Selgerens erstatningsansvar for tap som følge av en mangel omfatter, foruten skade på salgstingen selv, også skade på gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, eller som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk.

For andre produktskader enn dem som er nevnt i første ledd, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre selgeren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.

Når selgeren betaler erstatning for skade på annet enn salgstingen selv, trer selgeren inn i forbrukerens eventuelle krav mot produsenten etter lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar.

I en ideell verden ville alle produkter fungere feilfritt og uten å forårsake skade. Realiteten er dessverre ofte en annen. Defekte produkter kan ikke bare være en kilde til frustrasjon og ergrelse, men også forårsake betydelige skader på andre gjenstander eller til og med personskader. En mobiltelefon som overopphetes og antenner en gardin, en vaskemaskin som lekker og ødelegger gulvet, eller en defekt leke som forårsaker kutt – dette er bare noen eksempler på hvordan et defekt produkt kan forårsake omfattende skader.

Forbrukerkjøpsloven, med sitt fokus på å beskytte forbrukerens interesser, gir forbrukeren et solid vern mot slike situasjoner. Loven § 34 omhandler produktskader, og fastslår selgerens ansvar for tap som følge av en mangel ved tingen. Denne paragrafen er en hjørnestein i forbrukervernet, og sikrer at forbrukeren ikke blir stående alene med ansvaret for skader som skyldes et defekt produkt.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 34. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til selgerens erstatningsansvar for produktskader, og belyse de ulike vilkårene og unntakene som er knyttet til denne bestemmelsen. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Før vi går inn i en detaljert analyse av forbrukerkjøpsloven § 34, er det hensiktsmessig å definere hva vi mener med “produktskader”. I juridisk forstand er en produktskade en skade som er forårsaket av en mangel ved en ting. Dette kan være skade på:

• Personer: For eksempel kan en defekt leke forårsake kutt eller brannskader.

• Andre ting enn salgstingen: For eksempel kan en defekt vaskemaskin forårsake vannskader på gulvet eller veggene i et hus.

• Selve salgstingen: For eksempel kan en defekt mobiltelefon overopphetes og bli ødelagt.

Forbrukerkjøpsloven § 34 skiller mellom to former for selgerens erstatningsansvar for produktskader:

1. Objektivt ansvar for visse typer skader: Selgeren har et objektivt ansvar for skade på salgstingen selv, og for skade på andre ting som salgstingen brukes til fremstilling av, eller som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk.

2. Skyldansvar med omvendt bevisbyrde for andre typer skader: For andre produktskader enn dem som er nevnt i første ledd, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre selgeren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.

Objektivt ansvar innebærer at selgeren hefter for skaden uavhengig av om han eller hun kan bebreides for mangelen som forårsaket skaden. Det er med andre ord ikke et vilkår for erstatning at selgeren har utvist skyld.

Begrunnelsen for å legge et objektivt ansvar på selgeren for visse typer produktskader er at disse skadene er en nærliggende følge av mangelen, og at selgeren derfor er nærmest til å bære risikoen for dem. Selgeren har også bedre muligheter enn forbrukeren til å forsikre seg mot tap som følge av slike skader.

Det objektive ansvaret omfatter:

1. Skade på selve salgstingen: Dette er skade på den tingen som forbrukeren har kjøpt. For eksempel vil en mobiltelefon som overopphetes og blir ødelagt, være omfattet av det objektive ansvaret.

2. Skade på ting som salgstingen brukes til fremstilling av: Dette er skade på ting som forbrukeren bruker salgstingen til å lage eller produsere. For eksempel vil en defekt kjøkkenmaskin som ødelegger ingrediensene til en kake, være omfattet av det objektive ansvaret.

3. Skade på ting som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk: Dette er skade på ting som forbrukeren bruker sammen med salgstingen på en måte som er naturlig og forutsatt. For eksempel vil en defekt vaskemaskin som forårsaker vannskader på gulvet i et vaskerom, være omfattet av det objektive ansvaret.

Forbrukeren har bevisbyrden for at det foreligger en mangel ved tingen, og at mangelen har forårsaket skaden.

For andre produktskader enn dem som er omfattet av det objektive ansvaret, har selgeren et skyldansvar med omvendt bevisbyrde. Dette innebærer at forbrukeren kan kreve erstatning med mindre selgeren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.

Begrunnelsen for å legge et skyldansvar med omvendt bevisbyrde på selgeren for andre typer produktskader er at disse skadene er mer fjerne og mindre forutsigbare enn de skadene som er omfattet av det objektive ansvaret. Det er derfor rimelig å kreve at forbrukeren sannsynliggjør at selgeren kan bebreides for mangelen som forårsaket skaden.

