Forbrukerkjøpsloven § 60: Partenes omsorgsplikt ved levering

Dersom forbrukeren ikke henter eller tar imot tingen i rett tid eller forhold ellers på forbrukerens side har medført at den ikke er overgitt til ham eller henne, skal selgeren for forbrukerens regning dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene, dersom selgeren har tingen i sin varetekt eller for øvrig kan ta vare på den.

Vil forbrukeren avvise en ting som han eller hun har overtatt, skal forbrukeren for selgerens regning dra slik omsorg for den som er rimelig etter forholdene. Vil forbrukeren avvise en ting som er sendt til ham eller henne og stilt til hans eller hennes rådighet på bestemmelsesstedet, skal forbrukeren ta vare på den for selgerens regning, dersom forbrukeren kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren eller noen på selgerens vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.

En part som plikter å dra omsorg for tingen, kan la en tredjeperson forvare den etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp § 74. §§ 75, 76, 77 og 78 i samme lov om en parts rett til erstatning og tilbakeholdsrett, om salg av eller annen disposisjon over tingen og om regnskap og godskriving av utbytte gjelder tilsvarende.

I en ideell verden ville alle kjøp forløpe knirkefritt: varen ankommer til avtalt tid, i perfekt stand, og forbrukeren tar imot den med glede. Realiteten er dessverre ofte mer kompleks. Uforutsette hendelser kan forsinke eller forhindre levering, og partene kan havne i en situasjon der det er uklart hvem som har ansvaret for varen.

Forbrukerkjøpsloven, med sitt fokus på å beskytte forbrukerens interesser, tar høyde for slike situasjoner. Loven § 60 omhandler omsorg for tingen, og fastslår partenes plikter til å ivareta varen når levering ikke skjer som planlagt. Denne paragrafen er en ofte oversett, men viktig del av forbrukervernet, og sikrer at varen ikke blir skadelidende som følge av uforutsette hendelser eller uenighet mellom partene.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 60. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til partenes omsorgsplikt, og belyse de ulike vilkårene og unntakene som er knyttet til denne bestemmelsen. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter og plikter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle situasjoner der levering ikke skjer som planlagt på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Omsorgsplikten er et grunnleggende prinsipp i kontraktsretten som pålegger partene i et avtaleforhold å handle aktsomt og lojalt for å ivareta hverandres interesser. I kjøpsretten kommer dette til uttrykk ved at både selger og kjøper har en plikt til å ta rimelig vare på varen, både før, under og etter levering.

Forbrukerkjøpsloven § 60 er en spesialisering av dette generelle prinsippet, tilpasset forbrukerkjøpets særegne dynamikk. Paragrafen regulerer partenes omsorgsplikt i situasjoner der levering av varen ikke skjer som planlagt, enten på grunn av forbrukerens eller selgerens forhold.

Omsorgsplikten i forbrukerkjøpsloven § 60 har to sentrale formål:

1. Minimere tap: Omsorgsplikten skal bidra til å minimere det økonomiske tapet som kan oppstå som følge av at levering ikke skjer som planlagt. Ved å ta rimelig vare på varen, kan partene unngå at varen blir skadet eller ødelagt, og dermed begrense det økonomiske tapet for den parten som til slutt må bære risikoen for varen.

2. Unngå unødvendig skade: Omsorgsplikten skal også bidra til å unngå unødvendig skade på varen. Selv om varen ikke er levert som avtalt, er det i alles interesse at varen blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Forbrukerkjøpsloven § 60 kommer til anvendelse i en rekke situasjoner der levering av varen ikke skjer som planlagt. Noen vanlige scenarier er:

• Forbrukeren henter ikke varen til avtalt tid: Forbrukeren har bestilt en vare som skal hentes hos selgeren, men unnlater å hente varen innen avtalt tid.

• Forbrukeren nekter å motta varen: Forbrukeren nekter å motta varen når selgeren forsøker å levere den, for eksempel fordi forbrukeren mener at varen er mangelfull.

