Uskifte: En komplett guide til reglene og praksisen

Uskifte: En komplett guide til reglene og praksisen

Uskifte er en viktig del av norsk arverett og gir den gjenlevende ektefellen eller samboeren mulighet til å overta avdødes eiendeler uten å måtte gjennomføre et ordinært skifteoppgjør. Ordningen er ment å gi den lengstlevende økonomisk trygghet og ro i en sårbar fase av livet.

Denne artikkelen gir en omfattende oversikt over reglene og praksisen knyttet til uskifte, med fokus på å gjøre innholdet tilgjengelig for både jurister og lekfolk.

2. Hva er uskifte?

Uskifte er en midlertidig ordning som innebærer at den gjenlevende ektefellen eller samboeren overtar avdødes eiendeler uten at det foretas et formelt skifte. Arvingene etter den førstavdøde får dermed ikke utbetalt sin arv umiddelbart, men må vente til uskiftet opphører. Uskiftet kan opphøre ved at den lengstlevende dør, ved at den lengstlevende eller arvingene krever skifte, eller ved at visse betingelser inntreffer som automatisk medfører bortfall av uskifteretten.

3. Hvem kan sitte i uskifte?

3.1 Uskifte for ektefeller

En gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med den førstavdødes arvinger etter loven, jf. arveloven § 14. Dette omfatter:

• Livsarvinger: Arvelaterens barn og deres etterkommere.

• Foreldre: Arvelaterens foreldre, dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger.

• Søsken: Arvelaterens søsken eller deres etterkommere, dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger eller foreldre.

Dersom den førstavdøde bare etterlater seg fjernere slektninger enn de som er nevnt ovenfor, arver ektefellen alt, og uskifte er ikke aktuelt.

3.2 Uskifte for samboere

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har også rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven § 32. Uskifteretten for samboere er imidlertid mer begrenset enn for ektefeller og omfatter i utgangspunktet bare:

• Felles bolig og innbo

• Bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne

Samboere kan også overta andre eiendeler uskiftet, men dette må i så fall være fastsatt i testament fra den avdøde samboeren, eller arvingene må samtykke.

4. Hvilke eiendeler omfattes av uskiftet?

4.1 Felleseie

Uskifteretten omfatter i utgangspunktet bare ektefellenes eller samboernes felleseie. Dette innebærer at den lengstlevendes eiendeler som var felleseie under ekteskapet eller samboerskapet, inngår i uskifteboet sammen med den førstavdødes eiendeler som var felleseie.

4.2 Særeie

Den lengstlevende ektefellen eller samboeren kan også sitte i uskifte med den førstavdødes særeie, men dette krever enten at:

• Det er fastsatt i ektepakt (bare for ektefeller)

• Det er bestemt av giver eller testator

• Arvingene samtykker

Dersom den lengstlevende velger å sitte i uskifte med særeie, inngår også hans eller hennes eget særeie i uskifteboet, med mindre noe annet er bestemt.

4.3 Arv og gaver mottatt under uskiftet

Alt den lengstlevende ektefellen eller samboeren blir eier av etter at uskiftet er etablert, inngår i uskifteboet, jf. arveloven § 21 og § 36. Dette gjelder for eksempel:

• Lønnsinntekter

• Arv

• Gaver

• Utbetalinger fra livsforsikringer

Det er imidlertid et unntak for arv, gaver og utbetalinger fra livsforsikringer som den lengstlevende mottar. Dersom den lengstlevende krever skifte innen tre måneder etter at han eller hun mottok gaven, arven eller forsikringsutbetalingen, går ikke disse midlene inn i uskifteboet.

5. Den lengstlevendes råderett over uskifteboet

Den lengstlevende ektefellen eller samboeren rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, jf. arveloven § 22 og § 37. Dette innebærer at den lengstlevende i utgangspunktet kan disponere fritt over eiendelene i uskifteboet, for eksempel ved å selge, pantsette eller gi bort eiendeler.

5.1 Begrensninger i råderetten

Det gjelder imidlertid visse begrensninger i den lengstlevendes råderett over uskifteboet. Disse begrensningene er ment å beskytte arvingenes interesser og hindre at uskifteboet reduseres på en utilbørlig måte.