Skyldansvaret med omvendt bevisbyrde omfatter alle produktskader som ikke er omfattet av det objektive ansvaret. Dette kan for eksempel være:

• Skade på ting som ikke har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk: For eksempel vil en defekt mobiltelefon som forårsaker brannskader på en sofa, være omfattet av skyldansvaret med omvendt bevisbyrde.

• Personskader: For eksempel vil en defekt leke som forårsaker kutt, være omfattet av skyldansvaret med omvendt bevisbyrde.

Forbrukeren har bevisbyrden for at det foreligger en mangel ved tingen, og at mangelen har forårsaket skaden. Selgeren har bevisbyrden for at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.

Forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd fastslår at selgerens erstatningsansvar for tap som følge av en mangel omfatter, foruten skade på salgstingen selv, også skade på gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, eller som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk.

Dette er skade på ting som forbrukeren bruker salgstingen til å lage eller produsere. For eksempel vil en defekt kjøkkenmaskin som ødelegger ingrediensene til en kake, være omfattet av det objektive ansvaret.

Dette er skade på ting som forbrukeren bruker sammen med salgstingen på en måte som er naturlig og forutsatt. For eksempel vil en defekt vaskemaskin som forårsaker vannskader på gulvet i et vaskerom, være omfattet av det objektive ansvaret.

Ved vurderingen av om det foreligger en nær og direkte sammenheng mellom skaden og salgstingens forutsatte bruk, skal det tas hensyn til:

• Varens art: Hvilken type vare er det tale om? For eksempel vil det være en nærere sammenheng mellom en vaskemaskin og et vaskerom enn mellom en vaskemaskin og en stue.

• Forbrukerens bruk av varen: Hvordan bruker forbrukeren varen? For eksempel vil det være en nærere sammenheng mellom en vaskemaskin og et vaskerom dersom forbrukeren bruker vaskemaskinen til å vaske klær, enn dersom forbrukeren bruker vaskemaskinen til å vaske bilen.

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er forbrukeren som har bevisbyrden for at det foreligger en nær og direkte sammenheng mellom skaden og salgstingens forutsatte bruk.

Forbrukerkjøpsloven § 34 annet ledd fastslår at for andre produktskader enn dem som er nevnt i første ledd, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre selgeren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.

Annet ledd omfatter alle produktskader som ikke er omfattet av første ledd. Dette kan for eksempel være:

• Skade på ting som ikke har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk: For eksempel vil en defekt mobiltelefon som forårsaker brannskader på en sofa, være omfattet av annet ledd.

• Personskader: For eksempel vil en defekt leke som forårsaker kutt, være omfattet av annet ledd.

Forbrukeren har bevisbyrden for at det foreligger en mangel ved tingen, og at mangelen har forårsaket skaden. Selgeren har bevisbyrden for at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.

Forbrukerkjøpsloven § 34 tredje ledd fastslår at når selgeren betaler erstatning for skade på annet enn salgstingen selv, trer selgeren inn i forbrukerens eventuelle krav mot produsenten etter lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar.

Formålet med regressretten er å sikre at selgeren ikke blir sittende med det endelige ansvaret for skader som skyldes produsentens feil.

For at selgeren skal ha regressrett, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Selgeren må ha betalt erstatning til forbrukeren: Selgeren må ha betalt erstatning til forbrukeren for skade på annet enn salgstingen selv.

2. Forbrukeren må ha et krav mot produsenten: Forbrukeren må ha et krav mot produsenten etter produktansvarsloven.

Selgerens regressrett er begrenset til det beløpet som selgeren har betalt i erstatning til forbrukeren.

Forbrukerkjøpsloven § 34 fjerde ledd gir en særregel om erstatning ved avtaler med nettselskap om overføring av elektrisk energi. Bestemmelsen fastslår at forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av mangelen, men at dette ikke gjelder så langt nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes hindring som nevnt i § 24 annet ledd. Reglene ellers i § 24 gjelder tilsvarende.

Formålet med særregelen er å ta hensyn til at nettselskapene ofte er underlagt strenge krav til leveringssikkerhet, og at de kan bli utsatt for hindringer som ligger utenfor deres kontroll.

For at forbrukeren skal ha rett til erstatning, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Mangel: Det må foreligge en mangel ved nettselskapets levering av elektrisk energi.

2. Økonomisk tap: Forbrukeren må ha lidt et økonomisk tap som følge av mangelen.