• Varen blir sendt til forbrukeren, men forbrukeren nekter å ta imot den: Forbrukeren nekter å ta imot varen når den ankommer til forbrukerens adresse, for eksempel fordi forbrukeren mener at varen er mangelfull eller fordi forbrukeren har angret på kjøpet.

• Varen blir skadet under transport: Varen blir skadet under transport til forbrukeren, og det er uklart hvem som har ansvaret for skaden.

Forbrukerkjøpsloven § 60 fordeler omsorgsplikten mellom selger og forbruker, avhengig av hvem som har varen i sin varetekt eller hvem som er nærmest til å ivareta varen.

Dersom forbrukeren ikke henter eller tar imot tingen i rett tid, eller dersom forhold ellers på forbrukerens side har medført at varen ikke er overgitt til ham eller henne, skal selgeren dra omsorg for tingen for forbrukerens regning.

For at selgeren skal ha omsorgsplikt, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Varen er ikke levert: Varen er ikke levert til forbrukeren.

2. Forbrukerens forhold: Forsinkelsen eller hindringen i leveringen skyldes forbrukerens forhold.

3. Selgeren har varen i sin varetekt: Selgeren har varen i sin besittelse, for eksempel på sitt lager eller i sin butikk.

Selgeren skal dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene. Dette innebærer at selgeren må ta vare på varen på en forsvarlig måte, slik at den ikke blir skadet eller ødelagt.

Hva som er rimelig omsorg, vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:

• Varens art: Er det tale om en vare som er lett bedervelig eller som raskt faller i verdi? For eksempel vil det kreves en høyere grad av omsorg for ferskvarer enn for møbler.

• Lagringsforholdene: Hvilke lagringsforhold har selgeren til rådighet? For eksempel vil det kreves en høyere grad av omsorg dersom varen må lagres utendørs enn dersom den kan lagres innendørs.

• Kostnadene ved omsorgen: Hvor mye vil det koste selgeren å ivareta varen på en forsvarlig måte? Selgeren kan ikke pålegges å foreta urimelig kostbare tiltak for å ivareta varen.

Det er forbrukeren som har bevisbyrden for at selgeren ikke har dratt rimelig omsorg for varen.

Dersom forbrukeren vil avvise en ting som han eller hun har overtatt, skal forbrukeren dra omsorg for tingen for selgerens regning.

For at forbrukeren skal ha omsorgsplikt, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Varen er levert: Varen er levert til forbrukeren.

2. Forbrukeren vil avvise varen: Forbrukeren ønsker å returnere varen til selgeren, for eksempel fordi forbrukeren mener at varen er mangelfull eller fordi forbrukeren har angret på kjøpet.

Forbrukeren skal dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene. Dette innebærer at forbrukeren må ta vare på varen på en forsvarlig måte, slik at den ikke blir skadet eller ødelagt.

Hva som er rimelig omsorg, vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:

• Varens art: Er det tale om en vare som er lett bedervelig eller som raskt faller i verdi?

• Lagringsforholdene: Hvilke lagringsforhold har forbrukeren til rådighet?

• Kostnadene ved omsorgen: Hvor mye vil det koste forbrukeren å ivareta varen på en forsvarlig måte? Forbrukeren kan ikke pålegges å foreta urimelig kostbare tiltak for å ivareta varen.

Det er selgeren som har bevisbyrden for at forbrukeren ikke har dratt rimelig omsorg for varen.

Forbrukerkjøpsloven § 60 annet ledd annet punktum gir en særregel om forbrukerens omsorgsplikt ved sendekjøp. Dersom forbrukeren vil avvise en ting som er sendt til ham eller henne og stilt til hans eller hennes rådighet på bestemmelsesstedet, skal forbrukeren ta vare på den for selgerens regning, dersom forbrukeren kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe.

For at forbrukeren skal ha omsorgsplikt ved sendekjøp, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Sendekjøp: Varen er sendt til forbrukeren.

2. Varen er stilt til forbrukerens rådighet: Varen har ankommet til bestemmelsesstedet, og forbrukeren har fått beskjed om dette.

