Forbrukerkjøpsloven § 61: Forbrukerbegrep i internasjonale kjøp

§ 61. Særlig forbrukerbegrep i visse internasjonale kjøp

For avtaler om kjøp av ting mellom parter som har forretningssted eller bopel i ulike stater utenfor EØS, gjelder loven kjøp av ting til personlig bruk for kjøperen, kjøperens familie eller husstand, med mindre selgeren før eller på avtaletiden verken visste eller burde ha visst at tingen ble kjøpt til noe slikt formål.

Innledning: Internasjonale kjøp – En verden av muligheter og utfordringer

I en stadig mer globalisert verden er det blitt enklere enn noensinne å handle på tvers av landegrensene. Internett har åpnet opp for en endeløs strøm av varer og tjenester fra alle verdenshjørner, og forbrukere kan nå enkelt kjøpe produkter fra selgere i andre land.

Disse internasjonale kjøpene byr på en rekke fordeler for forbrukerne, som tilgang til et bredere utvalg av varer, lavere priser og muligheten til å skaffe seg unike produkter som ikke er tilgjengelige i det lokale markedet. Samtidig kan internasjonale kjøp også by på juridiske utfordringer, særlig når det oppstår tvister mellom forbruker og selger.

Forbrukerkjøpsloven, med sitt fokus på å beskytte forbrukerens interesser, har et begrenset virkeområde når det gjelder internasjonale kjøp. Loven gjelder i utgangspunktet bare for kjøp der selgeren er norsk eller har forretningssted i Norge. Imidlertid inneholder loven § 61 en særregel som utvider lovens anvendelsesområde til å omfatte visse internasjonale kjøp utenfor EØS.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 61. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til forbrukerbegrepet i internasjonale kjøp utenfor EØS, og belyse de ulike vilkårene og unntakene som er knyttet til denne bestemmelsen. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i den internasjonale kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Forbrukerkjøpsloven § 61: En bro mellom norsk lov og internasjonale kjøp

Forbrukerkjøpsloven § 61 er en spesialbestemmelse som utvider lovens anvendelsesområde til å omfatte visse internasjonale kjøp utenfor EØS. Paragrafen fastslår at loven gjelder for kjøp av ting til personlig bruk for kjøperen, kjøperens familie eller husstand, når selgeren og kjøperen har forretningssted eller bopel i ulike stater utenfor EØS.

Vilkår for anvendelse av § 61: Når norsk lov strekker seg utover landegrensene

For at forbrukerkjøpsloven § 61 skal komme til anvendelse, må tre grunnleggende vilkår være oppfylt:

Internasjonalt kjøp: Kjøpet må være et internasjonalt kjøp. Dette innebærer at selgeren og kjøperen har forretningssted eller bopel i ulike stater.
Utenfor EØS: Både selgeren og kjøperen må ha forretningssted eller bopel i stater utenfor EØS.
Personlig bruk: Tingen må være kjøpt til personlig bruk for kjøperen, kjøperens familie eller husstand.

Unntak fra § 61: Når selgeren er i god tro

Forbrukerkjøpsloven § 61 inneholder et viktig unntak: loven gjelder ikke dersom selgeren før eller på avtaletiden verken visste eller burde ha visst at tingen ble kjøpt til personlig bruk for kjøperen, kjøperens familie eller husstand.

Begrunnelse for unntaket:

Unntaket er begrunnet i hensynet til selgerens berettigede forventninger. Dersom selgeren ikke visste eller burde ha visst at kjøpet var et forbrukerkjøp, vil det være urimelig å pålegge selgeren å følge forbrukerkjøpslovens strenge regler.

Vilkår for unntaket:

For at unntaket skal komme til anvendelse, må følgende vilkår være oppfylt:

Selgeren må ikke ha visst at tingen ble kjøpt til personlig bruk: Selgeren må ikke ha hatt positiv kunnskap om at kjøperen kjøpte tingen til personlig bruk.
Selgeren må ikke burde ha visst at tingen ble kjøpt til personlig bruk: Selgeren må ikke ha hatt grunn til å mistenke at kjøpet var et forbrukerkjøp, ut fra omstendighetene.

