§ 46. Erstatning. Rente
Betales ikke kjøpesummen i tide, kan selgeren kreve rente av kjøpesummen etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Selgeren kan også kreve erstatning for det tapet han eller hun lider som følge av kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt forbrukeren godtgjør at kontraktsbruddet skyldes stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annen hindring utenfor forbrukerens kontroll som han eller hun ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Reglene ellers i § 24 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11.
Forbrukerkjøpsloven § 46 regulerer selgers krav på renter og erstatning ved forbrukers kontraktsbrudd. Bestemmelsen gir selger rett til å kreve renter ved forsinket betaling og erstatning for tap som følge av kontraktsbrudd. Samtidig inneholder paragrafen et unntak fra erstatningsansvaret dersom forbrukeren kan godtgjøre at kontraktsbruddet skyldes en hindring utenfor hans eller hennes kontroll.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 46. Vi vil se nærmere på selgers krav på renter og erstatning, samt unntaket fra erstatningsansvaret. Artikkelen vil også belyse forholdet til andre bestemmelser i forbrukerkjøpsloven og annen relevant lovgivning.
Selgers krav på renter
Dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen i tide, kan selgeren kreve renter av kjøpesummen. Rentekravet er regulert i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (morarenteloven).
Morarenteloven § 2 fastslår at selgeren kan kreve renter når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra en måned etter at selgeren har sendt kjøperen skriftlig påkrav om å betale. Det skal likevel ikke svares renter dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på selgerens side.
Selgers krav på erstatning
I tillegg til renter kan selgeren kreve erstatning for det tapet han eller hun lider som følge av kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Erstatningskravet er et supplement til selgerens øvrige misligholdsbeføyelser, som for eksempel heving og fastholdelse.
Unntak fra erstatningsansvaret
Selgeren kan ikke kreve erstatning dersom forbrukeren godtgjør at kontraktsbruddet skyldes en hindring utenfor hans eller hennes kontroll. Dette innebærer at forbrukeren må sannsynliggjøre at:
-
Det foreligger en hindring som har forårsaket kontraktsbruddet.
-
Hindringen ligger utenfor forbrukerens kontroll.
-
Forbrukeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden.
-
Forbrukeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha unngått eller overvunnet følgene av hindringen.
Forhold til forbrukerkjøpsloven § 24
Forbrukerkjøpsloven § 46 annet ledd andre punktum viser til reglene i § 24 tredje og fjerde ledd. Disse bestemmelsene regulerer selgerens ansvar for forsinkelse, og inneholder blant annet regler om unntak fra ansvaret.
§ 24 tredje ledd fastslår at dersom forsinkelsen beror på en tredjeperson som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, er selgeren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville være fritatt etter regelen i annet ledd. Det samme gjelder om forsinkelsen beror på en leverandør som selgeren har brukt, eller på noen annen i tidligere salgsledd.
§ 24 fjerde ledd bestemmer at ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen er til stede. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom selgeren da plikter å oppfylle, men ikke gjør dette.
Forhold til kapittel 11
Forbrukerkjøpsloven § 46 annet ledd tredje punktum fastslår at erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11. Kapittel 11 inneholder fellesregler om erstatning, og regulerer blant annet erstatningens omfang, beregning av prisforskjell, plikt til å begrense tapet og lempning av ansvaret.
Forhold til annen lovgivning
Forbrukerkjøpsloven § 46 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, blant annet:
-
Avtaleloven: Regler om avtaleinngåelse, ugyldighet og tolking av avtaler.
-
Foreldelsesloven: Regler om foreldelse av fordringer.
Praktiske eksempler
For å illustrere anvendelsen av forbrukerkjøpsloven § 46 kan vi se på noen praktiske eksempler:
Eksempel 1:
Peder bestiller en ny datamaskin hos Datakjeden AS. Datamaskinen skal leveres om to uker, og Peder skal betale ved levering. Når datamaskinen leveres, nekter Peder å betale fordi han har ombestemt seg.
I dette tilfellet har Peder misligholdt kjøpsavtalen ved å nekte å betale. Datakjeden AS kan derfor kreve renter av kjøpesummen etter morarenteloven. Datakjeden AS kan også kreve erstatning for det tapet de lider som følge av Peders kontraktsbrudd, for eksempel tapt fortjeneste.
Eksempel 2:
Line bestiller en spesialtilpasset seng hos Sengen AS. Sengen skal leveres om fire uker, og Line skal betale halvparten av kjøpesummen ved bestilling og resten ved levering. Line betaler første del av kjøpesummen, men når sengen leveres, nekter hun å betale resten fordi hun har fått en uventet regning og ikke har råd.