5.2 Gaver og arveoppgjør

Den lengstlevende ektefellen eller samboeren kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, jf. arveloven § 23 og § 37. Dette gjelder også gavesalg, det vil si salg av eiendeler til en pris som er betydelig lavere enn markedsverdien.

Dersom den lengstlevende har gitt en gave av uskifteformuen i strid med reglene, kan arvingene kreve gaven omstøtt ved at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi. Kravet må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Den lengstlevende kan heller ikke gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving uten at alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke, jf. arveloven § 24 og § 37.

5.3 Arvingenes innsynsrett

For å sikre at den lengstlevende ikke forringer uskifteboet på en utilbørlig måte, har arvingene rett til å kreve innsyn i den lengstlevendes disposisjoner over uskifteformuen, jf. arveloven § 25 og § 37.

Arvingene kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven kapittel 28 dersom det er grunn til å tro at den lengstlevende har rådet over uskifteformuen i strid med reglene.

6. Opphør av uskifte

Uskiftet kan opphøre på flere måter:

6.1 Skifte etter begjæring fra lengstlevende eller arvingene

• Lengstlevende: Den lengstlevende ektefellen eller samboeren kan når som helst kreve skifte av uskifteformuen, jf. arveloven § 28 og § 39.

• Arvingene: Arvingene kan kreve skifte av uskifteformuen dersom:

  • Den lengstlevende rår over uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det, jf. arveloven § 28 og § 39.

  • En umyndig livsarving blir myndig, jf. arveloven § 28.

  • Den lengstlevende inngår samboerskap som har vart i minst to år, eller der samboerne har, har hatt eller venter barn sammen, jf. arveloven § 27 og § 38.

6.2 Automatisk bortfall av uskifteretten

Uskifteretten faller automatisk bort dersom:

• Lengstlevende gifter seg på nytt: jf. arveloven § 27 og § 38.

• Lengstlevende blir fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området: jf. vergemålsloven § 41.

7. Skifteoppgjøret ved uskiftets opphør

7.1 Likedelingsprinsippet

Når uskiftet opphører, skal uskifteformuen deles mellom arvingene etter den førstavdøde og arvingene etter den lengstlevende. Hovedregelen er at uskifteformuen skal deles likt mellom de to arvinggruppene, jf. arveloven § 29 og § 39.

7.2 Delvis uskifte

Dersom uskifteboet har bestått av både felleseie og særeie, skal uskifteformuen deles på grunnlag av verdiforholdet mellom ektefellenes eller samboernes eiendeler på det tidspunktet uskiftet ble etablert, jf. arveloven § 29 og § 39.

7.3 Arveoppgjør under uskiftet

Dersom den lengstlevende har gitt arveoppgjør til en eller flere av arvingene under uskiftet, skal dette tas hensyn til ved beregningen av andelsforholdet mellom arvinggruppene ved skiftet, jf. arveloven § 29.

8. Særlige hensyn ved uskifte

8.1 Uskifte med særkullsbarn

Uskifte med særkullsbarn, det vil si barn den førstavdøde hadde fra et tidligere forhold, kan være en kilde til konflikt. Særkullsbarna har ikke samme tilknytning til den lengstlevende som fellesbarna har, og det kan være en viss skepsis til den lengstlevendes forvaltning av uskifteboet.

For å beskytte særkullsbarnas interesser krever arveloven § 15 og § 32 at særkullsbarna må samtykke til uskiftet. Dersom særkullsbarna er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, kreves det samtykke fra både vergen og statsforvalteren.

8.2 Uskifte og gjeld

Ved å overta boet i uskifte blir den lengstlevende ektefellen eller samboeren personlig ansvarlig for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 20 og § 35. Dette innebærer at kreditorene kan kreve den lengstlevende for hele gjelden, uavhengig av verdien av uskifteboet.

8.3 Uskifte og skatt

Uskifteboet er et eget skattesubjekt og skal betale skatt av inntekter og formue på vanlig måte. Den lengstlevende ektefellen eller samboeren er ansvarlig for å levere skattemelding for uskifteboet.

9. Oppsummering

Uskifte er en kompleks ordning med en rekke rettslige problemstillinger. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i reglene før man tar stilling til om man skal sitte i uskifte eller ikke.

Denne artikkelen har gitt en oversikt over de viktigste reglene og praksisen knyttet til uskifte. For en mer inngående behandling av de enkelte spørsmålene, vises det til arveloven og til juridisk litteratur.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]