3. Forbrukeren vil avvise varen: Forbrukeren ønsker å returnere varen til selgeren.

4. Forbrukeren kan ivareta varen uten urimelig kostnad eller ulempe: Forbrukeren kan ta vare på varen uten å måtte betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe.

Forbrukeren har ikke omsorgsplikt dersom selgeren eller noen på selgerens vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.

Forbrukerkjøpsloven § 60 tredje ledd fastslår at en part som plikter å dra omsorg for tingen, kan la en tredjeperson forvare den etter reglene i kjøpsloven § 74.

Bestemmelsen gir partene en fleksibilitet til å finne praktiske løsninger for å ivareta varen. Dersom det for eksempel er vanskelig for selgeren å oppbevare varen på sitt lager, kan selgeren leie lagerplass hos en tredjeperson.

For at det skal være adgang til å bruke en tredjeperson til å forvare varen, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Parten må ha omsorgsplikt: Parten må ha plikt til å dra omsorg for tingen etter forbrukerkjøpsloven § 60.

2. Tredjepersonen må være egnet: Tredjepersonen må være egnet til å forvare varen på en forsvarlig måte.

3. Avtalen med tredjepersonen må være rimelig: Avtalen med tredjepersonen må være rimelig, både med hensyn til pris og andre vilkår.

Det er den parten som bruker tredjepersonen, som har bevisbyrden for at vilkårene for bruk av tredjeperson er oppfylt.

Forbrukerkjøpsloven § 60 tredje ledd fastslår at §§ 75, 76, 77 og 78 i kjøpsloven om en parts rett til erstatning og tilbakeholdsrett, om salg av eller annen disposisjon over tingen og om regnskap og godskriving av utbytte gjelder tilsvarende.

Henvisningen til kjøpsloven skal sikre at det gjelder et helhetlig og sammenhengende regelverk for omsorgsplikt i kjøpsforhold, uavhengig av om kjøpet er et forbrukerkjøp eller et kjøp mellom to næringsdrivende.

De relevante bestemmelsene i kjøpsloven gir regler om:

• Erstatning: Dersom en part har misligholdt sin omsorgsplikt, kan den andre parten kreve erstatning for tap som følge av misligholdet.

• Tilbakeholdsrett: Dersom en part har omsorgsplikt for tingen, kan parten holde tingen tilbake som sikkerhet for sine krav mot den andre parten.

• Salg av tingen: Dersom en part har omsorgsplikt for tingen, og det er nødvendig å selge tingen for å unngå at den blir skadet eller ødelagt, kan parten selge tingen.

• Annen disposisjon over tingen: Dersom en part har omsorgsplikt for tingen, kan parten foreta annen disposisjon over tingen, for eksempel pantsette den eller leie den ut.

• Regnskap og godskriving av utbytte: Dersom en part har omsorgsplikt for tingen, og tingen gir avkastning eller utbytte, skal parten føre regnskap over dette og godskrive den andre parten for avkastningen eller utbyttet.

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 60 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Kari bestiller en sofa hos Møbelhuset AS med avtalt leveringstid innen fire uker. Etter fem uker har ikke sofaen kommet. Kari kontakter Møbelhuset AS, som opplyser at sofaen er forsinket på grunn av produksjonsproblemer hos leverandøren. Møbelhuset AS tilbyr å lagre sofaen på sitt lager inntil den kan leveres til Kari. Kari aksepterer dette.

Omsorgsplikt:

I dette tilfellet har Møbelhuset AS omsorgsplikt for sofaen. Møbelhuset AS må ta vare på sofaen på en forsvarlig måte, slik at den ikke blir skadet eller ødelagt.

 

Peder kjøper en ny mobiltelefon hos Mobilhuset AS. Når Peder kommer hjem og pakker opp telefonen, oppdager han at den er defekt. Peder kontakter Mobilhuset AS og krever omlevering av telefonen. Mobilhuset AS ber Peder om å sende telefonen tilbake til dem. Peder nekter å sende telefonen tilbake, og krever at Mobilhuset AS henter den hos ham.

