Forbrukerkjøpsloven § 59: Selgers hevingsrett ved kontraktsbrudd

Skal selgeren levere etter hvert og forbrukeren betale eller medvirke i tilsvarende poster, og det er kontraktsbrudd fra forbrukerens side ved en enkelt levering, kan selgeren heve for denne leveringen etter reglene i § 45.

Gir kontraktsbruddet selgeren god grunn til å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd som vil gi hevingsrett ved senere leveringer, kan han eller hun på dette grunnlaget heve for slike leveringer dersom det skjer innen rimelig tid.

I forbrukerkjøpets dynamiske verden er det en rekke ulike avtaleformer som regulerer transaksjoner mellom selger og forbruker. Mens det vanligste er at hele varen leveres på én gang, finnes det også situasjoner der leveransen skjer i etapper, over en viss tidsperiode. Slike leveranser etter hvert, også kalt suksessive leveranser, kan være en praktisk og fleksibel løsning for begge parter. Forbrukeren kan for eksempel få tilgang til deler av varen tidligere, mens selgeren kan spre produksjons- og leveringskostnadene over tid.

Denne fleksibiliteten kan imidlertid også by på utfordringer, særlig når det oppstår kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Hva skjer for eksempel dersom forbrukeren unnlater å betale for en dellevering, eller nekter å motta en del av varen? Kan selgeren heve hele kjøpet, eller bare den aktuelle delleveransen?

Forbrukerkjøpsloven § 59 trer inn som en veiledende kraft i dette landskapet, og gir selgeren et rettslig grunnlag for å heve kjøpet ved kontraktsbrudd i leveranser etter hvert. Paragrafen balanserer selgerens og forbrukerens interesser, og sikrer at selgeren ikke blir urimelig bundet av avtalen dersom forbrukeren ikke oppfyller sine forpliktelser.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 59. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til selgerens hevingsrett ved kontraktsbrudd i leveranser etter hvert, og belyse de ulike vilkårene og unntakene som er knyttet til denne bestemmelsen. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av rettstilstanden, slik at både selgere og forbrukere kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Før vi går inn i en detaljert analyse av forbrukerkjøpsloven § 59, er det hensiktsmessig å definere hva vi mener med “leveranser etter hvert”. I juridisk forstand er leveranser etter hvert en avtaleform der selgeren forplikter seg til å levere varen i flere etapper, over en viss tidsperiode. Hver dellevering skal betales av forbrukeren, enten ved levering eller på et senere tidspunkt.

• Abonnementer: For eksempel abonnement på aviser, magasiner, strøm eller mobiltjenester.

• Delleveranser av større varer: For eksempel delleveranser av byggematerialer, møbler eller hvitevarer.

• Levering av varer i serier: For eksempel levering av bøker i en bokserie eller filmer i en filmserie.

Forbrukerkjøpsloven § 59 gir selgeren hevingsrett i to ulike situasjoner:

1. Heving for den enkelte delleveransen: Dersom forbrukeren misligholder sin betalingsforpliktelse eller medvirkningsplikt for en enkelt dellevering, kan selgeren heve avtalen for denne delleveransen.

2. Heving for fremtidige leveranser: Dersom forbrukerens mislighold gir selgeren god grunn til å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd også ved senere leveranser, kan selgeren heve avtalen også for disse fremtidige leveransene.

Forbrukerkjøpsloven § 59 første ledd fastslår at dersom forbrukeren misligholder sin betalingsforpliktelse eller medvirkningsplikt for en enkelt dellevering, kan selgeren heve avtalen for denne delleveransen.

For at selgeren skal ha rett til å heve for den enkelte delleveransen, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Leveranser etter hvert: Det må være avtalt leveranser etter hvert.

2. Kontraktsbrudd fra forbrukerens side: Forbrukeren må ha misligholdt sin betalingsforpliktelse eller medvirkningsplikt for den aktuelle delleveransen.

3. Vesentlig kontraktsbrudd: Kontraktsbruddet må være vesentlig.

Kontraktsbrudd fra forbrukerens side kan for eksempel være:

• Betalingsmislighold: Forbrukeren unnlater å betale for delleveransen til avtalt tid.

