Forbrukerkjøpsloven § 3: Ufravikelighet og lovvalg – En grundig gjennomgang
§ 3. Ufravikelighet. Lovvalg
Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker. Første punktum har ikke betydning for gyldigheten av avtaler som inngås etter at forbrukeren har gitt melding om et kontraktsbrudd.
Det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kjøpsavtale som har nær tilknytning til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse enn etter loven her.
Innledning
Forbrukerkjøpsloven § 3 er en hjørnestein i norsk forbrukerrett. Den slår fast to grunnleggende prinsipper: ufravikelighet og lovvalg. Ufravikelighet innebærer at avtaler mellom forbruker og selger ikke kan sette forbrukeren i en dårligere stilling enn det loven bestemmer. Lovvalgsprinsippet regulerer hvilket lands lov som skal anvendes på kjøpsavtalen, og sikrer at forbrukeren ikke fratas det vern som forbrukerkjøpsloven gir. I denne artikkelen vil vi foreta en grundig gjennomgang av forbrukerkjøpsloven § 3, med fokus på dens praktiske betydning og rettslige implikasjoner.
[Se også: Når gjelder forbrukerkjøpsloven?]
Ufravikelighet – Forbrukerens beskyttelse
Forbrukerkjøpsloven § 3 første ledd fastslår at loven ikke kan fravikes ved avtale til skade for en forbruker. Dette prinsippet, kjent som ufravikelighet, er en hjørnestein i norsk forbrukerrett. Det innebærer at avtaler mellom forbruker og selger ikke kan sette forbrukeren i en dårligere stilling enn det loven bestemmer.
Formål og begrunnelse
Formålet med ufravikelighetsprinsippet er å beskytte forbrukeren, som i et avtaleforhold med en profesjonell selger ofte vil være den svakere part. Selgere har gjerne større kunnskap om produktene, bedre tilgang til juridisk bistand og mer erfaring med å forhandle avtaler. Ufravikelighetsprinsippet skal motvirke at selgere utnytter denne maktubalansen til å inngå avtaler som er urimelige for forbrukeren.
Virkning
Ufravikelighetsprinsippet innebærer at forbrukeren alltid har de rettighetene som følger av forbrukerkjøpsloven, uavhengig av hva som er avtalt med selgeren. Dersom en avtale inneholder vilkår som strider med forbrukerkjøpsloven til skade for forbrukeren, vil disse vilkårene være ugyldige.
Eksempel: En selger kan ikke avtale med en forbruker at reklamasjonsfristen skal være ett år, når forbrukerkjøpsloven bestemmer at fristen er to år. En slik avtale vil være ugyldig, og forbrukeren vil ha rett til å reklamere innen to år.
Unntak
Det er viktig å merke seg at ikke alle bestemmelser i forbrukerkjøpsloven er ufravikelige. Enkelte bestemmelser kan fravikes ved avtale, for eksempel bestemmelsene om leveringstid og leveringssted. Dette fremgår av de enkelte bestemmelsene i loven.
Forliksavtaler
Forbrukerkjøpsloven § 3 første ledd annet punktum presiserer at ufravikelighetsprinsippet ikke gjelder for avtaler som inngås etter at forbrukeren har gitt melding om et kontraktsbrudd. Dette innebærer at forbrukeren og selgeren kan inngå en forliksavtale som avviker fra forbrukerkjøpsloven, dersom forbrukeren først har reklamert over en mangel eller forsinkelse.
Eksempel: En forbruker kjøper en vaskemaskin som viser seg å ha en mangel. Forbrukeren reklamerer over mangelen til selgeren. Selgeren tilbyr å reparere vaskemaskinen, men forbrukeren ønsker i stedet å få et prisavslag. Partene inngår en forliksavtale om at forbrukeren skal få et prisavslag på 10 % av kjøpesummen. Denne avtalen vil være gyldig, selv om forbrukeren etter forbrukerkjøpsloven kunne ha krevd å få vaskemaskinen reparert.
Urimelighetsvurdering
Selv om forbrukeren og selgeren kan inngå forliksavtaler som avviker fra forbrukerkjøpsloven, kan slike avtaler likevel bli satt til side dersom de er urimelige. Dette følger av avtaleloven § 36, som gir domstolene adgang til å sette til side eller endre avtaler som er urimelige eller i strid med god forretningsskikk.
Eksempel: En forbruker kjøper en bil som viser seg å ha en mangel. Forbrukeren reklamerer over mangelen til selgeren. Selgeren tilbyr å reparere bilen, men forbrukeren ønsker i stedet å heve kjøpet. Partene inngår en forliksavtale om at forbrukeren skal få et prisavslag på 1 % av kjøpesummen. Denne avtalen vil kunne bli satt til side av domstolene, fordi den er urimelig for forbrukeren.
Lovvalg – Hvilket lands lov gjelder?
Forbrukerkjøpsloven § 3 annet ledd regulerer hvilket lands lov som skal anvendes på kjøpsavtalen. Bestemmelsen er en gjennomføring av forbrukerkjøpsdirektivet artikkel 7 nr. 2, og skal sikre at forbrukeren ikke fratas det vern som forbrukerkjøpsloven gir.
Virkeområde
Bestemmelsen gjelder bare for kjøpsavtaler som har nær tilknytning til EØS-statenes territorium. Dette innebærer at bestemmelsen ikke får anvendelse dersom kjøpet for eksempel skjer mellom en norsk forbruker og en selger i USA.
Forbud mot avtale om lovvalg utenfor EØS
Bestemmelsen forbyr avtaler om at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på kjøpsavtalen, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse enn etter forbrukerkjøpsloven.
Eksempel: En norsk forbruker kjøper en vare fra en svensk selger. Selgeren forsøker å avtale at kjøpet skal reguleres av engelsk rett. En slik avtale vil være ugyldig, fordi forbrukerkjøpsloven gir forbrukeren et bedre vern enn engelsk rett.
Formål og begrunnelse
Formålet med lovvalgsprinsippet er å hindre at selgere omgår forbrukerkjøpsloven ved å avtale at kjøpet skal reguleres av et annet lands lov som gir forbrukeren et dårligere vern.
Virkning
Bestemmelsen innebærer at forbrukerkjøpsloven vil gjelde på kjøpet, selv om selgeren forsøker å avtale at et annet lands lov skal gjelde.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 3 er en viktig bestemmelse som sikrer forbrukerens rettigheter i kjøpsforhold. Ufravikelighetsprinsippet beskytter forbrukeren mot urimelige avtalevilkår, mens lovvalgsprinsippet sikrer at forbrukeren ikke fratas det vern som forbrukerkjøpsloven gir. Det er viktig at både forbrukere og selgere er kjent med disse prinsippene, slik at de kan inngå avtaler som er i samsvar med loven.