Forbrukerkjøpsloven § 8: Selgerens tilleggsplikter ved sendekjøp
Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han eller hun å inngå de avtaler som trengs for å få tingen transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.
Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han eller hun når forbrukeren ber om det, gi de opplysninger som forbrukeren trenger for å kunne tegne forsikring.
Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig fremgår at den skal til forbrukeren, må selgeren gi forbrukeren slik melding som gjør det klart hva forbrukeren skal motta.
Forbrukerkjøpsloven § 8: en komplett guide til selgerens ansvar ved sendekjøp
I en tid preget av netthandel og fjernsalg er det stadig vanligere at varer kjøpt av forbrukere sendes med post eller via transportselskap. Forbrukerkjøpsloven § 8 regulerer selgerens tilleggsplikter ved slike sendekjøp, og sikrer at forbrukeren mottar varen på en trygg og forutsigbar måte. Denne paragrafen pålegger selgeren et ansvar for å organisere transporten på en egnet måte, gi forbrukeren nødvendig informasjon om forsikring, og sørge for tydelig merking og kommunikasjon.
[Se også: Absolutt reklamasjonsfrist i forbrukerkjøp]
Hvilke plikter har selgeren ved sendekjøp?
Forbrukerkjøpsloven § 8 stiller tre konkrete krav til selgeren ved sendekjøp:
Organisere transporten på en egnet måte: Selgeren plikter å inngå nødvendige avtaler med fraktfører for å få varen transportert til bestemmelsesstedet. Transporten skal skje på en måte som er egnet for den aktuelle varen, og på vanlige vilkår for slik transport. Dette innebærer at selgeren må velge et transportselskap som er egnet for varens art, størrelse og verdi, og at transportvilkårene er rimelige og vanlige for den typen transport. For eksempel vil en dyr og skjør vase kreve en annen type transport enn en bok.
Informere om transportforsikring: Dersom selgeren ikke tegner transportforsikring for varen, plikter han eller hun å gi forbrukeren de opplysninger som er nødvendige for at forbrukeren selv kan tegne forsikring. Dette innebærer at selgeren må opplyse om varens verdi, transportmåte og eventuelle andre relevante forhold som forsikringsselskapet trenger for å kunne gi et tilbud.
Sørge for tydelig merking og kommunikasjon: Dersom selgeren leverer varen til en fraktfører uten at det tydelig fremgår at varen skal til forbrukeren, plikter selgeren å gi forbrukeren en melding som gjør det klart hva forbrukeren skal motta. Dette innebærer at varen må merkes tydelig med forbrukerens navn og adresse, og at det fremgår av transportdokumentene hvem som er avsender og mottaker. Dersom dette ikke er mulig, må selgeren gi forbrukeren en separat melding, for eksempel via epost eller SMS, som inneholder denne informasjonen.
Eksempler på selgerens plikter etter § 8
For å illustrere de praktiske implikasjonene av paragraf 8, kan vi se på noen konkrete eksempler:
Eksempel 1: Kjøp av en flatskjerm-TV
Ola Nordmann kjøper en flatskjerm-TV på nett fra en elektronikkforhandler. TV-en skal sendes til Olas adresse. Forhandleren har plikt til å velge et transportselskap som er egnet for å transportere en stor og skjør gjenstand som en TV. Forhandleren må også sørge for at TV-en er forsvarlig emballert og merket med Olas navn og adresse. Dersom forhandleren ikke tegner transportforsikring, må han opplyse Ola om dette og gi ham de opplysninger han trenger for å tegne forsikring selv.
Eksempel 2: Kjøp av en brukt sykkel
Kari Hansen kjøper en brukt sykkel på en nettbasert markedsplass. Selgeren, en privatperson, avtaler med Kari at sykkelen skal sendes med post. Selgeren har plikt til å pakke sykkelen forsvarlig og merke den med Karis navn og adresse. Selgeren må også sørge for at det fremgår av pakkeseddelen hvem som er avsender og mottaker. Dersom selgeren ikke tegner transportforsikring, må han opplyse Kari om dette og gi henne de opplysninger hun trenger for å tegne forsikring selv.
Hvilke rettigheter har forbrukeren ved brudd på § 8?
Dersom selgeren ikke oppfyller sine plikter etter forbrukerkjøpsloven § 8, kan det få konsekvenser for forbrukerens rettigheter. For eksempel kan forbrukeren ha rett til å:
Heve kjøpet: Dersom selgerens brudd på § 8 er vesentlig, kan forbrukeren ha rett til å heve kjøpet. Dette innebærer at kjøpet går tilbake, og at forbrukeren får tilbakebetalt kjøpesummen.
Kreve erstatning: Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av selgerens brudd på § 8. Dette kan for eksempel være kostnader forbundet med å kjøpe en ny vare dersom den sendte varen er blitt skadet under transporten.
Holde kjøpesummen tilbake: Forbrukeren kan holde tilbake kjøpesummen inntil selgeren har oppfylt sine plikter etter § 8.
Forholdet mellom forbrukerkjøpsloven § 8 og transportrettslige regler
Det er viktig å være klar over at forbrukerkjøpsloven § 8 ikke regulerer forholdet mellom forbrukeren og transportselskapet. Dette forholdet reguleres av transportrettslige regler, for eksempel fraktloven eller NSAB 2015. Forbrukeren vil i denne sammenhengen ha rettigheter overfor transportselskapet, uavhengig av selgerens plikter etter forbrukerkjøpsloven § 8.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 8 er en viktig bestemmelse som sikrer forbrukerens rettigheter ved sendekjøp. Bestemmelsen pålegger selgeren et ansvar for å organisere transporten på en egnet måte, informere om forsikring, og sørge for tydelig merking og kommunikasjon. Dersom selgeren ikke oppfyller sine plikter etter § 8, kan det få konsekvenser for forbrukerens rettigheter, for eksempel i form av hevingsrett eller erstatningskrav.
[Se forbrukerrådet.no for mer informasjon]