Naboloven § 18: Granneskjøn er rettslig skjønn

Hva er et granneskjønn?

Naboloven § 18 slår fast at granneskjønn er et rettslig skjønn. Men hva innebærer det egentlig?

Et granneskjønn er en prosess der en nøytral tredjepart, kalt skjønnsretten, tar en avgjørelse i en tvist mellom naboer om deres rettigheter og plikter i henhold til naboloven. Dette kan for eksempel gjelde saker om:

• Plassering av trær: hvor nær grensen et tre kan stå

• Graving og bygging: sikring av naboeiendom mot skader

• Støy og andre ulemper: vurdering av tålegrensen i naboforhold

• Rett til å gjøre tiltak på naboeiendom: for eksempel vedlikehold av felles gjerde

Hvorfor rettslig skjønn?

Naboloven er i stor grad basert på skjønnsmessige vurderinger. Det er sjelden loven gir klare og entydige svar på hva som er lovlig eller ulovlig i et naboforhold. Avgjørelsen må ofte tas ut fra en konkret vurdering av de faktiske forholdene i den enkelte sak, og det er nettopp her granneskjønnet kommer inn i bildet.

Ved å la et rettslig skjønn avgjøre tvisten, sikrer man at:

• Avgjørelsen tas av en uavhengig og nøytral tredjepart

• Avgjørelsen er basert på en grundig vurdering av alle relevante hensyn

• Avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes dersom den ene parten ikke etterlever den

Hvordan foregår et granneskjønn?

1. Begjæring om skjønn

Enhver av partene i en nabotvist kan kreve granneskjønn. Begjæringen sendes til tingretten, som oppnevner en skjønnsrett bestående av en dommer og to skjønnsmenn. Skjønnsmennene skal ha sakkunnskap om det aktuelle temaet som tvisten gjelder.

2. Befaring og bevisførsel

Skjønnsretten vil normalt holde en befaring på stedet for å få et inntrykk av de faktiske forholdene. Deretter skal partene legge frem sine bevis og argumentere for sitt syn.

3. Skjønnsrettens avgjørelse

Skjønnsretten tar deretter en avgjørelse i tvisten. Avgjørelsen er bindende for begge parter og kan tvangsfullbyrdes. Det er imidlertid adgang til å anke skjønnsrettens avgjørelse til lagmannsretten.

Når er granneskjønn aktuelt?

Granneskjønn er aktuelt når naboer ikke klarer å komme til enighet om sine rettigheter og plikter etter naboloven. Dette kan gjelde alle typer tvister som loven regulerer.

Noen eksempler:

1. Tvist om trær

To naboer er uenige om hvor nær grensen et tre kan stå. Nabo A mener treet er til skade for hans eiendom, mens nabo B mener at treet ikke er til urimelig ulempe.

2. Tvist om støy

Nabo A klager over støy fra nabo Bs eiendom, for eksempel fra en varmepumpe. Nabo B mener støyen ikke er urimelig.

3. Tvist om graving

Nabo A skal grave en grøft langs grensen til nabo B. Nabo B er redd for at gravingen vil skade hans eiendom.

I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å begjære granneskjønn for å få en løsning på tvisten.

Oppsummering

Naboloven § 18 fastslår at granneskjønn er et rettslig skjønn. Dette er en prosess der en nøytral tredjepart tar en bindende avgjørelse i en nabotvist. Granneskjønn er aktuelt når naboer ikke klarer å komme til enighet om sine rettigheter og plikter etter naboloven.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne artikkelen gir en generell oversikt over naboloven § 18, men den er ikke uttømmende. Feilinformasjon kan forekomme. Det anbefales at leseren kontakter en advokat for juridisk rådgivning i konkrete saker.