Forbrukerkjøpsloven § 14: Risikoens overgang – når er det kjøper som bærer risikoen for varen?

§ 14. Risikoens overgang

Risikoen går over på forbrukeren når tingen er overtatt av forbrukeren. Hvis overtakelsestidspunktet er kommet og forbrukeren unnlater å overta en ting som er stilt til hans eller hennes rådighet, har forbrukeren likevel risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv, for eksempel forråtnelse.

Skal forbrukeren hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når overtakelsestidspunktet er kommet og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet.

Risikoen går ikke over på forbrukeren før det ved merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt forbrukeren.

Ved sendekjøp går risikoen over på forbrukeren når forbrukeren, eller en tredjeperson forbrukeren har pekt ut som ikke er fraktføreren, fysisk har fått varene i sin besittelse. Risikoen går likevel over på forbrukeren når varene overlates til fraktføreren, dersom det er forbrukeren som har gitt fraktføreren transportoppdraget, og det ikke var selgeren som tilbød dette transportalternativet. Annet punktum berører ikke forbrukerens rettigheter overfor fraktføreren.

Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke når forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp.

I ethvert kjøp er det et sentralt spørsmål hvem av partene som bærer risikoen for varen. Dette er regulert i forbrukerkjøpsloven § 14, som omhandler risikoens overgang. Enkelt forklart innebærer risiko at den av partene som bærer risikoen for varen, også må bære tapet dersom varen skades eller går tapt som følge av en hendelse som ikke kan tilskrives den andre parten. Forbrukerkjøpsloven § 14 gir regler om når risikoen for tingen går over fra selgeren til forbrukeren.

Hva innebærer risikoens overgang?

Risikoens overgang er et juridisk begrep som brukes for å beskrive det tidspunktet da ansvaret for varen går over fra selger til kjøper. Før risikoen har gått over på kjøper, er det selger som er ansvarlig for varen. Dette innebærer at selger må bære tapet dersom varen skades eller går tapt, for eksempel som følge av en tilfeldig hendelse. Etter at risikoen har gått over på kjøper, er det kjøper som må bære tapet i slike tilfeller.

Risikoens overgang har også betydning for andre spørsmål enn erstatningsansvar. For eksempel vil kjøperen ikke kunne heve kjøpet dersom varen går tapt etter at risikoen har gått over på kjøperen, selv om tapet skyldes en tilfeldig hendelse.

Når går risikoen over på forbrukeren?

Hovedregelen etter forbrukerkjøpsloven § 14 er at risikoen går over på forbrukeren når tingen er overtatt av forbrukeren. Dette innebærer at det er et fysisk kriterium som legges til grunn. Det er ikke tilstrekkelig at varen er levert til en fraktfører eller at kjøperen har fått tilsendt melding om at varen er klar for henting. Kjøperen må fysisk ha fått varen i sin besittelse.

Unntak fra hovedregelen

Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen om at risikoen går over ved overtakelse.

For det første kan risikoen gå over på forbrukeren selv om han eller hun ikke har overtatt varen, dersom forbrukeren unnlater å overta en ting som er stilt til hans eller hennes rådighet, og tapet eller skaden skyldes egenskaper ved tingen selv. Et eksempel på dette kan være at kjøperen har kjøpt en kurv jordbær, men unnlater å hente jordbærene innen avtalt tid. Dersom jordbærene da blir dårlige, vil risikoen for dette ligge hos kjøperen.

For det andre kan risikoen gå over på forbrukeren før han eller hun har overtatt varen, dersom forbrukeren skal hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet.

For det tredje går risikoen ikke over på forbrukeren før det ved merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt forbrukeren. Dette innebærer at dersom en vare sendes til et sted der flere forbrukere kan tenkes å motta varer, for eksempel en bedrift eller et sameie, vil ikke risikoen gå over på kjøperen før det er klart at varen er tiltenkt nettopp denne kjøperen.

Særregler for sendekjøp

Ved sendekjøp, altså kjøp der varen sendes til kjøperen, gjelder det særlige regler om risikoens overgang. Hovedregelen er at risikoen går over på forbrukeren når forbrukeren, eller en tredjeperson forbrukeren har pekt ut som ikke er fraktføreren, fysisk har fått varene i sin besittelse. Dette innebærer at dersom varen sendes med Posten, vil risikoen gå over på kjøperen når kjøperen eller en person kjøperen har pekt ut, for eksempel en nabo, mottar varen fra Posten.

Det finnes imidlertid et unntak fra denne hovedregelen. Risikoen går over på forbrukeren når varene overlates til fraktføreren, dersom det er forbrukeren som har gitt fraktføreren transportoppdraget, og det ikke var selgeren som tilbød dette transportalternativet. Dette innebærer at dersom det er kjøperen som har bedt selgeren om å sende varen med et bestemt transportselskap, vil risikoen gå over på kjøperen når varen overleveres til transportselskapet.

Risiko ved kjøp på prøve

Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke når forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp.

Eksempler

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 14 anvendes i praksis, kan vi se på noen eksempler:

• Eksempel 1: Marte kjøper en ny TV hos en elektronikkforretning. Hun tar med seg TVen hjem samme dag. Risikoen for TVen går over på Marte når hun overtar TVen i forretningen. Dersom TVen da blir skadet på veien hjem, for eksempel fordi den faller ned fra sykkelstativet, er det Marte som må bære tapet.

• Eksempel 2: Per bestiller en ny sofa på internett. Sofaen skal leveres hjem til Per. Risikoen for sofaen går over på Per når han overtar sofaen fra transportøren. Dersom sofaen da blir skadet under transporten, er det transportøren som er ansvarlig overfor Per.

• Eksempel 3: Lise kjøper en brukt sykkel hos en sykkelforretning. Hun avtaler med selgeren at hun skal hente sykkelen neste dag. Risikoen for sykkelen går over på Lise når hun er kjent med at sykkelen er stilt til hennes rådighet i forretningen. Dersom sykkelen da blir stjålet fra forretningen før Lise henter den, er det Lise som må bære tapet.

Forhold til andre lovbestemmelser

Forbrukerkjøpsloven § 14 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i loven, blant annet:

Oppsummering

Forbrukerkjøpsloven § 14 gir regler om når risikoen for en vare går over fra selger til kjøper. Hovedregelen er at risikoen går over når kjøperen har overtatt varen. Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen, blant annet ved sendekjøp og kjøp på prøve. Bestemmelsen er viktig for å avklare hvem av partene som er ansvarlig for varen dersom den skades eller går tapt.