Kjøpsloven § 5: Guide til Internasjonale Kjøp og CISG

§ 5. Internasjonalt kjøp.
For kjøp som er omfattet av virkeområdet for FN-konvensjonen 11. april 1980 om kontrakter for internasjonale løsørekjøp, gjelder lovens kapittel XV. Dette gjelder ikke kjøp der selgeren har forretningsstedet i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige og kjøperen har forretningsstedet i et annet av disse landene (nordisk kjøp).

Innledning: Internasjonal handel og behovet for felles regler

I en globalisert verden er internasjonal handel en hjørnestein i økonomisk vekst og utvikling. Norske bedrifter kjøper og selger varer fra og til bedrifter i alle verdenshjørner, og det er derfor essensielt med et klart og forutsigbart regelverk som regulerer disse transaksjonene. Uten felles internasjonale regler, ville partene i et internasjonalt kjøp måtte forholde seg til ulike lands nasjonale lover, noe som ville kunne skape betydelig usikkerhet og komplisere handelsprosessen.

For å møte dette behovet, ble FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp (CISG) vedtatt i Wien 11. april 1980. CISG er en internasjonal traktat som har som formål å harmonisere kjøpsretten for internasjonale løsørekjøp. Konvensjonen er ratifisert av over 90 land, inkludert Norge, og den har fått stor betydning for internasjonal handel.

Kjøpsloven § 5 regulerer forholdet mellom norsk kjøpsrett og CISG. Paragrafen fastslår at for kjøp som er omfattet av CISGs virkeområde, gjelder kjøpslovens kapittel XV. Dette innebærer at CISG er gjennomført i norsk rett ved såkalt transformasjon, det vil si at konvensjonens bestemmelser er inntatt i norsk lov.

CISG: En harmonisert kjøpsrett for internasjonal handel

CISG er en omfattende konvensjon som regulerer de fleste aspekter ved et internasjonalt løsørekjøp, fra avtaleinngåelse til partenes rettigheter og plikter ved mislighold. Konvensjonen er deklaratorisk, som betyr at partene i en avtale kan avtale seg bort fra konvensjonens bestemmelser dersom de ønsker det.

CISG gjelder for kjøp av løsøre mellom parter som har sitt forretningssted i ulike stater, når begge statene er parter i konvensjonen. Konvensjonen gjelder også når reglene om internasjonal privatrett fører til at loven i en konvensjonsstat skal anvendes.

Kjøpsloven kapittel XV: Særregler for internasjonalt kjøp

Kjøpsloven kapittel XV inneholder særregler for internasjonalt kjøp som er omfattet av CISGs virkeområde. Disse reglene er i stor grad en gjengivelse av CISGs bestemmelser, men de er tilpasset norsk lovspråk og systematikk.

Kapittel XV inneholder blant annet bestemmelser om:

Tolking av loven: Ved tolkingen av kjøpslovens regler for internasjonalt kjøp, skal det tas hensyn til behovet for å fremme ensartet anvendelse av regler som bygger på CISG, til reglenes internasjonale karakter og til behovet for å holde seg til redelighet og god tro i internasjonal handel.
Tolking av partsutsagn: En parts utsagn eller handlemåte skal tolkes i samsvar med hans mening når den annen part forsto eller måtte forstå hva meningen var. Ellers skal man legge til grunn den forståelse som en fornuftig person i samme stilling som den annen part rimeligvis ville ha hatt under tilsvarende forhold.
Handelsbruk: Når ikke annet følger av avtalen, anses partene bundet av handelsbruk som de kjente eller burde ha kjent til, og som i internasjonal handel er velkjent og regelmessig fulgt av parter i tilsvarende handelsforhold.
Formfrihet: Et kjøp behøver ikke å sluttes eller bekreftes skriftlig og er ikke undergitt noe annet formkrav. Det kan bevises ved hjelp av ethvert bevismiddel, vitner medreknet.
Vesentlig kontraktbrudd: Et kontraktbrudd fra en parts side er vesentlig dersom det fører til slik skade for den annen part som vil stille denne betydelig dårligere enn han har rett til å vente etter avtalen, med mindre den misligholdende parten ikke forutså dette og heller ikke en fornuftig person i samme stilling og under samme forhold rimeligvis ville ha forutsatt det.
Overlevering og retting av dokument: Dersom selgeren plikter å overlevere dokument vedrørende tingen, skal han overlevere det til den tid, på det sted og i den stand som er avtalt. Har han overlevert dokumentet før avtalt tid, kan han innen den tid avhjelpe feil ved dokumentet, dersom det ikke volder kjøperen urimelig ulempe eller kostnad. Men kjøperen beholder sin rett til å kreve erstatning.
Tredjemanns opphavsrett, industrielle rettsvern m.m.: Selgeren skal levere ting fri for en tredjemanns rett eller krav som bygger på opphavrett til åndsverk, industrielt rettsvern eller annen immaterialrett, og som selgeren på avtaletiden kjente eller måtte kjenne til, såframt retten eller kravet bygger på loven i den stat der tingen skal videreselges eller brukes, dersom det på avtaletiden var partenes forståelse at tingen skulle videreselges eller brukes i denne stat, eller i andre tilfelle, på loven i den stat der kjøperen på avtaletiden har sitt forretningssted.
Unntak fra reklamasjonsreglene: Selgeren kan ikke gjøre gjeldende at kjøperen har forsømt sin plikt til undersøkelse eller reklamasjon, dersom han kjente eller måtte kjenne til det faktiske forhold mangelen gjelder, uten å opplyse kjøperen om det.
Levering for tidlig eller i for stor mengde: Leveres tingen for tidlig, kan kjøperen godta eller avvise leveringen, under iakttakelse av sin omsorgsplikt. Leveres en større mengde enn avtalt, kan kjøperen godta leveringen eller avvise den overskytende mengde. Godtar han den overskytende mengde helt eller delvis, reknes prisen for denne forholdsmessig etter det prisgrunnlag som følger av avtalen.