• Manglende medvirkning: Forbrukeren unnlater å yte nødvendig medvirkning til leveringen, for eksempel ved å nekte å motta varen eller ved å ikke gi selgeren tilgang til leveringsstedet.

Vurderingen av om kontraktsbruddet er vesentlig, må foretas konkret i det enkelte tilfellet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til:

• Kontraktsbruddets art: Er det tale om betalingsmislighold eller manglende medvirkning?

• Kontraktsbruddets omfang: Hvor stor del av kjøpesummen er det tale om?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er selgeren som har bevisbyrden for at vilkårene for heving er oppfylt.

Dersom selgeren hever avtalen for den enkelte delleveransen, opphører selgerens plikt til å levere den aktuelle delleveransen, og forbrukerens plikt til å betale for den. Selgeren kan også kreve erstatning fra forbrukeren for tap som følge av kontraktsbruddet.

Forbrukerkjøpsloven § 59 annet ledd gir selgeren en utvidet hevingsrett. Dersom forbrukerens mislighold gir selgeren god grunn til å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd også ved senere leveranser, kan selgeren heve avtalen også for disse fremtidige leveransene.

For at selgeren skal ha rett til å heve for fremtidige leveranser, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Leveranser etter hvert: Det må være avtalt leveranser etter hvert.

2. Kontraktsbrudd fra forbrukerens side: Forbrukeren må ha misligholdt sin betalingsforpliktelse eller medvirkningsplikt for en tidligere dellevering.

3. Grunn til å regne med fremtidige kontraktsbrudd: Kontraktsbruddet må gi selgeren god grunn til å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd også ved senere leveranser.

4. Heving innen rimelig tid: Selgeren må heve avtalen for de fremtidige leveransene innen rimelig tid etter at han eller hun fikk grunn til å regne med fremtidige kontraktsbrudd.

Vurderingen av om selgeren har god grunn til å regne med fremtidige kontraktsbrudd, må foretas konkret i det enkelte tilfellet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til:

• Kontraktsbruddets art: Er det tale om betalingsmislighold eller manglende medvirkning?

• Kontraktsbruddets omfang: Hvor stor del av kjøpesummen er det tale om?

• Forbrukerens opptreden: Har forbrukeren gitt uttrykk for at han eller hun ikke vil oppfylle sine forpliktelser ved senere leveranser?

• Forbrukerens økonomiske stilling: Er det grunn til å tro at forbrukeren vil ha problemer med å betale for senere leveranser?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er selgeren som har bevisbyrden for at vilkårene for heving er oppfylt.

Dersom selgeren hever avtalen for fremtidige leveranser, opphører selgerens plikt til å levere de resterende delleveransene, og forbrukerens plikt til å betale for dem. Selgeren kan også kreve erstatning fra forbrukeren for tap som følge av kontraktsbruddet.

Forbrukerkjøpsloven § 59 første ledd henviser til reglene i § 45. § 45 regulerer selgerens hevingsrett ved forbrukerens kontraktsbrudd generelt, og fastslår at selgeren kan heve kjøpet dersom forbrukerens kontraktsbrudd er vesentlig.

For at selgeren skal ha rett til å heve kjøpet etter § 45, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Kontraktsbrudd fra forbrukerens side: Forbrukeren må ha misligholdt en av sine forpliktelser etter kjøpsavtalen.

2. Vesentlig kontraktsbrudd: Kontraktsbruddet må være vesentlig.

Ved vurderingen av om kontraktsbruddet er vesentlig, skal det tas hensyn til:

• Kontraktsbruddets art: Hvilken forpliktelse har forbrukeren misligholdt?

• Kontraktsbruddets omfang: Hvor alvorlig er misligholdet?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er selgeren som har bevisbyrden for at vilkårene for heving er oppfylt.

Dersom selgeren hever kjøpet etter § 45, opphører kjøpsavtalen å eksistere. Partene skal stilles som om avtalen aldri ble inngått. Dette betyr at:

• Selgeren ikke lenger er forpliktet til å levere varen.

• Forbrukeren ikke lenger er forpliktet til å betale kjøpesummen.