Vurderingen av “burde ha visst”:

Ved vurderingen av om selgeren “burde ha visst” at tingen ble kjøpt til personlig bruk, skal det tas hensyn til:

Varens art: Er det tale om en vare som typisk kjøpes til personlig bruk, for eksempel klær, elektronikk eller leker?
Kjøperens opptreden: Har kjøperen gitt uttrykk for at varen skal brukes til personlig bruk?
Omsetningsformen: Hvordan ble kjøpet inngått? Ble kjøpet for eksempel inngått på en nettbutikk som retter seg mot forbrukere?
Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Bevisbyrde:

Det er selgeren som har bevisbyrden for at han eller hun verken visste eller burde ha visst at tingen ble kjøpt til personlig bruk.

Forbrukerbegrepet i internasjonale kjøp: En sammenligning med CISG

Forbrukerkjøpsloven § 61 er ment å harmonisere norsk rett med FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp (CISG). CISG er en internasjonal konvensjon som regulerer kjøp av løsøre mellom parter som har forretningssted i ulike stater som er parter i konvensjonen.

CISG artikkel 2(a): Unntak for forbrukerkjøp

CISG artikkel 2(a) fastslår at konvensjonen ikke gjelder for kjøp av varer til personlig bruk, familiebruk eller husholdningsbruk, med mindre selgeren før eller på avtaletiden verken visste eller burde ha visst at varene ble kjøpt til slik bruk.

Likheter og forskjeller mellom forbrukerkjøpsloven § 61 og CISG artikkel 2(a):

Likheter: Begge bestemmelsene unntar forbrukerkjøp fra sitt virkeområde, og begge bestemmelsene inneholder et unntak for tilfeller der selgeren er i god tro.
Forskjeller:
- Forbrukerkjøpsloven § 61 gjelder bare for kjøp utenfor EØS, mens CISG artikkel 2(a) gjelder for kjøp mellom parter i alle stater som er parter i konvensjonen.
- Forbrukerkjøpsloven § 61 gjelder for kjøp av “ting”, mens CISG artikkel 2(a) gjelder for kjøp av “varer”.

Praktisk anvendelse av § 61: Eksempler fra den internasjonale kjøpsarenaen

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 61 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Kjøp av klær fra en nettbutikk i USA

Kari, som bor i Norge, bestiller klær fra en nettbutikk i USA. Nettbutikken retter seg mot forbrukere over hele verden, og har en norskspråklig versjon av nettstedet sitt. Kari betaler for klærne med kredittkort, og klærne sendes til Karis adresse i Norge. Når Kari mottar klærne, oppdager hun at de er av dårlig kvalitet og ikke samsvarer med beskrivelsen på nettstedet.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet gjelder forbrukerkjøpsloven. Kjøpet er et internasjonalt kjøp utenfor EØS, og klærne er kjøpt til personlig bruk. Selgeren visste eller burde ha visst at kjøpet var et forbrukerkjøp, ettersom nettbutikken retter seg mot forbrukere over hele verden og har en norskspråklig versjon av nettstedet sitt. Kari kan derfor gjøre gjeldende de rettighetene hun har etter forbrukerkjøpsloven, for eksempel kreve retting, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet.

Eksempel 2: Kjøp av bil fra en forhandler i Japan

Peder, som bor i Norge, kjøper en bruktbil fra en bilforhandler i Japan. Peder reiser til Japan for å hente bilen, og betaler for bilen kontant. Bilen transporteres deretter til Norge. Når Peder mottar bilen i Norge, oppdager han at den har en skjult rustskade som ikke ble opplyst om av selgeren.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet gjelder forbrukerkjøpsloven. Kjøpet er et internasjonalt kjøp utenfor EØS, og bilen er kjøpt til personlig bruk. Selgeren visste eller burde ha visst at kjøpet var et forbrukerkjøp, ettersom Peder er en privatperson som har reist til Japan for å kjøpe en bruktbil. Peder kan derfor gjøre gjeldende de rettighetene han har etter forbrukerkjøpsloven, for eksempel kreve retting, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet.

Eksempel 3: Kjøp av maskin fra en bedrift i Kina

Lars, som driver et snekkerverksted i Norge, kjøper en maskin fra en bedrift i Kina. Lars bestiller maskinen via e-post, og betaler for maskinen ved bankoverføring. Maskinen sendes til Lars’ verksted i Norge. Når Lars mottar maskinen, oppdager han at den ikke fungerer som den skal.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet gjelder ikke forbrukerkjøpsloven. Selv om kjøpet er et internasjonalt kjøp utenfor EØS, er ikke maskinen kjøpt til personlig bruk. Lars har kjøpt maskinen til bruk i sin næringsvirksomhet. Kjøpet reguleres derfor av kjøpsloven, eller eventuelt av CISG dersom både Norge og Kina er parter i konvensjonen.