3. Påregnelig tap: Tapet må være påregnelig, det vil si at det må være en naturlig og forutsigbar følge av mangelen.

4. Ikke nettselskapets ansvar: Tapet må ikke skyldes nettselskapet selv eller forhold på nettselskapets side.

Nettselskapet er ikke ansvarlig for tap som følge av mangelen dersom det kan godtgjøre at mangelen skyldes en hindring utenfor nettselskapets kontroll, som nettselskapet ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

For at nettselskapet skal bli fritatt for erstatningsansvar, må alle følgende vilkår være oppfylt:

1. Hindring utenfor nettselskapets kontroll: Mangelen må skyldes en hindring som ligger utenfor nettselskapets kontroll. Dette kan for eksempel være:

   • Naturkatastrofer (flom, jordskjelv, storm)

   • Krig eller terrorhandlinger

   • Streik eller lockout

   • Myndighetspålegg (rasjonering av strøm)

   • Leveringssvikt hos nettselskapets leverandør

2. Ikke påregnelig på avtaletiden: Hindringen må ikke ha vært påregnelig for nettselskapet på det tidspunktet avtalen ble inngått. Dette innebærer at nettselskapet ikke kunne forvente at hindringen ville oppstå.

3. Umulig å unngå eller overvinne: Nettselskapet må ikke med rimelighet kunne ventes å ha unngått eller overvunnet hindringen eller dens følger. Dette innebærer at nettselskapet har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå eller overvinne hindringen, for eksempel ved å forsøke å skaffe strøm fra en annen leverandør.

Det er nettselskapet som har bevisbyrden for at alle vilkårene for ansvarsfrihet er oppfylt.

Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11.

Forbrukerkjøpsloven § 34 femte ledd fastslår at erstatning etter første ledd utmåles etter reglene i kapittel 11, men dersom særlige grunner taler for det, kan erstatningen i stedet fastsettes ut fra mangelens betydning for forbrukeren.

Hovedprinsippet er at erstatningen skal dekke forbrukerens økonomiske tap som følge av kontraktsbruddet. Dette innebærer at forbrukeren skal stilles økonomisk som om kontrakten hadde blitt riktig oppfylt, det vil si som om selgeren hadde levert en mangelfri vare.

Kapittel 11 inneholder en rekke regler som presiserer hvordan erstatningen skal utmåles i ulike situasjoner. Blant annet finnes det regler om:

• Beregning av prisforskjell: Dersom forbrukeren har måttet kjøpe en tilsvarende vare til en høyere pris på grunn av mangelen, kan han eller hun kreve erstatning for prisforskjellen.

• Erstatning for tapt fortjeneste: Dersom forbrukeren har gått glipp av fortjeneste på grunn av mangelen, kan han eller hun kreve erstatning for tapt fortjeneste.

• Erstatning for utlegg: Dersom forbrukeren har hatt utlegg som følge av mangelen, kan han eller hun kreve erstatning for utleggene.

Kapittel 11 inneholder også regler som begrenser selgerens erstatningsansvar. Blant annet finnes det regler om:

• Adekvans: Selgeren er bare ansvarlig for tap som er en adekvat følge av kontraktsbruddet. Dette innebærer at selgeren ikke hefter for tap som er for fjerne eller uforutsigbare.

• Tapsbegrensningsplikt: Forbrukeren har en plikt til å begrense sitt tap ved å treffe rimelige tiltak. Dersom forbrukeren unnlater å gjøre dette, kan erstatningen bli redusert.

• Lemping: I særlige tilfeller kan erstatningen lempes dersom den vil virke urimelig for selgeren.

Forbrukerkjøpsloven § 34 femte ledd gir et unntak fra hovedregelen om at erstatning bare kan kreves for økonomisk tap. Bestemmelsen fastslår at dersom særlige grunner taler for det, kan erstatningen i stedet fastsettes ut fra mangelens betydning for forbrukeren.

Formålet med ulempeerstatning er å gi forbrukeren en kompensasjon for ulemper som følge av mangelen, selv om mangelen ikke har medført et målbart økonomisk tap.

For at forbrukeren skal ha rett til ulempeerstatning, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Særlige grunner: Det må foreligge særlige grunner som taler for at erstatningen skal fastsettes ut fra mangelens betydning for forbrukeren.

2. Mangelens betydning: Mangelen må ha en viss betydning for forbrukeren, selv om den ikke har medført et målbart økonomisk tap.

Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det tas hensyn til:

• Mangelens art: Er det tale om en mangel som er spesielt plagsom eller irriterende for forbrukeren?

• Forbrukerens forventninger: Har forbrukeren hatt grunn til å forvente at varen skulle være mangelfri?

• Selgerens opptreden: Har selgeren gitt uriktige opplysninger om varens egenskaper? Har selgeren forsøkt å skjule mangelen?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er forbrukeren som har bevisbyrden for at det foreligger særlige grunner som taler for at erstatningen skal fastsettes ut fra mangelens betydning for forbrukeren.

Dersom vilkårene for ulempeerstatning er oppfylt, skal erstatningen fastsettes ut fra mangelens betydning for forbrukeren. Dette innebærer at det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvor stor ulempe mangelen har medført for forbrukeren.

