§ 45. Heving
Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling eller annet kontraktsbrudd fra forbrukerens side dersom forbrukerens kontraktsbrudd er vesentlig. Selgeren kan ikke heve etter at hele kjøpesummen er betalt.
Kjøpet kan også heves dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse som selgeren har fastsatt. Mens tilleggsfristen løper, kan selgeren ikke heve, med mindre forbrukeren har sagt at han eller hun ikke vil oppfylle innen fristen.
Er tingen allerede overtatt av forbrukeren, kan selgeren bare heve dersom det er tatt forbehold om det eller forbrukeren avviser tingen.
Forbrukerkjøpsloven er en hjørnestein i norsk forbrukervern, og dens formål er å sikre forbrukernes rettigheter ved kjøp av varer fra næringsdrivende. Loven gir forbrukerne en rekke rettigheter, blant annet retten til å reklamere ved mangler, kreve retting eller omlevering, og heve kjøpet i visse tilfeller.
Selv om forbrukerkjøpsloven i hovedsak er ment å beskytte forbrukeren, gir den også selgeren visse rettigheter. En av disse er retten til å heve kjøpet dersom forbrukeren misligholder avtalen. Denne retten er regulert i forbrukerkjøpsloven § 45, og denne artikkelen gir en inngående analyse av bestemmelsen.
Hva er heving av kjøp?
Heving av kjøp er en av de mest inngripende misligholdsbeføyelsene i forbrukerkjøpsloven. Den innebærer at kjøpsavtalen settes til side, og partene skal stilles som om avtalen aldri ble inngått. Dette betyr at:
-
Selgeren ikke lenger er forpliktet til å levere varen.
-
Forbrukeren ikke lenger er forpliktet til å betale kjøpesummen.
Dersom varen allerede er levert, skal den returneres til selgeren, og kjøpesummen skal tilbakebetales til forbrukeren.
Når kan selgeren heve kjøpet?
Selgerens hevingsrett er ikke ubetinget. For at selgeren skal kunne heve kjøpet, må det foreligge et vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette innebærer at misligholdet må være av en viss alvorlighetsgrad.
Hva er et vesentlig kontraktsbrudd?
Hva som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er ingen fasit, og det vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:
-
Misligholdets art: Hvilken type mislighold er det tale om? Er det forsinket betaling, manglende medvirkning, avvisning av varen eller noe annet?
-
Misligholdets omfang: Hvor stort er det økonomiske tapet for selgeren? Har forbrukerens mislighold for eksempel ført til at selgeren ikke kan selge varen til noen andre?
-
Forholdene ellers: Har forbrukeren en god grunn for misligholdet? Er det for eksempel tale om en uforutsett hendelse som har gjort det umulig for forbrukeren å oppfylle avtalen?
Ulike typer kontraktsbrudd
Forbrukerkjøpsloven § 45 nevner to konkrete former for kontraktsbrudd:
-
Forsinket betaling: Dette er den vanligste formen for kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen til avtalt tid, vil det kunne utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd.
-
Annet kontraktsbrudd: Dette kan for eksempel være manglende medvirkning fra forbrukerens side, for eksempel ved at forbrukeren ikke gir selgeren tilgang til boligen for å installere en vaskemaskin. Det kan også være at forbrukeren avviser varen uten grunn.
Tilleggsfrist for oppfyllelse
Selgeren kan velge å gi forbrukeren en rimelig tilleggsfrist for å oppfylle kjøpsavtalen. Dersom forbrukeren ikke oppfyller innen denne tilleggsfristen, kan selgeren heve kjøpet.
Hva som er en rimelig tilleggsfrist, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:
-
Misligholdets art: Er det tale om forsinket betaling, manglende medvirkning eller noe annet?
-
Misligholdets omfang: Hvor stort er det økonomiske tapet for selgeren?
-
Forholdene ellers: Har forbrukeren for eksempel en god grunn for misligholdet?
Selgerens hevingsrett etter at varen er overtatt
Dersom forbrukeren allerede har overtatt varen, kan selgeren bare heve kjøpet i to tilfeller:
-
Forbehold om heving: Selgeren har i kjøpsavtalen tatt forbehold om å kunne heve kjøpet dersom forbrukeren misligholder avtalen.
-
Avvisning av varen: Forbrukeren avviser varen uten grunn.
Heving etter at hele kjøpesummen er betalt
Selgeren kan ikke heve kjøpet etter at hele kjøpesummen er betalt. Dette gjelder selv om det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side.
Forhold til andre bestemmelser i forbrukerkjøpsloven
Forbrukerkjøpsloven § 45 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i loven, blant annet:
-
§ 9: Selgerens tilbakeholdsrett. Denne bestemmelsen gir selgeren rett til å holde tilbake varen inntil kjøpesummen er betalt.
-
§ 46: Selgerens rett til erstatning og renter. Denne bestemmelsen gir selgeren rett til å kreve erstatning og renter dersom forbrukeren misligholder avtalen.
-
§ 49: Virkninger av heving. Denne bestemmelsen regulerer de praktiske konsekvensene av at kjøpet heves.
Forhold til annen lovgivning
Forbrukerkjøpsloven § 45 må også ses i sammenheng med annen lovgivning, blant annet:
-
Avtaleloven: Regler om avtaleinngåelse, ugyldighet og tolkning av avtaler.
-
Foreldelsesloven: Regler om foreldelse av fordringer.
Praktiske eksempler
For å illustrere anvendelsen av forbrukerkjøpsloven § 45 kan vi se på noen praktiske eksempler:
Eksempel 1:
Peder bestiller en ny datamaskin hos Datakjeden AS. Datamaskinen skal leveres om to uker, og Peder skal betale ved levering. Når datamaskinen leveres, nekter Peder å betale fordi han har funnet en billigere datamaskin hos en annen forhandler.