Eksempel 4: Kjøp av antikviteter fra en privatperson i USA

Marit, som bor i Norge, kjøper antikviteter fra en privatperson i USA via en auksjonsnettside. Marit betaler for antikvitetene med PayPal, og antikvitetene sendes til Marits adresse i Norge. Når Marit mottar antikvitetene, oppdager hun at de er falske.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet gjelder ikke forbrukerkjøpsloven. Selv om kjøpet er et internasjonalt kjøp utenfor EØS, og antikvitetene er kjøpt til personlig bruk, visste eller burde ikke selgeren ha visst at kjøpet var et forbrukerkjøp. Selgeren er en privatperson som selger antikviteter via en auksjonsnettside, og det er ikke noe som tyder på at selgeren retter seg mot forbrukere eller har kjennskap til forbrukerkjøpsloven. Kjøpet reguleres derfor av kjøpsloven, eller eventuelt av CISG dersom både Norge og USA er parter i konvensjonen.

Forholdet til andre bestemmelser i forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven § 61 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, som utdyper og presiserer forbrukerens rettigheter ved internasjonale kjøp.

Nærmere om forbrukerbegrepet:

§ 1: Definerer hva som menes med forbrukerkjøp og forbruker, og angir lovens alminnelige virkeområde.
§ 3: Fastslår at loven ikke kan fravikes ved avtale til skade for forbrukeren, som også gjelder for internasjonale kjøp omfattet av § 61.

Nærmere om mangelsbegrepet:

§ 16: Definerer hva som utgjør en mangel ved tingen, som også gjelder for internasjonale kjøp omfattet av § 61.

Nærmere om reklamasjonsplikten:

§ 27: Regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangelen innen visse frister, som også gjelder for internasjonale kjøp omfattet av § 61.

Nærmere om forbrukerens krav ved mangler:

§ 26: Gir en oversikt over forbrukerens krav ved mangler, som forbrukeren kan gjøre gjeldende også i internasjonale kjøp omfattet av § 61.
§ 29: Regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering, som forbrukeren kan gjøre gjeldende også i internasjonale kjøp omfattet av § 61.
§ 30: Regulerer gjennomføringen av avhjelp, og stiller krav til selgerens innsats ved retting og omlevering, som også gjelder for internasjonale kjøp omfattet av § 61.
§ 31: Regulerer forbrukerens rett til å kreve prisavslag, som forbrukeren kan gjøre gjeldende også i internasjonale kjøp omfattet av § 61.
§ 32: Regulerer forbrukerens rett til å heve kjøpet, som forbrukeren kan gjøre gjeldende også i internasjonale kjøp omfattet av § 61.
§ 33: Regulerer forbrukerens rett til å kreve erstatning, som forbrukeren kan gjøre gjeldende også i internasjonale kjøp omfattet av § 61.

Forholdet til annen lovgivning

Forbrukerkjøpsloven § 61 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, som danner et komplekst rettslig bakteppe for internasjonale kjøp.

Nærmere om lovvalg:

Lov om mellomfolkelige privatrettslige regler for løsørekjøp (kjøpslovvalgsloven): Regulerer lovvalget i internasjonale løsørekjøp, og fastslår som utgangspunkt at partene fritt kan avtale hvilket lands rett som skal gjelde for kjøpet.
Romakonvensjonen om lovvalg i kontraktsforhold: Regulerer lovvalget i kontraktsforhold, og inneholder særlige regler om forbrukeravtaler.

Nærmere om jurisdiksjon:

Luganokonvensjonen om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker: Regulerer domstolenes internasjonale kompetanse, og inneholder særlige regler om forbrukeravtaler.

Oppsummering: Forbrukerbegrepet i internasjonale kjøp – Et komplekst, men viktig område

Bestemmelsen inneholder imidlertid et viktig unntak: loven gjelder ikke dersom selgeren før eller på avtaletiden verken visste eller burde ha visst at tingen ble kjøpt til personlig bruk.

Forbrukerkjøpsloven § 61 er ment å harmonisere norsk rett med FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp (CISG), som også unntar forbrukerkjøp fra sitt virkeområde.

Ved å forstå forbrukerkjøpsloven § 61 og dens vilkår, kan forbrukere navigere trygt i den internasjonale kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.