Innledning

Avhendingsloven § 7-2 omhandler to viktige begrensninger i retten til skadebot (erstatning): tapsbegrensningsplikten og lemping. Disse bestemmelsene sikrer en rimelig balanse mellom den skadelidte partens rett til å få dekket sitt tap og den ansvarlige partens beskyttelse mot urimelig store erstatningskrav. Denne artikkelen gir en detaljert gjennomgang av § 7-2, inkludert formål, omfang, vilkår og praktiske konsekvenser.

Gjennomgang av lovteksten

§ 7-2 er delt inn i to ledd:

§ 7-2 (1): Tapsbegrensningsplikten

“Forsømer parten å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må parten sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.”

Dette leddet fastslår den skadelidte partens plikt til å begrense sitt eget tap. Dette er et grunnleggende prinsipp i erstatningsretten.

• “Forsømer parten å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak”: Den skadelidte parten har en aktiv plikt til å ta rimelige tiltak for å begrense det økonomiske tapet som følge av den andre partens mislighold. Hva som er “rimelige tiltak” må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og beror på en objektiv vurdering av hva en fornuftig person i samme situasjon ville gjort. Faktorer som spiller inn er:

  • Kostnadene ved tiltaket: Tiltaket må ikke medføre uforholdsmessig store kostnader for den skadelidte.
  • Tidsbruken ved tiltaket: Tiltaket må kunne gjennomføres innen rimelig tid.
  • Sannsynligheten for at tiltaket vil lykkes: Det må være en viss sannsynlighet for at tiltaket faktisk vil bidra til å begrense tapet.
  • Den skadelidtes ressurser og kompetanse: Det kan stilles ulike krav til en profesjonell part og en forbruker.

• “Må parten sjølv bere den tilsvarande delen av tapet”: Dersom den skadelidte forsømmer sin tapsbegrensningsplikt, må han selv dekke den delen av tapet som kunne ha vært unngått ved å ta rimelige tiltak.

§ 7-2 (2): Lemping

“Skadebota kan setjast ned dersom ho vil verke urimeleg for den ansvarlege parten ut frå omfanget av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og ut frå tilhøva elles.”

Dette leddet gir domstolen adgang til å lempe (sette ned) erstatningsbeløpet dersom det vil virke urimelig for den ansvarlige parten.

• “Skadebota kan setjast ned dersom ho vil verke urimeleg”: Dette er en sikkerhetsventil som skal forhindre urimelige resultater. Lemping er en unntaksbestemmelse som skal brukes med forsiktighet.

• “Ut frå omfanget av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle”: Ved vurderingen av om erstatningen er urimelig, skal det blant annet legges vekt på forholdet mellom tapets omfang og det tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller. Dersom tapet er uforholdsmessig stort sammenlignet med det som er normalt, kan dette tale for lemping.

• “Ut frå tilhøva elles”: I tillegg skal det tas hensyn til alle relevante omstendigheter i saken. Dette kan for eksempel være:

  • Den ansvarlige partens skyld: Dersom den ansvarlige parten har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig, vil det sjelden være grunnlag for lemping.
  • Partenes økonomiske stilling: Dersom den ansvarlige parten er i en vanskelig økonomisk situasjon, kan dette tale for lemping.
  • Forsikringsdekning: Dersom den skadelidte har fått dekket deler av tapet gjennom forsikring, kan dette tale for lemping.

Formålet med bestemmelsen

Formålet med § 7-2 er å sikre en rimelig og rettferdig fordeling av tapet mellom partene. Tapsbegrensningsplikten oppfordrer den skadelidte til å handle fornuftig og begrense sine egne tap, mens lempingsregelen forhindrer at den ansvarlige parten blir pålagt en urimelig stor erstatningsbyrde.

Praktiske eksempler

Eksempel 1 (Tapsbegrensning): Kari oppdager en lekkasje på taket kort tid etter overtakelsen av en bolig. Hun unnlater å dekke til lekkasjen, noe som fører til betydelig vannskade på innboet. Kari må selv dekke den delen av skaden som kunne ha vært unngått ved å dekke til lekkasjen, jf. § 7-2 (1).

Eksempel 2 (Lemping): Per selger en tomt til Lise. På grunn av en uforutsett hendelse blir Lise forsinket med betalingen. Forsinkelsen medfører et betydelig rentetap for Per. Domstolen kan lempe erstatningsbeløpet dersom det vil virke urimelig for Lise å betale full erstatning, jf. § 7-2 (2).

Eksempel 3 (Lemping – Skyld): Ola selger en bolig til Nina. Ola har bevisst skjult en alvorlig fuktskade. Nina krever erstatning for utbedringskostnadene. Det er lite sannsynlig at erstatningen vil bli lempe på grunn av Olas forsettlige handling, jf. § 7-2 (2).

Forholdet til andre lovbestemmelser

§ 7-2 må sees i sammenheng med andre bestemmelser i avhendingsloven, særlig § 7-1 om beregning av skadebot, og med alminnelige kontraktsrettslige og erstatningsrettslige prinsipper om tapsbegrensning og lemping.

Viktige presiseringer

• Aktiv plikt: Tapsbegrensningsplikten er en aktiv plikt. Den skadelidte må aktivt ta rimelige tiltak for å begrense tapet.
• Objektiv vurdering: Hva som er “rimelige tiltak” vurderes objektivt.
• Unntaksbestemmelse: Lemping er en unntaksbestemmelse som skal brukes med forsiktighet. Det må foreligge særlige grunner for å lempe erstatningen.
• Bevisbyrde: Den som hevder at den skadelidte har forsømt sin tapsbegrensningsplikt, eller at erstatningen bør lempes, har bevisbyrden for dette.

Konklusjon

Avhendingsloven § 7-2 inneholder viktige begrensninger i retten til skadebot. Tapsbegrensningsplikten pålegger den skadelidte å begrense sitt eget tap, mens lempingsregelen gir domstolen adgang til å sette ned erstatningsbeløpet dersom det vil virke urimelig. Disse bestemmelsene bidrar til en rimelig og rettferdig løsning i erstatningssaker etter avhendingsloven.