Forbrukerkjøpsloven § 10: hvem betaler fraktkostnader ved kjøp?

§ 10. Ansvar for kostnader

Selgeren bærer kostnadene med tingen til den er levert. Denne paragrafen gjelder ikke kostnader ved at leveringen blir forsinket som følge av forhold på forbrukerens side.

Når tingen skal sendes til forbrukeren, kan det avtales at kostnader som følger av sendingen, skal betales av forbrukeren i tillegg til kjøpesummen.

Forbrukerkjøpsloven § 10 regulerer et sentralt spørsmål i forbrukerkjøp: Hvem skal dekke kostnadene forbundet med å bringe varen fra selger til forbruker? Skal selger dekke alle kostnader frem til levering, eller kan det avtales at forbruker skal dekke fraktkostnader? Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av forbrukerkjøpsloven § 10, med fokus på å belyse de ulike aspektene ved bestemmelsen og dens praktiske anvendelse.

[Se også: når gjelder forbrukerkjøpsloven?]

Hovedregelen: selger bærer kostnadene

Hovedregelen i forbrukerkjøpsloven § 10 første punktum er klar: Selger bærer kostnadene med tingen til den er levert. Dette innebærer at selger som utgangspunkt skal dekke alle kostnader forbundet med å bringe varen fra selgerens besittelse til leveringsstedet.

Hvilke kostnader omfattes?

Bestemmelsen omfatter alle kostnader som er en naturlig og direkte følge av å bringe varen frem til leveringsstedet. Dette kan være:

Fraktkostnader: Utgifter til transport av varen, enten det skjer med post, budbil eller annen transportør.

Emballeringskostnader: Utgifter til emballasje som er nødvendig for å beskytte varen under transport.

Forsikringskostnader: Utgifter til transportforsikring som dekker skade på varen under transport.

Lagringskostnader: Utgifter til lagring av varen frem til levering, for eksempel dersom varen må oppbevares på et lager i påvente av transport.

Når er varen levert?

For å avgjøre når selgerens kostnadsansvar opphører, er det avgjørende å fastslå når varen anses levert i forbrukerkjøpslovens forstand. Dette fremgår av forbrukerkjøpsloven § 7, som fastslår at levering skjer når tingen overtas av forbrukeren.

Unntak fra hovedregelen: forsinkelse på grunn av forbruker

Forbrukerkjøpsloven § 10 første punktum inneholder et viktig unntak fra hovedregelen om at selger bærer kostnadene: Bestemmelsen gjelder ikke kostnader ved at leveringen blir forsinket som følge av forhold på forbrukerens side.

Dette innebærer at dersom leveringen av varen blir forsinket på grunn av forbrukerens forhold, kan selger kreve at forbrukeren dekker de merkostnadene som forsinkelsen medfører.

Eksempler på forsinkelse på grunn av forbruker

Typiske eksempler på forhold på forbrukerens side som kan føre til forsinkelse og dermed utløse et kostnadsansvar for forbrukeren, er:

Forbrukeren er ikke hjemme på avtalt leveringstidspunkt: Dersom selger eller transportør møter opp på avtalt leveringstidspunkt, men forbrukeren ikke er hjemme til å ta imot varen, kan dette føre til forsinkelse.

Forbrukeren oppgir feil leveringsadresse: Dersom forbrukeren har oppgitt feil leveringsadresse, slik at varen må sendes på nytt til riktig adresse, vil dette medføre forsinkelse.

Forbrukeren er ikke tilgjengelig for å avtale leveringstidspunkt: Dersom selger forsøker å kontakte forbrukeren for å avtale et leveringstidspunkt, men forbrukeren ikke svarer på henvendelser, kan dette føre til forsinkelse.

Bevisbyrden for forsinkelse

Det er selgeren som har bevisbyrden for at en eventuell forsinkelse skyldes forbrukerens forhold. Selger må kunne dokumentere at forsinkelsen er en direkte følge av forbrukerens handlinger eller unnlatelser.

Sendekjøp: avtalefrihet om fraktkostnader

Forbrukerkjøpsloven § 10 annet punktum gir en særregel for sendekjøp: Når tingen skal sendes til forbrukeren, kan det avtales at kostnader som følger av sendingen, skal betales av forbrukeren i tillegg til kjøpesummen.

Dette innebærer at selger og forbruker ved sendekjøp står fritt til å avtale hvem som skal dekke fraktkostnadene.

Krav til avtalen om fraktkostnader

For at en avtale om at forbrukeren skal dekke fraktkostnader skal være gyldig, må den oppfylle visse krav:

Avtalen må være klar og tydelig: Det må fremgå tydelig av avtalen at forbrukeren skal dekke fraktkostnadene.

Avtalen må inngås før kjøpet: Forbrukeren må være kjent med at han eller hun skal dekke fraktkostnadene før kjøpet inngås.

Avtalen kan ikke være urimelig: Selv om det er avtalefrihet, kan ikke avtalen være urimelig for forbrukeren.

Oppsummering

Forbrukerkjøpsloven § 10 regulerer fordelingen av kostnader ved forbrukerkjøp. Hovedregelen er at selger bærer kostnadene frem til levering, men det finnes unntak for forsinkelse på grunn av forbrukerens forhold. Ved sendekjøp kan det avtales at forbrukeren dekker fraktkostnadene.

Bestemmelsen er et viktig element i forbrukervernet, og bidrar til å sikre at forbrukerne ikke belastes med urimelige kostnader i forbindelse med kjøp av varer.