§ 7. Plasskjøp og sendekjøp.
(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.
(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.
(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted.
Innledning: Leveringens betydning i kjøpsforhold
Levering av varen er et sentralt element i ethvert kjøp. Tidspunktet for levering har betydning for en rekke forhold, blant annet når risikoen for varen går over fra selger til kjøper, når kjøperen plikter å betale kjøpesummen, og når kjøperen kan gjøre mangelsbeføyelser gjeldende.
Kjøpsloven § 7 regulerer to av de vanligste leveringsformene i kjøpsforhold: plasskjøp og sendekjøp. Paragrafen fastsetter når levering skal anses for å ha skjedd i ulike situasjoner, og den er derfor en viktig bestemmelse for både kjøpere og selgere.
Plasskjøp: Levering på samme sted
Kjøpsloven § 7 første ledd definerer plasskjøp og fastslår når levering skjer ved denne leveringsformen. Plasskjøp foreligger når varen skal bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting. Levering skjer når tingen mottas av kjøperen på dette stedet.
Dette innebærer at ved plasskjøp er det kjøperens mottakelse av varen som markerer leveringstidspunktet. Det er altså ikke avgjørende når selgeren sender varen eller når den ankommer kjøperens adresse.
“Vanligvis sørger for å bringe ut”: Avgrensning av plasskjøp
Et sentralt element i definisjonen av plasskjøp er uttrykket “vanligvis sørger for å bringe ut”. Dette innebærer at det må være vanlig for selgeren å levere varer av den aktuelle typen til kjøpere i det aktuelle området. Det er ikke tilstrekkelig at selgeren har levert varer til dette området ved noen få anledninger.
Eksempler på plasskjøp
For å illustrere reglene om plasskjøp kan vi se på noen konkrete eksempler:
-
Eksempel 1: Ola kjøper en vaskemaskin av en hvitevareforretning. Forretningen tilbyr gratis levering til kunder i samme by. Dette er et plasskjøp, og levering skjer når Ola mottar vaskemaskinen hjemme hos seg.
-
Eksempel 2: Kari kjøper en ny seng av en møbelforretning. Forretningen tilbyr gratis levering til kunder innenfor en radius på 50 kilometer. Dette er et plasskjøp, og levering skjer når Kari mottar sengen hjemme hos seg.
-
Eksempel 3: Peder kjøper en pakke skruer av en jernvarehandel. Peder tar med seg skruene hjem selv. Dette er ikke et plasskjøp, men et hentekjøp, jf. kjøpsloven § 6.
Sendekjøp: Levering ved overlevering til fraktfører
Kjøpsloven § 7 annet ledd definerer sendekjøp og fastslår når levering skjer ved denne leveringsformen. Sendekjøp foreligger når varen skal sendes til kjøperen fra et sted til et annet, og forholdet ikke går inn under plasskjøp. Levering skjer ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet.
Dette innebærer at ved sendekjøp er det overleveringen av varen til fraktføreren som markerer leveringstidspunktet. Det er altså ikke avgjørende når selgeren sender varen eller når den ankommer kjøperens adresse.
“Fraktfører”: Hvem er fraktfører?
Med fraktfører menes en person eller et selskap som har påtatt seg å transportere varen fra avsendingsstedet til bestemmelsesstedet. Dette kan være et transportselskap, posten eller en annen person eller et selskap som driver transportvirksomhet.
Selgeren utfører transporten selv
Dersom selgeren selv utfører transporten, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen. Dette innebærer at dersom selgeren bruker egne transportmidler eller ansatte til å frakte varen til kjøperen, vil levering først skje når kjøperen mottar varen.
Transportklausuler: Avvikende leveringsregler
Kjøpsloven § 7 annet ledd andre punktum fastslår at reglene om sendekjøp ikke gjelder dersom annet følger av transportklausul eller annen avtale. Dette innebærer at partene i en avtale kan avtale seg bort fra kjøpslovens regler om levering ved sendekjøp.