I dette tilfellet har Line misligholdt kjøpsavtalen ved å nekte å betale resten av kjøpesummen. Sengen AS kan derfor kreve renter av den resterende kjøpesummen etter morarenteloven. Sengen AS kan også kreve erstatning for det tapet de lider som følge av Lines kontraktsbrudd, for eksempel kostnader forbundet med lagring av sengen.
Eksempel 3:
Martin bestiller en ny vaskemaskin hos Hvitevaresenteret AS. Vaskemaskinen skal leveres og installeres om en uke, og Martin skal betale ved levering. Martin er ikke hjemme på det avtalte leveringstidspunktet, og Hvitevaresenteret AS må derfor kjøre tilbake med vaskemaskinen. Hvitevaresenteret AS avtaler et nytt leveringstidspunkt med Martin, men heller ikke denne gangen er Martin hjemme.
I dette tilfellet har Martin misligholdt kjøpsavtalen ved å ikke være hjemme på de avtalte leveringstidspunktene. Hvitevaresenteret AS kan derfor kreve erstatning for det tapet de lider som følge av Martins kontraktsbrudd, for eksempel kostnader forbundet med kjøring frem og tilbake med vaskemaskinen.
Eksempel 4:
Anne bestiller en ny sykkel hos Sykkelbutikken AS. Sykkelen skal leveres om tre uker, og Anne skal betale ved levering. Anne betaler ikke innen fristen, og Sykkelbutikken AS sender henne en purring med en tilleggsfrist på to uker. Anne svarer på purringen og sier at hun ikke kan betale for sykkelen fordi hun har blitt syk og ikke kan jobbe.
I dette tilfellet har Anne misligholdt kjøpsavtalen ved å ikke betale innen den avtalte fristen. Dersom Anne kan godtgjøre at sykdommen er en hindring utenfor hennes kontroll, og at hun ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt sykdommen i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av den, kan Sykkelbutikken AS ikke kreve erstatning. Sykkelbutikken AS kan imidlertid kreve renter av kjøpesummen etter morarenteloven.
Nærmere om vesentlighetskravet
Som nevnt innledningsvis er det et grunnleggende vilkår for selgerens hevingsrett at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette innebærer at misligholdet må være av en viss alvorlighetsgrad.
Hva som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er ingen fasit, og det vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:
-
Misligholdets art: Hvilken type mislighold er det tale om? Er det forsinket betaling, manglende medvirkning, avvisning av varen eller noe annet?
-
Misligholdets omfang: Hvor stort er det økonomiske tapet for selgeren? Har forbrukerens mislighold for eksempel ført til at selgeren ikke kan selge varen til noen andre?
-
Forholdene ellers: Har forbrukeren en god grunn for misligholdet? Er det for eksempel tale om en uforutsett hendelse som har gjort det umulig for forbrukeren å oppfylle avtalen?
Bevisbyrden
Det er selgeren som har bevisbyrden for at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd. Dette innebærer at det er selgeren som må sannsynliggjøre at misligholdet er av en slik alvorlighetsgrad at det gir grunnlag for heving.
Rettspraksis
Det finnes en del rettspraksis om forbrukerkjøpsloven § 46. Høyesterett har i flere dommer tatt stilling til hva som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd.
I Rt-2008-1184 (Glassmesterdommen) kom Høyesterett til at en forsinkelse med betalingen på 10 måneder utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd. I denne saken hadde forbrukeren bestilt spesialtilpassede vinduer, og forsinkelsen med betalingen hadde ført til at selgeren ikke kunne selge vinduene til noen andre.
I Rt-2010-1474 (Husvogndommen) kom Høyesterett til at en manglende medvirkning fra forbrukerens side utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd. I denne saken hadde forbrukeren bestilt en husvogn, men nektet å gi selgeren tilgang til tomten for å plassere husvognen.
Forhold til andre bestemmelser
Forbrukerkjøpsloven § 46 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i loven, blant annet:
-
§ 9: Selgerens tilbakeholdsrett. Denne bestemmelsen gir selgeren rett til å holde tilbake varen inntil kjøpesummen er betalt.
-
§ 45: Selgerens hevingsrett. Denne bestemmelsen gir selgeren rett til å heve kjøpet dersom forbrukeren misligholder avtalen.
-
§ 49: Virkninger av heving. Denne bestemmelsen regulerer de praktiske konsekvensene av at kjøpet heves.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 46 gir selgeren rett til å kreve renter ved forsinket betaling og erstatning for tap som følge av forbrukerens kontraktsbrudd. Bestemmelsen inneholder imidlertid et unntak fra erstatningsansvaret dersom forbrukeren kan godtgjøre at kontraktsbruddet skyldes en hindring utenfor hans eller hennes kontroll.
Forbrukerkjøpsloven § 46 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i loven, samt annen relevant lovgivning.