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 34 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Peder kjøper en splitter ny TV hos Elektrobutikken AS. Full av forventning kommer han hjem, pakker opp TV-en, og kobler den til. Skuffelsen er stor når han oppdager at TV-en ikke viser bilde. Peder kontakter Elektrobutikken AS og krever retting av TV-en. Elektrobutikken AS forsøker å reparere TV-en, men reparasjonsforsøket mislykkes. Peder krever da omlevering av TV-en, men Elektrobutikken AS har ikke en tilsvarende TV på lager, og leveringstiden fra leverandøren er fire uker. Peder er ikke fornøyd med å vente så lenge, og hever kjøpet.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Peder rett til å kreve erstatning for den defekte TV-en. Elektrobutikken AS har et objektivt ansvar for skade på selve salgstingen.

 

Line kjøper en ny mobiltelefon hos Mobilhuset AS. Etter en uke overopphetes mobiltelefonen og antenner gardinene i Lines stue. Line kontakter Mobilhuset AS og krever erstatning for skadene på gardinene.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Line rett til å kreve erstatning for skadene på gardinene, med mindre Mobilhuset AS kan godtgjøre at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på deres side. Mobilhuset AS har et skyldansvar med omvendt bevisbyrde for skade på andre ting enn salgstingen.

 

Martin kjøper en ny sykkel hos Sykkelspesialisten AS. Etter en måned oppdager Martin en sprekk i sykkelrammen. Han tar kontakt med Sykkelspesialisten AS, som nekter å reparere sykkelen fordi de mener at sprekken skyldes Martins egen uforsiktige bruk. Martin får en sakkyndig rapport som konkluderer med at sprekken skyldes en produksjonsfeil. Martin kontakter Sykkelspesialisten AS på nytt og krever omlevering av sykkelen. Sykkelspesialisten AS har en tilsvarende sykkel på lager, men nekter å omlevere den fordi de mener at kostnadene ved omlevering vil være uforholdsmessig store. Martin hever kjøpet.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Martin rett til å kreve erstatning for den defekte sykkelen. Sykkelspesialisten AS har et objektivt ansvar for skade på selve salgstingen.

Kari kjøper en leke til sin sønn hos Leketøysbutikken AS. Leken viser seg å være defekt, og sønnen hennes kutter seg på en skarp kant på leken. Kari kontakter Leketøysbutikken AS og krever erstatning for sønnens personskade.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Kari rett til å kreve erstatning for sønnens personskade, med mindre Leketøysbutikken AS kan godtgjøre at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på deres side. Leketøysbutikken AS har et skyldansvar med omvendt bevisbyrde for personskader.

Forbrukerkjøpsloven § 34 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, som utdyper og presiserer forbrukerens rettigheter ved mangler.

• § 26: Gir en oversikt over forbrukerens krav ved mangler, herunder retten til å kreve erstatning for tap som følge av mangelen.

• § 29: Regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering, som kan være relevant dersom forbrukeren ønsker å få en mangelfri vare i stedet for å kreve erstatning.

• § 30: Regulerer gjennomføringen av avhjelp, og stiller krav til selgerens innsats ved retting og omlevering.

• § 31: Regulerer forbrukerens rett til å kreve prisavslag, som kan være et alternativ til erstatning dersom forbrukeren ønsker økonomisk kompensasjon for verdireduksjonen på grunn av mangelen.

• § 32: Regulerer forbrukerens rett til å heve kjøpet, som kan være et alternativ til erstatning dersom mangelen ikke er uvesentlig.

• § 16: Definerer hva som utgjør en mangel ved tingen, som er en forutsetning for at forbrukeren skal ha rett til erstatning.

• § 27: Regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangelen innen visse frister, som er en forutsetning for at forbrukeren skal kunne gjøre mangelen gjeldende.

• Kapittel 11: Inneholder reglene om utmåling av erstatning, som skal anvendes ved mangler.

Forbrukerkjøpsloven § 34 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, som danner et komplekst rettslig bakteppe for forbrukerkjøp.

• Avtaleloven: Regulerer avtaleinngåelse, ugyldighet og tolking av avtaler.

• Foreldelsesloven: Regulerer foreldelse av fordringer.

• Markedsføringsloven: Regulerer blant annet villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår.

• Produktansvarsloven: Regulerer produsentens ansvar for skade som følge av en sikkerhetsmangel ved et produkt.

Forbrukerkjøpsloven § 34 gir forbrukeren et solid vern mot skader som skyldes mangelfulle varer. Bestemmelsen fastslår selgerens ansvar for slike skader, og skiller mellom to former for ansvar: objektivt ansvar for visse typer skader, og skyldansvar med omvendt bevisbyrde for andre typer skader.

Paragrafen gir også selgeren en regressrett mot produsenten dersom selgeren har betalt erstatning til forbrukeren for skade på annet enn salgstingen selv.

Ved å forstå reglene om produktskader i forbrukerkjøpsloven § 34, kan både selgere og forbrukere navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.