Omsorgsplikt:

I dette tilfellet har Peder omsorgsplikt for mobiltelefonen. Peder må ta vare på telefonen på en forsvarlig måte, slik at den ikke blir skadet eller ødelagt. Peder kan imidlertid kreve at Mobilhuset AS henter telefonen hos ham, dersom det vil medføre en vesentlig ulempe for Peder å sende telefonen tilbake til Mobilhuset AS.

 

Line bestiller en ny sykkel hos Sykkelspesialisten AS. Sykkelen sendes til Lines adresse. Når sykkelen ankommer, nekter Line å ta imot den fordi hun mener at sykkelrammen har en sprekk. Line kontakter Sykkelspesialisten AS og krever heving av kjøpet. Sykkelspesialisten AS ber Line om å ta vare på sykkelen inntil de kan hente den.

Omsorgsplikt:

I dette tilfellet har Line omsorgsplikt for sykkelen, dersom hun kan ta vare på den uten å måtte betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dersom det for eksempel er vanskelig for Line å oppbevare sykkelen i leiligheten sin, kan hun kreve at Sykkelspesialisten AS henter sykkelen hos henne.

Forbrukerkjøpsloven § 60 gir et tydelig rammeverk for partenes omsorgsplikt i situasjoner der levering av varen ikke skjer som planlagt. Bestemmelsen fordeler omsorgsplikten mellom selger og forbruker, avhengig av hvem som har varen i sin varetekt eller hvem som er nærmest til å ivareta varen.

Paragrafen skal bidra til å minimere det økonomiske tapet som kan oppstå som følge av at levering ikke skjer som planlagt, og til å unngå unødvendig skade på varen.

Ved å forstå reglene om omsorgsplikt i forbrukerkjøpsloven § 60, kan både selgere og forbrukere navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle situasjoner der levering ikke skjer som planlagt på en effektiv og hensiktsmessig måte.

• § 6: Regulerer leveringstiden, som er relevant for å vurdere om det foreligger en forsinkelse i leveringen.

• § 7: Regulerer leveringen, som er relevant for å vurdere når risikoen for tingen går over på forbrukeren.

• § 9: Regulerer selgerens tilbakeholdsrett, som gir selgeren rett til å holde tilbake varen inntil kjøpesummen er betalt.

• § 14: Regulerer risikoens overgang, som er relevant for å vurdere hvem som har ansvaret for varen dersom den blir skadet eller ødelagt.

• § 16: Definerer hva som utgjør en mangel ved tingen, som kan være relevant for å vurdere om forbrukeren har rett til å avvise varen.

• § 20 og § 28: Regulerer forbrukerens tilbakeholdsrett, som gir forbrukeren rett til å holde tilbake kjøpesummen dersom selgeren er i mislighold med sin leveringsforpliktelse.

• § 26: Gir en oversikt over forbrukerens krav ved mangler, som kan være relevant for å vurdere om forbrukeren har rett til å avvise varen.

• § 27: Regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangelen innen visse frister, som kan være relevant for å vurdere om forbrukeren har rett til å avvise varen.

• § 29: Regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering, som kan være relevant dersom forbrukeren ønsker å få en mangelfri vare i stedet for å avvise varen.

• § 30: Regulerer gjennomføringen av avhjelp, og stiller krav til selgerens innsats ved retting og omlevering.

• § 31: Regulerer forbrukerens rett til å kreve prisavslag, som kan være relevant dersom forbrukeren ønsker økonomisk kompensasjon for verdireduksjonen på grunn av mangelen.

• § 32: Regulerer forbrukerens rett til å heve kjøpet, som kan være relevant dersom forbrukeren ønsker å returnere varen til selgeren.

• § 33: Regulerer forbrukerens rett til å kreve erstatning, som kan være relevant dersom forbrukeren har lidt et økonomisk tap som følge av mangelen.

• § 74 i kjøpsloven: Regulerer adgangen til å bruke en tredjeperson til å forvare varen.

• §§ 75, 76, 77 og 78 i kjøpsloven: Regulerer en parts rett til erstatning og tilbakeholdsrett, om salg av eller annen disposisjon over tingen og om regnskap og godskriving av utbytte.