Forbrukerkjøpsloven § 13
Når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, faller ikke forbrukerens plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren.
I ethvert kjøp er det en risiko for at varen kan bli skadet eller gå tapt før kjøperen får den i sin besittelse. Spørsmålet om hvem som skal bære risikoen for slike hendelser, er regulert i forbrukerkjøpsloven § 13. Denne paragrafen fastslår at når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, er det forbrukeren som må bære tapet dersom tingen skades eller går tapt, så lenge dette ikke skyldes selgeren.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig gjennomgang av forbrukerkjøpsloven § 13, og belyse de ulike aspektene ved risikoens overgang i forbrukerkjøp. Vi vil se på hva risikoen innebærer, når den går over på forbrukeren, og hvilke unntak som gjelder.
Hva innebærer risiko?
Risiko i kjøpsrettslig forstand handler om hvem som må bære det økonomiske tapet dersom varen skades eller går tapt uten at noen av partene kan klandres for det. Den som har risikoen, må altså betale for varen selv om den er ødelagt eller forsvunnet.
For å illustrere dette kan vi se for oss at Ola kjøper en TV fra en elektronikkforretning. Før Ola rekker å hente TV-en, blir butikken utsatt for en brann, og TV-en blir ødelagt. Dersom risikoen for TV-en har gått over på Ola, må Ola likevel betale for TV-en, selv om han aldri fikk den. Dersom risikoen ikke har gått over på Ola, er det butikken som må bære tapet.
Når går risikoen over på forbrukeren?
Hovedregelen i forbrukerkjøpsloven er at risikoen går over på forbrukeren når tingen er overtatt av forbrukeren, jf. forbrukerkjøpsloven § 14. Dette innebærer at det er leveringstidspunktet som er avgjørende for risikoens overgang.
Forbrukerkjøpsloven § 7 fastslår at levering skjer når tingen overtas av forbrukeren. For ting som skal installeres av selgeren, kreves det i tillegg at tingen er installert.
Det er viktig å merke seg at risikoen kan gå over på forbrukeren før tingen er levert i lovens forstand. Dette gjelder i følgende tilfeller:
Forbrukeren unnlater å hente eller motta tingen: Dersom forbrukeren ikke henter eller mottar tingen til avtalt tid, og dette ikke skyldes selgeren, går risikoen over på forbrukeren når tingen er stilt til forbrukerens rådighet. Dette gjelder selv om forbrukeren ikke har fått beskjed om at tingen er klar for henting. Forbrukeren har likevel bare risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv, for eksempel forråtnelse. Forbrukeren har ikke risikoen for tap eller skade som skyldes en tilfeldig hendelse, for eksempel brann eller tyveri.
Forbrukeren skal hente tingen på et annet sted enn hos selgeren: Dersom forbrukeren skal hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, for eksempel på et lager, går risikoen over når forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet. Dette gjelder selv om forbrukeren ikke har fått beskjed om at tingen er klar for henting. Også her har forbrukeren bare risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv.
Tingen er kjøpt og levert på prøve eller med rett til tilbakelevering: Dersom tingen er kjøpt og levert på prøve eller med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke dersom forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven.
Unntak fra hovedregelen
Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om at forbrukeren har risikoen for tingen etter at den er overtatt. Disse unntakene er ment å beskytte forbrukeren mot urimelige resultater.
Selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro: Dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger om tingen, kan forbrukeren være fritatt for risikoen, selv om tingen er overtatt.
Mangelen er en rettsmangel: Dersom mangelen er en rettsmangel, det vil si at en tredjeperson har en rett i tingen som hindrer forbrukeren i å bruke den, har selgeren risikoen for tingen inntil rettsmangelen er avhjulpet.
Eksempler på risikoens overgang
For å illustrere reglene om risikoens overgang kan vi se på noen eksempler:
Eksempel 1:
Kari kjøper en vaskemaskin fra en hvitevareforretning. Vaskemaskinen skal leveres hjem til Kari. Før vaskemaskinen blir levert, blir den skadet under transporten. I dette tilfellet har ikke risikoen gått over på Kari, fordi hun ikke har overtatt vaskemaskinen. Det er derfor hvitevareforretningen som må bære tapet.
Eksempel 2:
Per kjøper en sofa fra en møbelforretning. Sofaen skal hentes av Per i butikken. Per får beskjed om at sofaen er klar for henting, men han venter en uke med å hente den. I løpet av denne uken blir sofaen skadet i en brann i butikken. I dette tilfellet har risikoen gått over på Per, fordi han ikke hentet sofaen til avtalt tid. Det er derfor Per som må bære tapet, selv om han ikke har fått sofaen.
Eksempel 3:
Lise kjøper en sykkel fra en sportsforretning. Sykkelen skal leveres hjem til Lise. Lise mottar sykkelen, men hun oppdager at den har en mangel. Lise reklamerer til sportsforretningen, og de blir enige om at Lise skal levere sykkelen tilbake til butikken for reparasjon. Før Lise rekker å levere sykkelen tilbake, blir den stjålet fra henne. I dette tilfellet har risikoen gått over på Lise, fordi hun har overtatt sykkelen. Det er derfor Lise som må bære tapet, selv om sykkelen hadde en mangel.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 13 regulerer et viktig aspekt ved kjøp av varer, nemlig risikoen for at varen skades eller går tapt. Bestemmelsen fastslår at når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, er det forbrukeren som må bære tapet dersom tingen skades eller går tapt, så lenge dette ikke skyldes selgeren.
Hovedregelen er at risikoen går over på forbrukeren når tingen er overtatt. Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen, som er ment å beskytte forbrukeren mot urimelige resultater.
Ved å forstå reglene om risikoens overgang kan forbrukere bedre ivareta sine interesser ved kjøp av varer.