Naboen har fest – hva sier egentlig naboloven?

Sommeren er her, og med det følger ofte mer sosial omgang i hager og på verandaer. Noen ganger kan denne omgangen føre til uenigheter med naboene, særlig hvis festlighetene strekker seg utover de små timer. Hva sier egentlig naboloven om støy, og hvilke rettigheter har man dersom man blir utsatt for urimelig eller unødvendig ulempe fra naboer?

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]

Grannelova regulerer forholdet mellom naboer

Lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar (grannelova) regulerer forholdet mellom naboer når det gjelder bruk av egen eiendom, og hvilke ulemper man må tåle fra naboeiendommer.

Ingen må urimelig eller unødvendig skade eller ulempe naboeiendom

Hovedregelen i naboloven er at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Dette følger av grannelova § 2 første ledd. Bestemmelsen favner vidt og kan gjelde ulike former for plager fra naboer, for eksempel støy, lukt, røyk og rystelser. Også fare for skade omfattes av bestemmelsen.

Hva som er urimelig, beror på en konkret vurdering

Hva som er urimelig eller unødvendig, vil bero på en konkret vurdering. I grannelova § 2 andre til fjerde ledd er det gitt noen retningslinjer for denne vurderingen.

Det skal legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig

For det første skal det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen. Videre skal det tas hensyn til naturmangfoldet på stedet.

Det skal også legges vekt på hva som er ventelig etter forholdene på stedet

For det andre skal det legges vekt på om ulempen er ventelig etter forholdene på stedet, og om det er verre enn det som pleier å følge av vanlige bruks- eller driftsmåter på slike steder. Typiske eksempler her er at man må tåle mer støy i bystrøk enn på landet, og at en viss mengde støy fra landbruksdrift må aksepteres.

Selv om noe er ventelig, kan det likevel være urimelig

For det tredje er det presisert at selv om noe er ventelig eller vanlig etter tredje ledd, kan det likevel regnes som urimelig dersom det fører til en betydelig forverring av bruksforholdene som bare eller i særlig grad rammer en avgrenset krets av personer.

Naboer må tåle en viss mengde støy

Grannelova § 2 innebærer at man må tåle en viss mengde støy fra naboene. Det er imidlertid en grense for hva man må finne seg i. For eksempel vil høy musikk til langt på natt regelmessig gå ut over det som er ventelig i et boligstrøk, også i byene. Det samme gjelder støyende fester utendørs i hager ol. sent på kvelden.

Rettspraksis fra Høyesterett gir veiledning

Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til tålegrensen i naboloven § 2. Noen sentrale avgjørelser som illustrerer hvordan bestemmelsen skal forstås, er:

• Rt. 1974 s. 493 (P) Kløfta: Høyesterett kom til at støy fra en bensinstasjon ikke var i strid med naboloven, selv om den var merkbar i hagen til naboeiendommen. Avgjørelsen er et eksempel på at man må tåle noe mer støy fra næringsvirksomhet enn fra privat bruk av eiendom.

• Rt. 1996 s. 232 A (Skien): Høyesterett kom til at støy fra en fotballbane ikke var i strid med naboloven. Retten la vekt på at støyen var ventelig, all den tid fotballbanen lå i et boligstrøk, og at tiltaket var viktig for barn og unge.

• Rt. 2011 s. 780 A (Høg-Jæren): Høyesterett kom til at plassering av vindmøller nær inntil en naboeiendom ikke var i strid med naboloven, selv om det skapte turbulens som reduserte muligheten for å utnytte vindkraften på naboeiendommen. Retten la vekt på at utbygging av vindkraft var et uttalt politisk mål.

• Rt. 2020 s. 2186 A (Nordmarka): Høyesterett kom til at omfattende tømmertransport gjennom tunet på et gårdsbruk i forbindelse med industriell skogsdrift, kunne overskride tålegrensen i naboloven § 2. Retten la vekt på at kjøringen hadde gått over til å bli en heldøgns aktivitet som i økende grad også skjedde på sommerstid, og at dette var en betydelig belastning for den tjenende eiendom.

• HR-2023-2420-A (Sandefjord): Høyesterett kom til at boring av energibrønn på en eiendom var i strid med naboloven § 2, da det førte til store setningsskader på en naboeiendom. Retten la vekt på at skadene var en urimelig følge av brønnboringen, selv om den var utført på en fagmessig måte.

Hensyn til naturmangfoldet og den tekniske utviklingen

Rettspraksis fra Høyesterett illustrerer at ved vurderingen av tålegrensen, må det foretas en konkret avveining av ulike hensyn, herunder hva som er ventelig etter forholdene på stedet, hensynet til naturmangfoldet og betydningen av den tekniske utviklingen.

Hva kan man gjøre dersom man blir utsatt for støy?

Dersom man blir utsatt for støy fra naboer som går ut over det man må tåle, kan man:

1. Ta kontakt med naboene og be dem dempe seg: Ofte kan man komme til en minnelig ordning ved å snakke med naboene og gjøre dem oppmerksom på problemet.

2. Klage til politiet: Dersom man ikke kommer til enighet med naboene, kan man klage til politiet. Politiet kan i gitte tilfeller gi pålegg om å dempe støyen.

3. Reise sak for domstolene: Dersom man ikke får gehør hos politiet, kan man reise sak for domstolene med krav om at støyen skal opphøre. Man kan også kreve erstatning for økonomisk tap man har lidt som følge av støyen.

Varslingsplikt for tiltak som kan skade eller ulempe naboeiendom

Dersom man skal sette i verk tiltak på egen eiendom som kan føre til skade eller ulempe for naboeiendommer, for eksempel grave, bygge, sprenge eller starte en støyende virksomhet, har man plikt til å varsle naboene. Dette følger av grannelova § 6. Unnlater man å varsle naboene, vil man lettere kunne bli holdt ansvarlig for skader som oppstår.

Mulighet for granneskjønn

Dersom det er uenighet om hvordan et tiltak bør settes i verk, kan en av partene kreve granneskjønn. Skjønnet skal vurdere tiltaket i lys av grannelova § 2 og ta stilling til om det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe. Skjønnsavgjørelsen er bindende for partene.

Naboer må tåle ulemper fra lovlig virksomhet

Et viktig unntak fra reglene om støy i naboloven, er at naboer må tåle ulemper fra virksomhet som er lovlig etablert med hjemmel i lov, for eksempel virksomhet som er gitt konsesjon etter forurensningsloven. I slike tilfeller kan man likevel ha krav på erstatning for økonomisk tap.

Husk:

Denne artikkelen gir kun en generell oversikt over reglene i naboloven om støy. Dersom du har konkrete spørsmål om naboloven, bør du kontakte en advokat.