I dette tilfellet har Peder misligholdt kjøpsavtalen ved å nekte å betale. Misligholdet er vesentlig, fordi Datakjeden AS lider et betydelig økonomisk tap ved at de ikke får solgt datamaskinen til Peder. Datakjeden AS kan derfor heve kjøpet.
Eksempel 2:
Line bestiller en spesialtilpasset seng hos Sengen AS. Sengen skal leveres om fire uker, og Line skal betale halvparten av kjøpesummen ved bestilling og resten ved levering. Line betaler første del av kjøpesummen, men når sengen leveres, nekter hun å betale resten fordi hun har mistet jobben og ikke lenger har råd.
I dette tilfellet har Line misligholdt kjøpsavtalen ved å nekte å betale resten av kjøpesummen. Misligholdet er vesentlig, fordi Sengen AS lider et betydelig økonomisk tap ved at de ikke får solgt sengen til Line. Sengen AS kan derfor heve kjøpet.
Eksempel 3:
Martin bestiller en ny vaskemaskin hos Hvitevaresenteret AS. Vaskemaskinen skal leveres og installeres om en uke, og Martin skal betale ved levering. Martin er ikke hjemme på det avtalte leveringstidspunktet, og Hvitevaresenteret AS må derfor kjøre tilbake med vaskemaskinen. Hvitevaresenteret AS avtaler et nytt leveringstidspunkt med Martin, men heller ikke denne gangen er Martin hjemme.
I dette tilfellet har Martin misligholdt kjøpsavtalen ved å ikke være hjemme på de avtalte leveringstidspunktene. Misligholdet er vesentlig, fordi Hvitevaresenteret AS lider et økonomisk tap ved at de må kjøre frem og tilbake med vaskemaskinen. Hvitevaresenteret AS kan derfor heve kjøpet.
Eksempel 4:
Anne bestiller en ny sykkel hos Sykkelbutikken AS. Sykkelen skal leveres om tre uker, og Anne skal betale ved levering. Anne betaler ikke innen fristen, og Sykkelbutikken AS sender henne en purring med en tilleggsfrist på to uker. Anne svarer på purringen og sier at hun ikke vil betale for sykkelen fordi hun har funnet en billigere sykkel hos en annen forhandler.
I dette tilfellet har Anne misligholdt kjøpsavtalen ved å ikke betale innen den avtalte fristen. Misligholdet er vesentlig, fordi Sykkelbutikken AS lider et økonomisk tap ved at de ikke får solgt sykkelen til Anne. Sykkelbutikken AS kan derfor heve kjøpet.
Nærmere om vesentlighetskravet
Som nevnt innledningsvis er det et grunnleggende vilkår for selgerens hevingsrett at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette innebærer at misligholdet må være av en viss alvorlighetsgrad.
Hva som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er ingen fasit, og det vil avhenge av en rekke faktorer.
Misligholdets art
For det første vil misligholdets art ha betydning. Noen typer mislighold vil lettere anses som vesentlige enn andre. For eksempel vil et totalt uteblitt betaling normalt lettere anses som et vesentlig kontraktsbrudd enn en mindre forsinkelse med betalingen.
Misligholdets omfang
For det andre vil misligholdets omfang ha betydning. Jo større det økonomiske tapet er for selgeren, desto lettere vil misligholdet anses som vesentlig. For eksempel vil et mislighold som fører til at selgeren ikke kan selge varen til noen andre, lettere anses som vesentlig enn et mislighold som ikke har slike konsekvenser.
Forholdene ellers
For det tredje vil forholdene ellers ha betydning. For eksempel vil det ha betydning om forbrukeren har en god grunn for misligholdet. Dersom misligholdet skyldes en uforutsett hendelse som har gjort det umulig for forbrukeren å oppfylle avtalen, vil det tale mot at misligholdet anses som vesentlig.
Bevisbyrden
Det er selgeren som har bevisbyrden for at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd. Dette innebærer at det er selgeren som må sannsynliggjøre at misligholdet er av en slik alvorlighetsgrad at det gir grunnlag for heving.
Rettspraksis
Det finnes en del rettspraksis om forbrukerkjøpsloven § 45. Høyesterett har i flere dommer tatt stilling til hva som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd.
I Rt-2008-1184 (Glassmesterdommen) kom Høyesterett til at en forsinkelse med betalingen på 10 måneder utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd. I denne saken hadde forbrukeren bestilt spesialtilpassede vinduer, og forsinkelsen med betalingen hadde ført til at selgeren ikke kunne selge vinduene til noen andre.
I Rt-2010-1474 (Husvogndommen) kom Høyesterett til at en manglende medvirkning fra forbrukerens side utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd. I denne saken hadde forbrukeren bestilt en husvogn, men nektet å gi selgeren tilgang til tomten for å plassere husvognen.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 45 gir selgeren rett til å heve kjøpet dersom forbrukeren misligholder avtalen. For at selgeren skal kunne heve kjøpet, må det foreligge et vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Hva som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.
Selgeren kan velge å gi forbrukeren en rimelig tilleggsfrist for å oppfylle kjøpsavtalen. Dersom forbrukeren ikke oppfyller innen denne tilleggsfristen, kan selgeren heve kjøpet.
Dersom forbrukeren allerede har overtatt varen, kan selgeren bare heve kjøpet dersom det er tatt forbehold om det eller forbrukeren avviser varen.
Selgeren kan ikke heve kjøpet etter at hele kjøpesummen er betalt.
Forbrukerkjøpsloven § 45 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i loven, samt annen relevant lovgivning.