Transportklausuler er standardiserte avtalevilkår som regulerer ulike aspekter ved transporten, blant annet leveringssted, risikoovergang og kostnadsfordeling. De vanligste transportklausulene er:
-
FOB (Free On Board): Selgeren leverer varen om bord på et skip i avskipningshavnen.
-
CIF (Cost, Insurance and Freight): Selgeren leverer varen om bord på et skip i avskipningshavnen og betaler frakt og forsikring til bestemmelseshavnen.
-
CFR (Cost and Freight): Selgeren leverer varen om bord på et skip i avskipningshavnen og betaler frakt til bestemmelseshavnen.
-
EXW (Ex Works): Selgeren stiller varen til kjøperens disposisjon på selgerens forretningssted.
-
DDP (Delivered Duty Paid): Selgeren leverer varen til kjøperen på et avtalt sted i importlandet og betaler alle kostnader, inkludert toll og avgifter.
“Fritt”, “levert” eller “fritt levert”: Levering på bestemt sted
Kjøpsloven § 7 tredje ledd fastslår at dersom varen er solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette stedet.
Dette innebærer at dersom partene har avtalt at varen skal leveres på et bestemt sted, vil levering først skje når varen er kommet frem til dette stedet. Det er altså ikke tilstrekkelig at varen er overlevert til fraktføreren.
Eksempler på sendekjøp
For å illustrere reglene om sendekjøp kan vi se på noen konkrete eksempler:
-
Eksempel 1: Ola kjøper en bok på nett fra en bokhandel i Oslo. Boken sendes med posten. Levering skjer når bokhandelen overleverer boken til posten.
-
Eksempel 2: Kari kjøper en ny TV fra en elektronikkforretning i Bergen. TV-en sendes med et transportselskap. Levering skjer når elektronikkforretningen overleverer TV-en til transportselskapet.
-
Eksempel 3: Peder kjøper en brukt bil fra en bilforhandler i Trondheim. Peder skal hente bilen selv i Trondheim. Dette er ikke et sendekjøp, men et hentekjøp, jf. kjøpsloven § 6.
Utkastets forarbeider
I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for reglene om plasskjøp og sendekjøp. Departementet uttaler blant annet:
«Ved plasskjøp vil risikoen gå over når tingen mottas hos kjøperen. I forbrukerkjøp vil det samme gjelde selv om tingen skal sendes til et annet sted, jf. § 7 (4).»
Videre heter det:
«I sendekjøp ellers vil risikoen som hovedregel gå over når tingen er overlevert til den fraktfører som har påtatt seg transporten fra avsendingsstedet, jf. § 7 (2).»
Rettspraksis
Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 7. I Rt-1992-64 (P-pilledom II) uttalte Høyesterett at levering ved sendekjøp skjer når varen er overlevert til fraktføreren. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at dersom selgeren selv utfører transporten, skjer levering først når kjøperen mottar varen.
Oppsummering
Kjøpsloven § 7 regulerer to av de vanligste leveringsformene i kjøpsforhold: plasskjøp og sendekjøp. Ved plasskjøp skjer levering når kjøperen mottar varen på det avtalte stedet. Ved sendekjøp skjer levering når varen er overlevert til fraktføreren, med mindre selgeren selv utfører transporten. I så fall skjer levering først når kjøperen mottar varen. Partene kan avtale seg bort fra kjøpslovens regler om levering ved sendekjøp, for eksempel ved å bruke transportklausuler. Dersom partene har avtalt at varen skal leveres på et bestemt sted, vil levering først skje når varen er kommet frem til dette stedet.
Avsluttende bemerkninger
Kjøpsloven § 7 er en sentral bestemmelse som avklarer når levering skjer i ulike situasjoner. For å få en dypere forståelse av paragrafen, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til andre bestemmelser i kjøpsloven, for eksempel reglene om risikoovergang i § 13, og til forbrukerkjøpsloven, som inneholder særregler for forbrukerkjøp.