Dersom varen allerede er levert, skal den returneres til selgeren, og kjøpesummen skal tilbakebetales til forbrukeren.

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 59 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Kari bestiller et abonnement på et ukeblad hos Forlaget AS. Abonnementet skal løpe i ett år, og Kari skal betale for hvert nummer av bladet ved levering. Etter tre måneder unnlater Kari å betale for et av bladene. Forlaget AS sender Kari en purring, men Kari betaler fortsatt ikke.

Selgerens rettigheter:

I dette tilfellet har Forlaget AS rett til å heve avtalen for den aktuelle delleveransen, det vil si det ene bladet som Kari ikke har betalt for. Forlaget AS kan også kreve erstatning fra Kari for tap som følge av betalingsmisligholdet, for eksempel purregebyr.

 

Peder bestiller byggematerialer hos Byggvarehuset AS. Materialene skal leveres i tre delleveranser. Den første delleveransen leveres som avtalt, og Peder betaler for den. Når Byggvarehuset AS forsøker å levere den andre delleveransen, nekter Peder å motta den fordi han mener at materialene er av feil type.

Selgerens rettigheter:

I dette tilfellet har Byggvarehuset AS rett til å heve avtalen for den aktuelle delleveransen, det vil si den andre delleveransen som Peder nektet å motta. Byggvarehuset AS kan også kreve erstatning fra Peder for tap som følge av den avviste leveransen, for eksempel transportkostnader.

 

Line bestiller et abonnement på en strømmetjeneste hos Strømmeselskapet AS. Abonnementet skal løpe i ett år, og Line skal betale et månedlig abonnement. Etter to måneder unnlater Line å betale for abonnementet. Strømmeselskapet AS sender Line en purring, og Line betaler for den aktuelle måneden. Måneden etter unnlater Line igjen å betale for abonnementet.

Selgerens rettigheter:

I dette tilfellet har Strømmeselskapet AS god grunn til å regne med at Line også vil misligholde sin betalingsforpliktelse for fremtidige leveranser. Strømmeselskapet AS kan derfor heve avtalen for de resterende ti månedene av abonnementsperioden. Strømmeselskapet AS kan også kreve erstatning fra Line for tap som følge av kontraktsbruddet, for eksempel tapte abonnementsinntekter.

Forbrukerkjøpsloven § 59 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, som utdyper og presiserer selgerens rettigheter ved kontraktsbrudd i leveranser etter hvert.

• § 43: Gir en oversikt over selgerens krav ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side, herunder retten til å heve kjøpet.

• § 45: Regulerer selgerens hevingsrett ved forbrukerens kontraktsbrudd generelt, som § 59 første ledd henviser til.

• § 46: Regulerer selgerens rett til å kreve erstatning og renter ved forbrukerens kontraktsbrudd, som kan være relevant dersom selgeren hever kjøpet etter § 59.

• § 19 tredje ledd: Fastslår at bestemmelsene om forsinkelse også gjelder tilsvarende dersom selgeren ikke i tide oppfyller sine plikter ellers etter kjøpet, som kan være relevant ved leveranser etter hvert.

Forbrukerkjøpsloven § 59 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, som danner et komplekst rettslig bakteppe for forbrukerkjøp.

• Avtaleloven: Regulerer avtaleinngåelse, ugyldighet og tolking av avtaler.

• Foreldelsesloven: Regulerer foreldelse av fordringer.

• Markedsføringsloven: Regulerer blant annet villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår.

Forbrukerkjøpsloven § 59 gir selgeren en balansert hevingsrett ved kontraktsbrudd i leveranser etter hvert. Selgeren kan heve for den enkelte delleveransen dersom forbrukeren misligholder sin betalingsforpliktelse eller medvirkningsplikt for denne leveransen, og selgeren kan heve for fremtidige leveranser dersom forbrukerens mislighold gir selgeren god grunn til å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd også ved senere leveranser.

Bestemmelsen skal balansere selgerens og forbrukerens interesser, og sikre at selgeren ikke blir urimelig bundet av avtalen dersom forbrukeren ikke oppfyller sine forpliktelser.

Ved å forstå forbrukerkjøpsloven § 59 og dens vilkår, kan både selgere og forbrukere navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.