Hva sier Naboloven om bråk: Hvilke rettigheter har jeg?

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]

Innledning

I et tett befolket land som Norge, hvor vi bor tettere på hverandre enn noen gang, er det uunngåelig at det oppstår nabokonflikter. En hyppig årsak til slike konflikter er støy. Om du opplever sjenerende støy fra naboen, lurer du kanskje på hvilke rettigheter du har.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over Nabolovens bestemmelser om støy og hva du kan gjøre hvis du opplever at naboens støy er urimelig.

Naboloven: En grunnleggende oversikt

Naboloven, full tittel “Lov om rettshøve mellom grannar 16. juni 1961 nr. 15 (grannelova)”, regulerer forholdet mellom naboer. Loven tar sikte på å balansere den enkeltes rett til å bruke sin eiendom fritt, med hensynet til å unngå urimelig skade eller ulempe for naboene.

Naboloven inneholder blant annet bestemmelser om:

Avstand til nabogrense ved bygging
Hogst av trær nær nabogrense
Sikring mot utglidning av grunn ved graving
Støy, lukt og annen sjenerende virksomhet

Naboloven § 2: Forbud mot urimelig og unødvendig skade eller ulempe

Den sentrale bestemmelsen i Naboloven når det gjelder støy, er § 2. Paragrafen fastsetter en generell tålegrense for hva naboer må finne seg i av plager fra hverandre.

Naboloven § 2:

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.

Hva er “urimelig” støy?

Bestemmelsen i § 2 er vagt formulert og det er derfor opp til domstolene å avgjøre i det enkelte tilfelle om støy er “urimelig”. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på en rekke momenter, blant annet:

Type støy: Hva slags støy er det snakk om? Er det musikk, bygningsarbeider, barking fra hund eller noe annet?
Støynivå: Hvor høyt er støynivået?
Varighet: Hvor lenge varer støyen? Er det snakk om kortvarige episoder eller vedvarende støy?
Tidspunkt: Når på døgnet forekommer støyen? Støy på natten er vanligvis mer sjenerende enn støy på dagtid.
Hyppighet: Hvor ofte forekommer støyen?
Sted: Hvor foregår støyen? Støy i et tettbygd strøk vil vanligvis tolereres i større grad enn støy i et rolig villastrøk.
Tiltak: Har den som forårsaker støyen, forsøkt å begrense den?

Det er viktig å merke seg at det ikke skal mye til for at støy anses som urimelig, særlig hvis den er unødvendig.

Eksempler på “urimelig” støy:

Høy musikk fra naboen sent på kvelden eller natten.
Vedvarende bygningsarbeider i helgene.
Konstant barking fra hund.

Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg utsettes for urimelig støy?

Dersom du opplever støy fra naboen som du mener er urimelig, har du flere muligheter:

1. Dialog med naboen

Det første du bør gjøre er å forsøke å løse problemet ved å snakke med naboen. Mange nabokonflikter kan løses på denne måten. Forklar naboen på en rolig og saklig måte hva du opplever som sjenerende og se om dere kan komme frem til en løsning sammen.

2. Megling

Dersom du ikke kommer til enighet med naboen, kan du ta kontakt med Konfliktrådet. Konfliktrådet tilbyr gratis mekling i nabokonflikter. En nøytral mekler vil lede samtalen mellom deg og naboen og forsøke å hjelpe dere frem til en løsning dere begge kan leve med.

3. Granneskjønn

Dersom verken dialog eller mekling fører frem, kan du bringe saken inn for domstolene. I naboloven § 18 er det fastsatt at “granneskjøn er rettslig skjøn”. Med “granneskjøn” menes i dette tilfellet en rettslig behandling av en tvist mellom naboer. I utgangspunktet vil domstolene vurdere om støyen er urimelig etter Naboloven § 2. Dersom domstolen kommer til at støyen er urimelig, kan den:

Pålegge den som forårsaker støyen å stanse eller begrense den.
Fastsette et vederlag som den som forårsaker støyen skal betale til den som utsettes for den.

Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan være både tidkrevende og kostbart å bringe en nabokonflikt inn for domstolene. Det er derfor viktig å forsøke å løse problemet på et tidligere stadium, enten ved dialog eller mekling.

Tips til å håndtere støyproblemer

Her er noen tips til å håndtere støyproblemer:

Dokumentasjon: Før logg over tidspunkt, varighet og type støy. Dette kan være nyttig hvis du skal bringe saken inn for Konfliktrådet eller domstolene.
Vær saklig: Unngå å bli sint eller aggressiv når du snakker med naboen.
Vær åpen for kompromisser: Det er sjelden at den ene parten får fullt medhold i en nabokonflikt. Vær derfor villig til å inngå kompromisser for å komme frem til en løsning dere begge kan leve med.
Søk profesjonell hjelp: Hvis du ikke kommer noen vei på egenhånd, kan du søke råd hos advokat eller annen juridisk ekspertise.

Naboloven § 18: Granneskjønn

I Naboloven § 18 er det fastsatt at:

Granneskjøn er rettslig skjøn.

Hva er et rettslig skjønn?

Et rettslig skjønn er en spesiell form for rettergang hvor domstolen ikke bare skal anvende loven, men også utøve skjønn for å finne en løsning som er rimelig og rettferdig i det enkelte tilfelle.

Granneskjønn og støy

Et granneskjønn kan være aktuelt i tvister om støy dersom:

Det er uenighet om støyen er urimelig.
Det er uenighet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å begrense støyen.
Det er uenighet om hvor stort vederlag den som forårsaker støyen skal betale til den som utsettes for den.

Fremgangsmåten ved granneskjønn

Dersom du ønsker å bringe en tvist om støy inn for domstolene, må du ta ut stevning. I stevningen må du redegjøre for:

Hva slags støy du utsettes for.
Hvor lenge du har vært utsatt for støyen.
Hvilke ulemper støyen medfører for deg.
Hvilke tiltak du mener bør iverksettes for å begrense støyen.

Domstolen vil deretter innkalle partene til rettsmøte. I rettsmøtet vil partene få anledning til å fremlegge sin sak og føre bevis. Domstolen vil deretter avsi dom i saken.

Konsekvensene av en granneskjønnsavgjørelse

Dersom domstolen kommer til at støyen er urimelig, kan den:

Pålegge den som forårsaker støyen å stanse eller begrense den.
Fastsette et vederlag som den som forårsaker støyen skal betale til den som utsettes for den.

En granneskjønnsavgjørelse er bindende for partene og kan tvangsinndrives.

Avslutning

Støy er en vanlig årsak til nabokonflikter. Naboloven gir et visst vern mot urimelig støy, men det er viktig å være klar over at loven er vagt formulert og at det er opp til domstolene å avgjøre i det enkelte tilfelle om støy er urimelig.

Det beste er å forsøke å løse problemet på et tidlig stadium, enten ved dialog med naboen eller ved mekling. Dersom dette ikke fører frem, kan det være aktuelt å bringe saken inn for domstolene.

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i denne artikkelen er ment som en generell veiledning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. For mer spesifikk informasjon og råd om dine rettigheter og plikter i naboforhold, bør du kontakte en advokat.

Naboen lager bråk – hva sier egentlig naboloven?