Unntaket for nordiske kjøp

Kjøpsloven § 5 annet punktum fastslår at særreglene for internasjonalt kjøp i kapittel XV ikke får anvendelse på kjøp der selgeren har forretningsstedet i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige og kjøperen har forretningsstedet i et annet av disse landene (nordiske kjøp).

Dette innebærer at CISG ikke gjelder for nordiske kjøp. I stedet vil kjøpsloven i sin helhet komme til anvendelse. Begrunnelsen for dette unntaket er at de nordiske landene har en felles kjøpsrettslig tradisjon og at kjøpslovene i de nordiske landene er relativt like. Det er derfor ikke ansett som nødvendig å anvende CISG på nordiske kjøp.

Eksempler Kjøpsloven § 5

For å illustrere anvendelsen av kjøpsloven § 5 kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: En norsk bedrift kjøper et parti maskiner fra en tysk bedrift. Både Norge og Tyskland er parter i CISG. Kjøpet er omfattet av CISGs virkeområde, og kjøpsloven kapittel XV kommer til anvendelse.
Eksempel 2: En norsk bedrift kjøper et parti klær fra en kinesisk bedrift. Kina er ikke part i CISG. Kjøpet er ikke omfattet av CISGs virkeområde, og kjøpsloven i sin helhet kommer til anvendelse.
Eksempel 3: En norsk bedrift kjøper et parti fisk fra en dansk bedrift. Både Norge og Danmark er parter i CISG, men kjøpet er et nordisk kjøp. CISG kommer ikke til anvendelse, og kjøpsloven i sin helhet kommer til anvendelse.

Utkastets forarbeider

I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for forholdet mellom norsk kjøpsrett og CISG. Departementet uttaler blant annet:

«Kjøpslovens regler foreslås gjort gjeldende også for internasjonale kjøp. Det vil si at FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp gjennomføres i norsk rett ved såkalt transformasjon. Av hensyn til dette er det i kapittel XV gitt visse særregler om internasjonale kjøp, og det finnes også ellers i loven visse slike særregler. Særreglene om internasjonale kjøp skal ikke gjelde kjøp mellom parter i ulike nordiske land.»

Videre heter det:

«Under forutsetning av at de endelige nordiske kjøpslover blir tilnærmet ensartete, ønsker de nordiske land å nytte den såkalte nabolandsklausulen i FN-konvensjonen (art 94 (1)). For rene nordiske kjøp vil derfor de nasjonale nordiske kjøpslover gjelde.»

Rettspraksis

Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 5. I Rt-1992-64 (P-pilledom II) uttalte Høyesterett at kjøpsloven gjelder for internasjonale kjøp, men at CISG kommer til anvendelse når begge statene er parter i konvensjonen. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at CISG ikke gjelder for nordiske kjøp.

Oppsummering

Kjøpsloven § 5 regulerer forholdet mellom norsk kjøpsrett og CISG. For kjøp som er omfattet av CISGs virkeområde, gjelder kjøpslovens kapittel XV. Dette innebærer at CISG er gjennomført i norsk rett ved transformasjon. Unntaket for nordiske kjøp innebærer at CISG ikke gjelder for kjøp mellom parter som har sitt forretningssted i ulike nordiske land.

Avsluttende bemerkninger

Kjøpsloven § 5 er en viktig bestemmelse som avklarer når CISG kommer til anvendelse på internasjonale løsørekjøp med tilknytning til Norge. For å få en dypere forståelse av paragrafen, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til CISG og til kjøpslovene i de øvrige nordiske landene.