
Arveloven § 39: Skifte av uskifteformuen for samboere § 39. Skifte av uskifteformuen Den lengstlevende samboeren kan når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene, jf. § 37 tredje ledd og § 24. For arvingenes rett til å kreve skifte gjelder § 28 annet og tredje ledd tilsvarende. Er samboeren eller […]