Naboloven (Grannelova) § 2: En Grunnleggende Bestemmelse i Naboforhold

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]

Innledning

Naboloven (Grannelova) § 2 er en av de mest sentrale bestemmelsene i norsk nabolovgivning. Den angir et grunnleggende prinsipp om at ingen skal bruke sin eiendom på en måte som påfører naboen urimelig eller unødvendig skade eller ulempe. Bestemmelsen favner vidt og kommer til anvendelse på en rekke ulike situasjoner i naboforhold, alt fra støy og lukt til skygge og trær.

§ 2.

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på  granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. 

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk  mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til  naturmangfaldet på staden. 

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og  om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. 

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det  fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av  personar.

Nærmere Om Bestemmelsen

Første ledd: Forbud Mot Urimelig Eller Unødvendig Skade Eller Ulempe

Bestemmelsens første ledd fastslår at:

“Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.”

Dette er en generell handlingsregel som forbyr enhver form for aktivitet eller tilstand på en eiendom som medfører urimelig eller unødvendig skade eller ulempe på naboeiendommen. Bestemmelsen skiller ikke mellom fysiske inngrep og immaterielle ulemper, og den omfatter alt fra støy, lukt og rystelser til skygge, treplanting og fare for ras. Også risiko for skade, som for eksempel brannfare, faller inn under bestemmelsen.

Andre ledd: Vurderingstemaer

Bestemmelsens andre ledd angir hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om en aktivitet eller tilstand er urimelig eller unødvendig:

_ “I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.”_

Bestemmelsen forutsetter en konkret vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende i det enkelte tilfellet. Det skal legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å avverge skaden eller ulempen. For eksempel vil det ved støy fra en industribedrift kunne være aktuelt å vurdere om bedriften kan installere støyskjermer, endre produksjonsmetoder eller flytte deler av virksomheten. Samtidig skal det tas hensyn til naturmangfoldet på stedet, for eksempel ved å unngå tiltak som kan skade truede arter.

Tredje ledd: Hensyn Til Stedets Beskaffenhet

Bestemmelsens tredje ledd fastslår at det ved vurderingen av om noe er urimelig, skal legges vekt på:

“I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.”

Dette innebærer at det ved urimelighetsvurderingen skal tas hensyn til stedets karakter og hva slags aktivitet som er vanlig der. For eksempel vil det være en høyere tålegrense for støy i et industriområde enn i et boligstrøk. Det samme gjelder for landbruksvirksomhet, der det vil være en høyere tålegrense for lukt fra husdyrhold i et landbruksområde enn i et tettsted.

Fjerde ledd: Hensyn Til Særlig Belastning

Bestemmelsens fjerde ledd fastslår at:

“Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.”

Dette innebærer at selv om en aktivitet eller tilstand er ventelig eller vanlig på et sted, så kan det likevel være urimelig dersom det fører til en betydelig forverring av bruksforholdene for en avgrenset gruppe personer. For eksempel vil utbygging av en ny vei som fører til økt trafikkstøy, kunne være urimelig for de naboene som bor nærmest veien, selv om trafikkstøy er vanlig i området.

Eksempler På Anvendelse av Naboloven (Grannelova) § 2

Støy

Naboloven (Grannelova) § 2 er ofte brukt i saker som gjelder støy fra naboeiendommer. Typiske eksempler er støy fra musikkanlegg, verksteder, varmepumper og bygningsarbeider. Dersom støyen er så intens eller langvarig at den overskrider tålegrensen etter § 2, kan naboen kreve at den ansvarlige reduserer støyen, for eksempel ved å installere støyskjermer.

Et praktisk eksempel er en høyesterettsdom fra 2011, Rt. 2011-780 (Vindmølle), som gjaldt støy fra en vindmøllepark. Høyesterett kom til at støyen fra vindmøllene ikke overskred tålegrensen etter § 2, ettersom den ikke var mer intens eller langvarig enn det som var ventelig i et område med vindkraftproduksjon.

Skygge

Naboloven (Grannelova) § 2 kan også brukes i saker som gjelder skygge fra trær eller bygninger på naboeiendommer.

Høyesterett har i en dom fra 1991, Rt. 1991-548 (Solskjerming), fastslått at § 2 kan komme til anvendelse dersom skygge fra trær eller bygninger på en naboeiendom er til urimelig ulempe. I den saken gjaldt det skygge fra en stor bjørk som stod på en naboeiendom og som skygget for sola i hagen til saksøkeren. Høyesterett kom til at skyggen fra bjørka var til urimelig ulempe, ettersom den reduserte bruksverdien av hagen betydelig.

Treplanting

Treplanting nær en eiendomsgrense kan også være i strid med naboloven (Grannelova) § 2, dersom trærne er til urimelig skade eller ulempe for naboen.

Et eksempel på dette er en høyesterettsdom fra 2020, HR-2020-2186-A (Tømmertransport), som gjaldt tømmertransport over et gårdstun. Høyesterett kom til at den omfattende kjøringen med tømmerbiler og andre kjøretøy gjennom tunet overskred tålegrensen i servituttloven § 2. Lagmannsretten hadde fastsatt begrensninger i bruken av veien, men Høyesterett opphevet disse fordi lagmannsretten ikke hadde foretatt en konkret avveining av partenes motstridende interesser og behov.

Avslutning

Naboloven (Grannelova) § 2 er en grunnleggende bestemmelse i norsk nabolovgivning som skal sikre et godt og fredelig naboskap. Bestemmelsen balanserer hensynet til grunneiers rett til å utnytte sin eiendom mot naboens rett til å bli beskyttet mot urimelig eller unødvendig skade eller ulempe.