Kjøpsloven § 8: Tilleggsplikter ved sendekjøp – en grundig analyse

§ 8. Tilleggsplikter ved sendekjøp.

(1) Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.
(2) Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han når kjøperen ber om det, gi de opplysninger kjøperen trenger for å kunne tegne forsikring.
(3) Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.

Innledning: Sikring av smidig vareflyt ved sendekjøp

Sendekjøp, hvor varen transporteres fra selger til kjøper, er en vanlig transaksjonsform i dagens samfunn. For å sikre en smidig og problemfri vareflyt, pålegger kjøpsloven selgeren visse tilleggsplikter utover selve leveringen av varen. Disse pliktene er nedfelt i kjøpsloven § 8, og de omfatter blant annet transport, forsikring og informasjonsplikt.

Selgerens transportplikt: Sikre egnet og vanlig transport

Kjøpsloven § 8 første ledd fastslår at dersom selgeren skal sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.

Dette innebærer at selgeren har en plikt til å sørge for at varen blir transportert på en forsvarlig måte, med et transportmiddel som er egnet for den aktuelle varen, og til en pris som er vanlig for tilsvarende transporter.

“Egnet måte”: Tilpasset transportmiddel og emballasje

Kravet til “egnet måte” innebærer at selgeren må velge et transportmiddel som er tilpasset varens art og størrelse. For eksempel vil det være uegnet å sende en frossen kake med posten i sommermånedene, eller å sende en antikk vase uten forsvarlig emballasje.

“Vanlige vilkår”: Markedsmessig pris og betingelser

Kravet til “vanlige vilkår” innebærer at selgeren må betale en pris for transporten som er vanlig i markedet for tilsvarende transporter. Selgeren kan ikke velge et unødvendig dyrt transportalternativ og belaste kjøperen for merkostnadene.

Eksempler på transportplikt

For å illustrere selgerens transportplikt kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Ola kjøper en flatskjerm-TV på nett fra en elektronikkforretning. TV-en er stor og skjør, og selgeren velger å sende den med et spesialfirma som transporterer skjøre gjenstander. Dette er et egnet transportmiddel, og selgeren har oppfylt sin transportplikt.
Eksempel 2: Kari kjøper en pakke kaffe på nett fra en dagligvarebutikk. Butikken sender kaffen med posten. Dette er et egnet transportmiddel for en liten og robust vare, og selgeren har oppfylt sin transportplikt.
Eksempel 3: Peder kjøper en antikk vase på nett fra en antikvitetsforretning. Forretningen sender vasen uten emballasje med et vanlig transportselskap. Vasen blir knust under transporten. Selgeren har ikke oppfylt sin transportplikt, fordi han ikke har valgt et egnet transportmiddel og sørget for forsvarlig emballasje.

Selgerens forsikringsplikt: Informasjonsplikt ved kjøpers forsikring

Kjøpsloven § 8 annet ledd fastslår at dersom selgeren ikke skal tegne transportforsikring for tingen, må han når kjøperen ber om det, gi de opplysninger kjøperen trenger for å kunne tegne forsikring.

Dette innebærer at dersom det er avtalt at kjøperen skal tegne transportforsikring, har selgeren en plikt til å gi kjøperen de nødvendige opplysningene for å kunne gjøre dette.

Nødvendige opplysninger for forsikring

De nødvendige opplysningene for å tegne transportforsikring vil variere avhengig av varens art og verdi, transportmiddel og transportstrekning. Typiske opplysninger som kjøperen vil trenge er:

Beskrivelse av varen: Varens art, størrelse, vekt og verdi.
Transportmiddel: Hvilket transportmiddel som skal brukes.
Transportstrekning: Fra hvilket sted varen skal sendes, og til hvilket sted den skal leveres.
Tidspunkt for transport: Når varen skal sendes.

Eksempler på forsikringsplikt

For å illustrere selgerens forsikringsplikt kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Ola kjøper en dyr kunstgjenstand på nett fra en kunsthandler. Det er avtalt at Ola skal tegne transportforsikring. Ola ber kunsthandleren om opplysninger om gjenstandens verdi og transportstrekning. Kunsthandleren gir Ola de nødvendige opplysningene. Kunsthandleren har oppfylt sin forsikringsplikt.
Eksempel 2: Kari kjøper en brukt sykkel på nett fra en sykkelforretning. Det er avtalt at Kari skal tegne transportforsikring. Kari ber sykkelforretningen om opplysninger om sykkelens verdi og transportmiddel. Sykkelforretningen nekter å gi Kari opplysningene. Sykkelforretningen har ikke oppfylt sin forsikringsplikt.

