Forbrukerkjøpsloven § 9: Selgerens tilbakeholdsrett – når kan selger holde tilbake varen?
§ 9. Selgerens tilbakeholdsrett
Selgeren har ikke plikt til å overgi tingen, overlevere dokument, eller på annen måte overføre rådigheten over tingen, uten at kjøpesummen betales samtidig. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren har gitt forbrukeren kreditt.
Skal selgeren sende tingen til et annet sted, kan han eller hun likevel ikke la være å sende den, men selgeren kan hindre at forbrukeren får rådigheten før kjøpesummen betales.
Forbrukerkjøpsloven § 9 omhandler selgerens tilbakeholdsrett. Denne paragrafen gir selgeren rett til å holde tilbake varen, dokumenter eller på annen måte forhindre at forbrukeren får rådighet over varen, inntil kjøpesummen er betalt. Paragrafen er en del av forbrukerkjøpslovens kapittel 2, som omhandler levering av varen.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig gjennomgang av forbrukerkjøpsloven § 9, med fokus på dens praktiske anvendelse og betydning for både selgere og forbrukere. Vi vil belyse sentrale begreper som “rådighet”, “kreditt” og “sendekjøp”, og illustrere med praktiske eksempler hvordan paragrafen fungerer i ulike situasjoner.
Hva er selgerens tilbakeholdsrett?
Selgerens tilbakeholdsrett er en grunnleggende rettighet i kjøpsretten, som sikrer at selgeren ikke tvinges til å levere varen uten å motta betaling. Denne retten er basert på prinsippet om ytelse mot ytelse, som innebærer at partene i en avtale skal oppfylle sine forpliktelser samtidig. I et kjøpsforhold betyr dette at selgeren skal levere varen, og kjøperen skal betale kjøpesummen, samtidig.
Tilbakeholdsretten gir selgeren en sikkerhetsventil i tilfeller der kjøperen ikke er villig til å betale ved levering. Selgeren kan da holde tilbake varen inntil betalingen er mottatt, og dermed unngå å bli sittende med en ubetalt fordring.
Når gjelder selgerens tilbakeholdsrett?
Forbrukerkjøpsloven § 9 første ledd fastslår at selgeren ikke har plikt til å levere varen, dokumentene eller på annen måte overføre rådigheten over tingen, uten at kjøpesummen betales samtidig. Dette gjelder i utgangspunktet for alle typer forbrukerkjøp, både ved kjøp i butikk og ved kjøp på nett.
Det er imidlertid et viktig unntak fra denne hovedregelen: Selgeren kan ikke holde tilbake varen dersom han eller hun har gitt forbrukeren kreditt. Dette innebærer at selgeren har avtalt med forbrukeren at kjøpesummen skal betales på et senere tidspunkt, for eksempel ved faktura med forfall 14 dager etter levering.
Hva betyr “rådighet”?
Begrepet “rådighet” i forbrukerkjøpsloven § 9 viser til forbrukerens faktiske kontroll over varen. Det innebærer at forbrukeren har mulighet til å bruke og disponere over varen som sin egen.
Selgerens tilbakeholdsrett omfatter ikke bare selve varen, men også dokumenter som er nødvendige for å få rådighet over varen. Dette kan for eksempel være en salgsmelding ved kjøp av en bruktbil, eller et gavekort som gir rett til å hente ut en vare i en butikk.
Sendekjøp og selgerens tilbakeholdsrett
Forbrukerkjøpsloven § 9 annet ledd regulerer selgerens tilbakeholdsrett ved sendekjøp. Dette er tilfeller der selgeren skal sende varen til et annet sted enn der kjøpet ble inngått, for eksempel til forbrukerens hjem.
Bestemmelsen fastslår at selgeren ikke kan nekte å sende varen, selv om kjøpesummen ikke er betalt. Selgeren kan imidlertid hindre at forbrukeren får rådighet over varen før kjøpesummen er betalt.
Dette kan gjøres på ulike måter, avhengig av hvordan varen sendes. For eksempel kan selgeren sende varen i oppkrav, slik at forbrukeren må betale kjøpesummen til transportøren ved levering. Selgeren kan også avtale med transportøren at varen ikke skal utleveres til forbrukeren før betalingen er mottatt.
Praktiske eksempler
For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 9 fungerer i praksis, vil vi se på noen konkrete eksempler:
Eksempel 1: Kjøp i butikk
En forbruker kjøper en TV i en butikk. Selgeren kan holde tilbake TV-en inntil forbrukeren har betalt kjøpesummen. Dette gjelder selv om forbrukeren har valgt å betale med kort, og betalingen ennå ikke er registrert.
Eksempel 2: Kjøp på nett med kreditt
En forbruker kjøper en mobiltelefon på nett, og velger å betale med faktura med forfall 30 dager etter levering. Selgeren kan ikke holde tilbake mobiltelefonen, men må sende den til forbrukeren i samsvar med avtalen.
Eksempel 3: Sendekjøp med oppkrav
En forbruker kjøper en sykkel på nett, og selgeren velger å sende sykkelen i oppkrav. Forbrukeren må betale kjøpesummen til transportøren ved levering for å få utlevert sykkelen.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 9 gir selgeren en viktig sikkerhetsventil i form av tilbakeholdsrett. Denne retten sikrer at selgeren ikke tvinges til å levere varen uten å motta betaling.
Paragrafen gjelder i utgangspunktet for alle typer forbrukerkjøp, men det er et viktig unntak for tilfeller der selgeren har gitt forbrukeren kreditt. Ved sendekjøp kan selgeren ikke nekte å sende varen, men kan hindre at forbrukeren får rådighet over varen før kjøpesummen er betalt.
[Se også: når gjelder forbrukerkjøpsloven?]