Selgerens informasjonsplikt: Tydelig identifisering av varen

Kjøpsloven § 8 tredje ledd fastslår at dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.

Dette innebærer at selgeren har en plikt til å sørge for at det er tydelig for fraktføreren og kjøperen hvem varen skal til. Dette kan gjøres ved å merke varen med kjøperens navn og adresse, ved å angi kjøperen som mottaker i transportdokumentet, eller ved å gi kjøperen en særskilt melding om sendingen.

“Tydelig framgår”: Unngå forveksling og feil

Kravet til at det “tydelig framgår” hvem varen skal til, innebærer at det ikke må være rom for tvil eller forveksling. For eksempel vil det ikke være tilstrekkelig å merke varen med “Ola Nordmann”, dersom det finnes flere personer med dette navnet.

Eksempler på informasjonsplikt

For å illustrere selgerens informasjonsplikt kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Ola kjøper en pakke med verktøy på nett fra en jernvarehandel. Jernvarehandelen merker pakken med Olas navn og adresse og sender den med posten. Jernvarehandelen har oppfylt sin informasjonsplikt.
Eksempel 2: Kari kjøper en ny mobiltelefon på nett fra en elektronikkforretning. Elektronikkforretningen sender telefonen med et transportselskap, men glemmer å angi Kari som mottaker i fraktbrevet. Telefonen blir levert til feil person. Elektronikkforretningen har ikke oppfylt sin informasjonsplikt.
Eksempel 3: Peder kjøper en brukt gitar på nett fra en musikkforretning. Musikkforretningen sender gitaren med et budfirma. Budfirmaet ringer Peder og spør hvor gitaren skal leveres. Peder oppgir sin adresse. Musikkforretningen har oppfylt sin informasjonsplikt, fordi det var tydelig for budfirmaet hvem gitaren skulle til.

Forholdet til andre lover

Kjøpsloven § 8 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, samt annen relevant lovgivning.

Forholdet til andre bestemmelser i kjøpsloven

§ 8 er en spesialbestemmelse som gjelder for sendekjøp. Den må derfor ses i sammenheng med de generelle bestemmelsene om levering i kjøpsloven kapittel II, og særlig med § 7 om plasskjøp og sendekjøp.

Forholdet til annen lovgivning

Kjøpsloven § 8 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, som danner et komplekst rettslig bakteppe for transport og forsikring av varer.

De mest sentrale lovene i denne sammenheng er:

Fraktloven: Lov av 24. juni 1994 nr. 45 om frakt gjelder for fraktavtaler.
Forsikringsavtaleloven: Lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjelder for forsikringsavtaler.

Utkastets forarbeider

I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for betydningen av selgerens tilleggsplikter ved sendekjøp. Departementet uttaler blant annet:

«Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.»

Videre heter det:

«Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.»

Rettspraksis

Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 8. I Rt-1992-64 (P-pilledom II) uttalte Høyesterett at selgeren har en plikt til å sørge for at varen blir transportert på en forsvarlig måte. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at selgeren har en plikt til å gi kjøperen de nødvendige opplysningene for å kunne tegne transportforsikring.

Oppsummering

Kjøpsloven § 8 pålegger selgeren visse tilleggsplikter ved sendekjøp. Disse pliktene omfatter transport, forsikring og informasjonsplikt. Selgeren har en plikt til å sørge for at varen blir transportert på en egnet måte og på vanlige vilkår, til å gi kjøperen de nødvendige opplysningene for å kunne tegne transportforsikring, og til å sørge for at det er tydelig for fraktføreren og kjøperen hvem varen skal til.

Avsluttende bemerkninger

Kjøpsloven § 8 er en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre en smidig og problemfri vareflyt ved sendekjøp. For å få en dypere forståelse av paragrafen, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til andre lover som regulerer transport og forsikring av varer, for eksempel fraktloven og forsikringsavtaleloven.